Alle mobile borerigger skal ha vern* mot bevegelige deler. «Bare» nødstoppsnor er ikke akseptabelt, selv om det står veilederen tilsynet selv var med på å lage. Det framgår av et nytt vedtak i Direktoratet for Arbeidstilsynet.
For noen år siden gikk diskusjonene friskt i anleggsbransjen. Fra og med 2015 ble nye borerigger levert med vern* på borestrengen, være seg i form av fysisk bur eller ulike former for elektronisk vern som stopper rotasjonen dersom folk kommer nær borestrengen.
Rigger før 2015
Diskusjonene dreide seg om borerigger fra før 2015, og om det var påkrevet med ettermontering av vern på disse eldre riggene eller ikke.
Leverandørbransjen og boreriggeiere mente kravet om vern kun gjaldt rigger produsert fra og med 2015, og henviste her til Maskinforskriften. Arbeidstilsynet tilbakeviste det: Alle borerigger skal ha vern mot bevegelige deler. Uansett alder, så lenge det er praktisk mulig. Her henviste Arbeidstilsynet til en helt annen forskrift, nemlig Forskrift om utførelse av arbeid.
Representanter for leverandørene, arbeidstakere og arbeidsgiverne satte i gang med en prosess for å finne ut av det. Etter mye om og men ble også Arbeidstilsynet med i prosessen.
Vern på borerigg
*Vern = Vern mot bevegelige deler.
Fysisk fast bur, bur som kan åpnes eller elektronisk sensorbasert løsning som sikrer mot berøring.
For borerigger med åpningsbart bur (forrigling) eller sensorer skal boreriggen kunne opereres i såkalt begrenset modus. Det betyr at når vernet er åpent eller sensorer koblet fra, skal det kun være mulig å kjøre rotasjon og mating med betjeningsinnretninger som krever permanent betjening.
Enige om veileder i 2018
Høsten 2018 ble det fra denne arbeidsgruppen publisert en veileder de alle var enige om. I den står det en hel del. Viktigst i denne sammenhengen er det at veilederen slår fast at bur eller annet vern ikke nødvendigvis må finnes på alle rigger.
Den gode, gamle nødstoppsnora kan være tilstrekkelig. Da skal et par betingelser samtidig være oppfylt:
- Skriftlig dokumentert at ettermontering av vern* ikke er praktisk mulig på den aktuelle riggen.
- Skriftlige og opplærte ekstra sikkerhetsrutiner for operatører av den aktuelle riggen.
Parallelt med den prosessen har flere eiere av borerigger fått pålegg av Arbeidstilsynet om ettermontering av vern på borerigger eldre enn fra 2015.
Avgjort klage på pålegg
En av disse sakene er nå i vinter avgjort ved at Direktoratet for Arbeidstilsynet har avgjort en klagesak fra eieren av boreriggen. Her blir Arbeidstilsynets pålegg opprettholdt, der eieren av en brønnborerigg pålegges å ettermontere vern.
Saken starte med at Arbeidstilsynet lokalt gjennomførte et tilsyn i april 2018. Tilsynet ble gjennomført etter en arbeidsulykke hvor en av virksomhetens arbeidstakere fikk alvorlige klemskader ved håndtering av rør i forbindelse med brønnboring.
Det ble under tilsynet i tillegg avdekket at boreriggen – en Qmatec 407 TS – ikke hadde vern mot bevegelige deler. Det manglende vernet var ikke årsak til arbeidsulykken.
Arbeidstilsynet lokalt fattet i september 2018 et vedtak med pålegg om ettermontering av vern mot bevegelige deler på boreriggen.
Direktoratet henviser i sin avgjørelse til veilederen, der det blant annet heter at «Fastmontert bur, radiovern eller infrarød sensor er å betrakte som best egnet vern på borerigger produsert før 2015.».
Nødstoppsnorer er ikke vern
Det bemerkes at nødstoppsnor ikke er å betrakte som vern, da det ikke beskytter mot å komme i kontakt med bevegelige deler. Nødstoppsnorer skal kun benyttes i de tilfeller det ikke er praktisk mulig å ettermontere vern som hindrer adgang til faresonen.
Direktoratet viser til at det er opp til arbeidsgiver å vurdere hvilken type vern som skal etableres.
Produsenten i den aktuelle klagesaken har opplyst at det er mulig å bygge om til elektronisk sikkerhetsbur. I så fall må hele radio- og kontrollsystemet byttes ut, til en kostnad på ca. 350 000 kroner.
– Etablering av et slikt vern innebærer en nokså stor kostnad. Likevel er direktoratet av den oppfatning at fordelene man oppnår ved å etablere vern oppveier for kostnaden, skriver Direktoratet for Arbeidstilsynet i avgjørelsen.
Hva med veilederen?
– I veilederen framgår det at nødstoppsnor er akseptert som alternativ til fysisk eller elektronisk vern, hvis det i tillegg er iverksatt ekstra sikkerhetstiltak. Hvorfor anser Arbeidstilsynet at betingelsene i veilederen ikke er oppfylt i dette tilfellet?
F.v. Bjørn Lerstad, Tore Jeppe Sørhaug og Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet. (Foto: Jørn Søderholm)
– Veilederen uttaler at nødstoppsnor kun skal benyttes dersom det ikke er praktisk mulig å ettermontere vern. Nødstoppsnor er ikke å betrakte som vern, da det ikke beskytter mot å komme i kontakt med bevegelige deler. I de tilfellene der det ikke er praktisk mulig å ettermontere vern som hindrer adgang til faresonen, og man benytter nødstoppsnorer, skal det i tillegg iverksettes tiltak som hindrer personer å komme i kontakt med roterende deler. For eksempel ved å utarbeide egne rutiner for bruk av denne type rigg, sier Tore Jeppe Sørhaug.
Han er seksjonsleder i Avdeling for arbeidsmiljøfag og regelverk i Arbeidstilsynet.
I denne saken hadde produsenten opplyst til Arbeidstilsynet det er mulig å etablere vern mot bevegelige deler i form av et elektronisk sikkerhetsbur.
Ta riggen ut av bruk
– Dette vil ha en kostnad på ca 350 000 kroner. For noen rigger kan konsekvensene være at det ikke er lønnsomt å forbedre sikkerheten. Riggene må i så fall tas ut av bruk. Dette er det opp til virksomheten å avgjøre, sier Sørhaug.
Hovedregelen er at bur, radiovern eller infrarød sensor er best egnet som vern på borerigger produsert før 2015. Det skal vurderes før nødstoppsnorer.
– Innebærer vedtaket i denne saken en innskjerping av Arbeidstilsynets holdning og praksis ift vern på borerigg?
– Nei. Det er tvert imot i tråd med Arbeidstilsynets holdning og praksis når det gjelder vern på borerigg. Borerigger kan være livsfarlige. Det er viktig at de er installert med rett type vern, og at de brukes slik de skal. Nødstoppsnor skal kun benyttes dersom det ikke er praktisk mulig å ettermontere vern som hindrer adgang til faresonen. Klageavgjørelsen er ikke en innskjerping. Den bare tydeliggjør plikten til å installere vern, sier han.
Har ikke tall
Arbeidstilsynet har ikke egne kontrollpunkt som kontrollerer vern mot bevegelige deler på borerigg. Derfor har etaten har ikke mulighet til å ta ut eksakte tall for hvor ofte den kontrollerer dette og hvor mange pålegg som er gitt.
De tallene man kan hente ut ikke er begrenset til borerigger, men omfatter også ting som verneskjermer og spaltekniver på sager, samt vernesystemer på andre typer maskiner.
Arbeidstilsynet kan dermed ikke tallfeste dette uten at det må gjøres manuelle gjennomganger av alle aktuelle tilsynssaker.
Sørhaug bekrefter imidlertid at Arbeidstilsynet har gitt – og fortsetter å gi – pålegg ved manglende vern mot bevegelige deler når etaten kontrollerer borerigger.
– Hva mener Arbeidstilsynet er gode eksempler på ettermontering av vern på eksisterende borerigger?
Bur, radiovern og sensorer
– Vi vet at det er installert vern slik som bur, radiovern og sensorer på eldre borerigger. Vi har også fått tilbakemelding om at eldre rigger er tatt ut av bruk og skrotet, sier han.
Arbeidstilsynet understreker budskapet ytterligere med en pressemelding nå i vår.
Her framgår det at etaten i en prinsipiell avgjørelse har besluttet at mobile borerigger skal utstyres med vern mot alle bevegelige og roterende deler som utgjør en risiko for skade på liv og helse ved berøring.
Avgjørelsen gjelder mobile borerigger brukt over jord, til fjellboring og brønnboring.
– Borerigger kan være livsfarlige. Det er derfor viktig at de er installert med rett type vern, og at de brukes slik de skal. For eksempel skal nødstoppsnor kun benyttes dersom det ikke er praktisk mulig å ettermontere vern som hindrer adgang til faresonen, sier Tore Jeppe Sørhaug i pressemeldingen.
Den prinsipielle avgjørelsen det henvises til er fra 2017, og tydeliggjør plikten til å installere vern.
Fatal ulykke
– En fatal ulykke tidligere i år aktualiserer behovet for at Arbeidstilsynet gjentar kravene som gjelder både for gamle og nye borerigger. Ulykken skjedde i forbindelse med bruk av mobil borerigg til fjellsikring, og en arbeidstaker mistet livet, skriver Arbeidstilsynet i pressemeldingen.
Borerigger produsert fra og med 2015 skal fra produsentens side være utstyrt med vern for å hindre berøring av bevegelige og roterende deler som utgjør en risiko for skade på liv og helse ved berøring.
Vern* for å hindre berøring av roterende borestang kan være fast, bevegelig med forrigling eller bestående av sensorer.
Dette kravet, basert på den prinsipielle avgjørelsen fra 2017, gjelder også for mobile borerigger produsert før 2015 når de blir utstyrt med bevegelig vern med forrigling eller vern basert på sensorer.
Eieren av boreriggen som har fått pålegget ønsker ikke å stå frem eller uttale seg i saken.
MEF: – Arbeidstilsynet ser bort fra veilederen
Frode Andersen i MEF mener Arbeidstilsynet ser bort fra sentrale punkter i veilederen tilsynet selv var med på å utarbeide.
– Arbeidet med veilederen viste tydelig at det var en utfordringer med ettermontering av vern på enkelte riggtyper, på grunn av riggenes konstruksjon og virkemåte. Det ble tidlig en diskusjon om en borerigg ble endret eller ikke med bygging av vern. Fra bransjens side la vi spesielt vekt på selve bruken av utstyret kunne bli endret, sier Andersen.
En maskins bruksanvisning skal vise hvordan maskiner skal brukes på en sikker måte. Denne blir gitt av produsenten eller leverandøren av maskinen. I etterkant har arbeidstilsynet uttalt at montering av vern ikke endrer bruken av riggen, og dermed godkjenningen av den.
– Dette er mange i bransjen uenig i, sier han.
Sikkerheten er viktigst
Frode Andersen understreker at sikkerheten ved bruk av maskiner er det aller viktigste for MEF og medlemmene.
Sikkerheten på rigger produsert før 2015 skal ikke reduseres.
Frode Andersen i MEF. (Foto: Jørn Søderholm)
I praktiseringen av dette forholder MEF seg til veilederen som partene i arbeidslivet og Arbeidstilsynet utarbeidet sammen.
Den mener Andersen at Arbeidstilsynet nå ser bort fra. Rigger fra før 2015 får pålegg om ettermontering av vern, men det er få eller ingen konkrete krav knyttet til hvordan disse vernene skal utformes.
MEF stiller et stort spørsmålstegn ved at gjeldende regler i prinsippet gir enhver riggeier og arbeidsgiver anledning til å bygge vernet selv. Det kreves ingen spesiell godkjenning eller tillatelse fra hverken myndighet eller leverandør.
Nødstoppsnor gir samme sikkerhet
– Det ble diskutert under arbeidet. Det var i den sammenheng at partene sammen med Arbeidstilsynet kom frem til at riktig plasserte nødstoppsnorer kunne gi tilsvarende sikkerhet på enkelte riggtyper, sier Andersen.
– Veilederen sier at nødstoppsnor er tilstrekkelig – hvis det ikke er praktisk mulig med annet vern. Her sier Arbeidstilsynet at det er praktisk mulig i den aktuelle saken. Det bare koster mye penger. Er den formuleringen i veilederen i praksis verdiløs med den tolkningen Arbeidstilsynet nå gjør?
– Ja. Dersom det knyttes kun opp mot økonomi er den dessverre det. Men meningen med veilederen var å bedre sikkerheten på de riggene som er i drift i dag, sier Frode Andersen.
Han bekrefter at flere medlemsbedrifter har valgt å fase ut rigger fra før 2015 fra sin produksjon. Men maskinene er ikke tatt ut av det norske markedet, som Arbeidstilsynet hevder.
Henviser fortsatt til veilederen
– Hvordan bør eiere av borerigger uten vern nå forholde seg?
– Det er et vanskelig spørsmål å svare på etter de siste hendelser. I våre svar til våre medlemmer har vi henvist til veilederen og bedt dem gjøre de vurderingene som den viser til. Vi har også henvist riggeiere til leverandører av vern. Andre har bygget vern selv. Noen har fått lukket saker med å ettermontere ekstra nødstoppsnorer, plassert i henhold til veilederen og i kombinasjon med andre dokumenterte tiltak. Direktoratet for Arbeidstilsynet har nå gjort et vedtak i forhold til denne klagen. Vil vi fortsette å vise til veilederen. Dersom arbeidstilsynet mener at veilederen er feil bør de kalle inn partene for videre arbeid med dette, sier Frode Andersen i MEF.