Arbeidet i Bergåstunnelen på E6 Helgeland starter opp igjen etter påske. Jobben vil ta tid og koste mye penger.
Like før jul i 2022 ble alt arbeid i Bergåstunnelen sør i Nordland satt på vent. 600 meter inne i tunnelen oppdaget tunneldriverne at de hadde sprengt seg inn i det som på fagspråket heter løsmasser.
Les også: Komplekst og viktig E6-prosjekt på Helgeland
– Det de har truffet på er flere tusen år gammel morenemasse som er svært hard. Massene er trolig komprimert av tykke islag under minst en istid, kanskje to, sier prosjektleder for E6 Helgeland, Bård Nyland, i en pressemelding fra Statens vegvesen.
Ikke fjell
Før tunnelen ble påbegynt ble det utført grunnundersøkelser av området i flere omganger. Tolkingen av undersøkelsene tilsa at det ville være fjell av dårlig kvalitet i denne delen av tunnelen. Men selv om massene er så harde at de kan forveksles med dårlig fjell når det bores i dem, har de ikke fjellets styrke. Av hensyn til arbeidernes sikkerhet, må denne delen av tunnelen derfor drives forsiktig med høy grad av sikring.
Kjerneboring i tunnelens lengderetning viser at sonen med løsmasser er omlag 68 meter lang. (Foto: Statens vegvesen)
Lang og tørr
Nå er problemområdet kartlagt på nytt. Blant annet med nye grunnboringer ute fra terreng, og ved kjerneboring i lengderetningen inne i tunnelen. Sonen med løse masser anslås å være 68 meter langt. Massen ser også ut til å være helt tørr uten inntrenging av vann.
– Vi er sammen med entreprenøren, LNS AS, nå enige om metoden for hvordan vi skal bygge oss igjennom denne delen av tunnelen, forteller Nyland.
Prøveboring: Under prøveboring fant geologene seks soner med fjell av dårlig kvalitet. Men den tredje sonen, 600 meter inn i fjellet, bar på en uventet overraskelse. (Illustrasjon: Statens vegvesen)
Kjent metode
Under driving må først det som skal bli taket i tunnelen forsterkes med lange stålrør. De bores og støypes inn i lengderetningen for å armere løsmassene. I en litt mindre profil, under buen av stålrør, tas det først ut en halvmåne som blir buen i tunneltaket. Deretter fjernes løsmassen i nedre del av tunnelen bit for bit. Til slutt sikres den nye biten av tunnelen med betong før prosedyren gjentas. En liknende metode ble benyttet i Jobergtunnelen på rv. 13 i Hardanger. Tunnelen åpnet i 2017 og ca. 100 meter av den er bygget i løse masser.
Grunnboring: Det er tatt nye prøver av sonen med løse masser. (Foto: Statens vegvesen)
Tid og penger
Metoden som er valgt sikrer arbeiderne godt. Full utstøpning av sonen vil også gi en sikker tunnel når den står ferdig. Men dette er tidkrevende og vil påføre prosjektet en betydelig merkostnad.
– Økonomisk er det for tidlig å angi dette mer presist. En omtrentlig beregning får vi først når vi ser hvor mye tid det tar å drive på denne måten. Vi vet heller ikke hvor mye dette vil forsinke tunnelen og når den kan forventes å stå ferdig, sier Nyland.
Nå jobber entreprenør og innleid ekspertise videre med detaljplanleggingen for drivingen og for den permanente sikringen av dette området i tunnelen.