Mens andre offentlige byggherrer har dratt i håndbrekket, holder Statens vegvesen hjulene i gang i anleggsbransjen.
Statens vegvesen har ikke stanset noen anbudskonkurranser om større vegprosjekt etter at krigen i Ukraina førte til økte priser i anleggsbransjen. Veivesenet skal ut med seks veiprosjekter over en milliard kroner fram til nyttår. 21 veiprosjekter ligger mellom 100 millioner og en milliard kroner. Det skriver Statens vegvesen i en pressemelding.
Nylig signerte utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik to riksveikontrakter.
- Ny riksvei 509 i Sola kommune, hvor den lokale entreprenøren Bjelland skal bygge 2,1 kilometer med firefeltsvei i tillegg til gang- og sykkelveier til en pris på 391 millioner kroner.
- Ny riksvei 3 mellom Kvikne og Tynset i Østerdalen med ny Tunna bru og tre kilometer ny vei. Kontrakten med entreprenøren Johs. Sylteren har en verdi på 183,55 millioner kroner.
Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen har ambisjoner om å fortsette å signere flere nye utbyggingskontrakter i 2022. – God dialog med entreprenørene fjerner mye usikkerhet og sikrer oss gode priser, sier Davik. (Foto: Statens vegvesen)
Krig og pandemi
Det er stor usikkerhet i anleggsmarkedet etter to og et halvt år med pandemi og situasjonen i Ukraina. Krigen påvirker prisene på drivstoff og strøm. Utrolighetene har også gitt kraftig økning på viktige råvarer som betong og stål. Prisene på asfalt og sprengstoff har også gått i været. Det gjør det mer krevende når entreprenørene skal regne på nye oppdrag. Noen vegrer seg for å levere tilbud, mens andre øker prisene.
Veivesenet følger utviklingen tett og har god dialog med markedet. Veivesenet velger entreprenører etter flere runder med forhandlinger og dialog underveis.
– Slik får vi fjernet mest mulig usikkerhet før entreprenørene kan legge inn endelig pris. Det gjør at prisene og kvaliteten på tilbudene entreprenørene til slutt leverer holder god kvalitet, sier utbyggingsdirektør Davik i pressemeldingen.
God konkurranse
Vegvesenet har signert flere utbyggingskontrakter i 2022. På de fleste kontraktene har konkurransen vært meget god. Sju entreprenører meldte seg for å bygge den første av de store tunnelkontraktene på E39 Rogfast før jul. I april meldte seks entreprenører seg på konkurransen om den neste store tunnelkontrakten.
Davik mener veivesenet har valgt en måte å velge ut entreprenører, som også er robust når markedet er i endring.
– Vår metode reduserer risikoen for entreprenøren. Det gir lavere priser, samtidig som vi kan velge de beste løsningene for veien som skal bygges, sier Davik.
Så langt har tilbudene holdt seg innenfor kostnadsrammen. Forhandlinger med entreprenørene og fokus på å gjøre veiprosjektene så kostnadseffektive som mulig, har holdt prisene på et akseptabelt nivå.
– Konkurransen i markedet er meget god. Vi fortsetter derfor å lyse ut våre veiprosjekter som planlagt, sier Davik.
Han understreker at hvis prisene øker for mye, og veivesenet må be om mer penger for å gjennomføre prosjektene, vil det betyr forsinkelser og i verste fall full stopp.
Fire tunnelprosjekter
Likevel er utbyggingsdirektøren optimistisk for kommende store prosjekter. Veivesenet har prioritert 20 veiprosjekter for de neste seks årene. Fire veiprosjekter vurderes som helt klare for oppstart.
- E134 Oslofjordforbindelsen (Viken), 5,83 mrd. kr
- E134 Røldal – Seljestad (Vestland), 3,34 mrd. kr
- E6 Megården – Mørsvikbotn (Nordland), 10,27 mrd. kr
- E16 Hylland – Slæen (Vestland), 1,64 mrd. kr
Saken ligger til behandling i Samferdselsdepartementet. Dette er alle strekninger som i stor grad er tunnelprosjekter.
– Det gjør at prisøkning på stål og betong i mindre grad vil øke prisene på de fire gryteferdige prosjektene, sier Davik.