Miljø sto i fokus da Bane NOR, Statens vegvesen og Nye Veier arrangerte bransjedag i Oslo i mai. Over 200 deltagere fikk høre hva de store byggherrene hadde å si om temaet.
Statssekretær Tommy Skjervold, som var første innleder, la ikke skjul på at klimatiltak koster penger.
– Vi har sett en massiv prioritet av samferdselssektoren fra denne regjeringens side. Samferdselsbudsjettet øker for hvert år, og har økt med totalt 75 prosent siden vi kom i regjering. Ulempen med all aktiviteten er at det gir utslipp. Det jobbes nå i alle ledd for å få ned disse utslippene, og denne bransjen har vist et stort engasjement i så måte, sa statssekretæren.
– Vi ser at utslippene fra kjøretøyene går ned, og det som gjenstår da er produksjonen; altså hvordan vi jobber ute på anleggsplassen. Det gjelder å ta i bruk miljøvennlige løsninger tidlig, fordi det vil bli etterspurt fremover. Det koster litt i starten, men det vil være lønnsomt i det lange løp, sa han.
LØNNER SEG: Miljøvennlige løsninger koster litt i starten, men vil være lønnsomt i det lange løp, sa statssekretær Tommy Skjervold. Her foran grafen som viser hvordan samferdselsbudsjettet har økt år for år. (Foto: Runar F. Daler).
Må inn tidlig i planfasen
Ingrid Dahl Hovland, administrerende direktør i Nye Veier, presiserte at klimatiltak må implementeres helt fra begynnelsen av et prosjekt.
– Vi ser at det gjerne er diesel det fokuseres på, men det er så mange andre ting i tillegg i en anleggsperiode som er med å drive opp klimagassregnskapet. Ikke minst stål, betong, asfalt og masseflytting. Det å ha et godt grep om og forstå hva som er de tunge driverne i anleggsperioden er viktig, sa hun.
– Det er viktig for oss i Nye Veier å ha med entreprenøren allerede i reguleringsfasen, slik at vi klarer å ta ut det potensialet som er på klimagassreduksjon allerede i planfasen. Og det som er bra for klima det er bra for kostnader, slo hun fast.
Klimakrav i konkurransegrunnlag og kontrakter – KraKK
– Det går i positiv retning. Biodrivstoff har gjort at vi har fått bukt med økte CO2-utslipp. Salget av bensin og diesel gikk ned med to prosent fra 2017 til 2018, noe som er en positiv trend. Samtidig gikk salget av anleggsdiesel opp med 8,4 prosent, som ikke er så bra. Men ser vi på tallene fra mars 2019 sammenlignet med samme periode i 2018, så har det vært en nedgang i salget av både bensin, diesel og anleggsdiesel, noe igjen er en positiv trend, fortalte Jane Bordal, direktør for veiavdelingen i Statens vegvesen.
– Granavolden-erklæringen (den siste regjeringserklæringen, journ. anm.) sier at utslippene fra transporten skal halveres innen 2030 i forhold 2005-nivået. Også i NTP 2018-2029 stilles det store krav til å få ned utslippene fra bilparken. Men lavutslipp handler jo ikke bare om utslipp fra kjøretøy. Det handler også om hva slags anleggsplasser vi skal ha, hva slags byggematerialer vi skal bruke, hvor mye materialer som brukes på anleggene våre og hvordan vi skal ta ned utslippene på de materialene som faktisk brukes.
– Vi i Vegvesenet har i noen år hatt et prosjekt vi har kalt KraKK, eller klimakrav i konkurransegrunnlag og kontrakter. Det er viktig å være trygg på at de tiltakene vi setter i gang er gode og at vi kan måle at de faktisk blir gjennomført. Derfor har vi innført krav om miljødeklarasjon for betong, armering og asfalt i kontraktene. Det jobbes med å utvikle en bonusordning for materialer, og et system for klimabudsjett og klimaregnskap inngår i uttestingen, sa hun.
MILJØ PÅ ANLEGGSPLASSEN: – Lavutslipp handler ikke bare om utslipp fra kjøretøy, sa Jane Bordal, direktør for veiavdelingen i Statens vegvesen. (Foto: Runar F. Daler).
Tomgangskampanje og klimagruppe
Etter foredragene fulgte en interessant paneldebatt. Foruten de tre store statlige byggherrene Bane NOR, Statens vegvesen og Nye Veier, var AF Gruppen og Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representert.
– Man trenger ikke gjøre klima- og miljøarbeid så komplisert. Vi i MEF har lansert en tomgangskampanje (se side 8-9), som handler om å kjøre minst mulig på tomgang, om å kjøre smart og produsere smart. Dette skjønner entreprenørene at er kostnadsbesparende. Det går rett på bunnlinja. Klima er i det hele tatt veldig aktuelt for våre medlemmer. Stadig flere forstår at det er lønnsomt å jobbe med dette, sa sjeføkonom i MEF, Stein Gunnes.
– Alle skjønner også at kontraktene etter hvert vil ha tydelige miljøkrav. Derfor må vi være tidlig ute og forberede entreprenørene på at dette kommer. Det er grunnen til at vi har opprettet en klimagruppe i MEF, for da kan de gå foran med et godt eksempel overfor de andre. Vi tror dette vil være en konkurransefaktor, sa han.