Trodde du sort asfalt vinteren gjennom var forbeholdt de store veiene på Østlandet? Langt ifra. Så langt nord som i Bodø kjører Vegvesenet såkalt barveistrategi – med suksess.
– På riksvei 80 og fylkesvei 834, mellom Tverrlandet og Løpsmark, kjører vi barveistrategi. Det er det eneste stedet i hele region Nord dette gjøres. Så vidt meg bekjent gjøres det ikke like langt nord i Sverige heller, så det er meget mulig verdens nordligste, sier Roald Birkeli i Statens vegvesen til Anleggsmaskinen. Det er for øvrig Mesta som for tiden har driftskontrakten i Bodø, en femårskontrakt som går fram til 2020.
Fremkommelighet
Barveistrategi betyr at veien skal være bar – altså sort asfalt – innen en gitt tid etter snøfall. Denne tidsfristen varierer utfra hvilken kategori vinterdriftsklasse veistrekningen befinner seg i.
– I vårt tilfelle har vi den nest høyeste vinterdriftsklassen, som betyr at to tredjedeler av veien skal være helt bar innen to og en halv time etter snøfall, forklarer Birkeli.
Roald Birkeli i Statens vegvesen forteller at Bodø er det eneste stedet i hele region Nord der det er barveistrategi, og han kjenner heller ikke til noe tilsvarende like langt nord i Sverige. (Foto: Runar F. Daler).
– På grunn av stadig mer trafikk, samtidig som kravene til fremkommelighet økte, bestemte vi oss i 2006 for å gå over til barveistrategi. Det handler om trafikkmengde. På denne aktuelle strekningen er det mellom 8000 og 29000 ÅDT (årsdøgntrafikk/daglig trafikkmengde journ.anm.). Vi fant ut at normale strømidler ikke lenger var godt nok for å holde friksjonen og fremkommelighet på det nivået som man ønsket, forteller han.
Saltlake
Skal man opprettholde bar vei gjennom vinteren kommer man ikke utenom salt.
– Det vi bruker mest er saltlake. Snør det mye, brukes også noe tørrsalt, men i hovedsak bruker vi saltlake. Det ideelle forholdet i en saltlake er 23 prosent salt og resten vann. I hele vårt kontraktsområde, som er adskillig større enn kun denne barveistrekningen, bruker vi totalt ca. 2500 tonn salt per år, hvis vi tar med både tørrsalt og saltlake, sier Birkeli.
– Det har jo vært en del motstand mot saltlake, og mye av motstanden bygger på at man ikke ser hvorfor det benyttes. Det hevdes også at dette gjøres for å spare penger. Sannheten er at det faktisk er betydelig dyrere enn tradisjonelle metoder, fordi det krever så mye mer brøyting. Dette handler til syvende og sist om trafikksikkerhet og fremkommelighet. Og de fleste er jo fornøyde med at de kommer seg trygt frem.
Sandpapir
Sand blir også brukt i ulike varianter i Bodø-området, men da først og fremst der det ikke er barveistrategi.
– Bruken av fastsand har økt mye de siste årene. Fastsand er en blanding av sand og kokende vann, som gjør at sanda tiner seg ned i isen og fryser fast igjen, nesten som sandpapir. Det blir liggende på veien mye lenger enn tørrsand, og man oppnår veldig høy friksjon, forklarer Birkeli.
– Dette har blitt en anerkjent metode, særlig i indre strøk, der det er stabil kald temperatur om vinteren. Fastsand egner seg imidlertid best der det er liten til middels trafikk. Vår tommelfingerregel er at når man har en ÅDT på over 4000 så vil sandlaget slites av for raskt. Men der det er lite trafikk så er det en meget god metode, avslutter Birkeli.