Statens vegvesen har ikke hatt gode nok rutiner og styrker nå rutinene for å overvåke bruer som har fundamenter i vann, og vil være mer oppmerksom på erosjon. Dette kommer som et resultat etter granskningen av hvorfor Badderen bru på E6 i Nord-Troms kollapset.
Den foreløpige årsaksanalysen var klar i begynnelsen av juli, og konkluderte med at endring i strømforholdene og økt erosjon etter vårflommen i 2021 var viktige årsaker til at brua var nær ved å knekke, skriver Statens vegvesen i en melding.
Nå er hele granskningsrapporten ferdig. Undersøkelser utover høsten skal underbygge og utdype konklusjonene fra i sommer. I tillegg har Statens vegvesens gått nærmere gjennom de bakenforliggende årsakene til hendelsen i Badderen.
I gang med tiltak
Det er en intern faggruppe i Statens vegvesen som har laget analysen, som omfatter læringspunkter og forslag til tiltak.
– Når en bru på E6 kan kollapse slik det skjedde i Badderen, er det åpenbart at Statens vegvesen ikke har hatt gode nok rutiner. Derfor er vi allerede i gang med tiltak som kan redusere risikoen for lignende hendelser i framtida, sier divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen.
Utfordringene med erosjon skal få større oppmerksomhet, både når nye bruer bygges og i oppfølgingen av dagens bruer. I tillegg skal Statens vegvesen lage bedre systemer for å observere endringer i vassdrag nær bruer og ved flomsituasjoner.
Ekstra inspeksjoner i høst har blant annet ført til ekstra vedlikehold av Tørrfossen bru på E6 i Alta, hvor det er registrert store erosjonsskader.
Les også: Setter inn midlertidig bru på E6 i Nord-Troms
Fundament i sjø
Flere hundre riksveibruer har mer enn ett spenn og pilarer eller søyler som har fundamenter i vann. Slike bruer krever tettere oppfølging i forhold til flom, strøm og erosjon, ifølge etaten.
Det er stor forskjell mellom kravene til dimensjonering av bruer som ble bygd på 1980-tallet og dagens krav, som skal ta høyde for 200-årsflom. Klimaendringene skal også utsette bruene for større påkjenninger.
Badderen bru var fundamentert med såle direkte på løsmasser. Dette skal i seg selv ikke være et problem, men tilgjengelige data fra byggingen av Badderen bru skal tyde på at påvirkningen fra flom ble undervurdert, og dermed også behovet for å sikre pilarer og brukar mot erosjon.
– Vi har en aldrende brumasse og mange bruer som ikke er konstruert på en optimal måte. Det betyr at vi har behov for flere tilpassede inspeksjoner, kontroller og vedlikeholdstiltak. Erfaringene fra Badderen viser at vi ikke har vært tilstrekkelig bevisste på dette, sier Bjørn Laksforsmo.
Grundigere undersøkelser
Statens vegvesen har satt i gang grundigere undersøkelser av alle riksveibruer som krysser elver og innsjøer i flere spenn. Flere bruer undersøkes ved hjelp av undervannskamera og båt.
Statens vegvesen jobber også med å digitalisere alle opplysninger om den enkelte bru, slik at disse skal være lett tilgjengelige.
I Nord-Norge er det 81 flerspennsbruer som krysser elv eller innsjø, hvorav 47 har behov for nærmere undersøkelser. Så langt er 34 bruer inspisert fysisk, mens 13 skal undersøkes til våren.
Tilsvarende undersøkelser er i gang over hele landet, og hele kartleggingen skal være ferdig i løpet av 2023.
Ny Badderen bru
Da Badderen bru kollapset 31. mai i år ble E6 stengt, og eneste veiforbindelse mellom Finnmark og resten av landet var en opptil 690 kilometer lang omkjøring via Finland.
Etter en uke var midlertidig bru montert, og den vil være i drift fram til ny, permanent bru er på plass.
Arbeidet med detaljregulering og prosjektering av ny bru over Badderen er i gang. Etter planen starter byggingen i 2024, og brua forventes ferdig i 2025. Den skadde brua skal rives.
Sammensatte årsaker
Statens vegvesens årsaksanalyse om Badderen bru skal peke på flere grunner til brua brøt sammen. Brua skal ha vært utsatt for påkjenninger i lengre tid, og skal ha vært gjort flere tiltak på grunn av erosjon, blant annet i 2009.
Siden brua ble bygd i 1986, har elvebunnen sunket med to meter, hvorav mer enn halvparten skal ha skjedd i løpet av de siste par årene.
Den gamle brua fra 1947 ble tatt av vårflommen i 2021. Det var også fare for at flommen skulle ta brua fra 1986, og det ble satt i gang hastetiltak som hindret at vannmassene tok med seg brua. Flomskader og fjerninga av den gamle brua ser ut til å ha endret strømningsforholdene i elva, og belastningen på pilaren økte.
I oktober 2021 startet arbeidet med å rive restene av den gamle brua og plastre elvebredden, men av forskjellige årsaker ble ikke arbeidet fullført. Planen var å fullføre dette høsten 2022. (Kilde: Statens vegvesen)