Lave skuldre hos TT Anlegg

– TT anlegg har en egen evne til å gjøre lærlingene trygge. Det er en god og avslappet tone i bedriften og lærlingene er komfortable. Vi merker at skuldrene senkes når de kommer hit. Det sier opplæringskonsulent Ivar Helge Andersen i OKAB.

TT Anlegg er Sørlandet største maskinentreprenør. Med rundt 25 lærlinger i systemet til enhver tid, er det kanskje ikke så rart at bedriften har fokus på opplæring. Skal vi tro Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB), er TT Anlegg likevel noe helt for seg selv når det gjelder arbeidet med lærlingene.

– TT Anlegg er spesielt gode på dette. De har mange flinke folk, og de er virkelig på «hugget» når det gjelder opplæring. De har et meget godt system for lærlingene, som gjør at de fanger opp hva det enn måtte være av utfordringer eller hindringer på veien. Alt blir kartlagt, hver stein blir snudd og bedriften spør seg hele tiden hva de kan gjøre for å få lærlingen gjennom læretida på best mulig måte. Hvis det unntaksvis ikke fungerer, blir lærlingen likevel fulgt opp videre med håp om at de kan fungere et annet sted. Lærlingene blir ikke sendt herfra uten at det er en plan B for dem, sier Ivar Helge Andersen bestemt.

Flinke folk og god bedriftskultur

– Hvorfor satses det på lærlinger i TT Anlegg?

– Det er egentlig tredelt. For det første er det en rekrutteringsstrategi for oss, for det andre er det et samfunnsansvar og for det tredje er det jo et krav om lærlinger i offentlige anbud. Det sier HR-ansvarlig i bedriften, Isabell Frodesen.

– For rekrutteringen er det selvfølgelig viktig med lærlinger. Vi er avhengige av å fylle på med medarbeidere, og det å ta inn lærlinger er den beste måten å gjøre det på. Det hender jo noen ansatte slutter eller går av med pensjon, og da må vi ha nye.

– I tillegg har vi vokst en god del, selv om det ikke har vært et mål i seg selv for oss, så dermed trenger vi stadig nye medarbeidere. Det går an å ta ferdig utlærte, men det begrenser seg litt. Det er uansett en fordel å ta inn lærlinger, for da kan vi lære dem opp og forme dem fra bunnen av, sier daglig leder Tom Eikså.

– Samtidig krever det at vi har flinke folk til å lære opp lærlingene. At vi har en god kultur her som smitter over på dem, skyter Frodesen inn.

Mentor Thomas Bentsen (stående) følger opp bl.a. anleggsmaskinførerlærling Marius Haraldstad (18). Marius har vært lærling hos TT Anlegg i et drøyt år, og skal ta fagbrevet neste sommer. Han trives veldig godt, og det aller morsomste er å kjøre gravemaskin. (Foto: Runar F. Daler).

– Alle får en sjanse

– TT Anlegg tar også inn en del lærlinger som ikke kommer rett fra skolen, men som kanskje har gått andre fagretninger, ikke har fungert i andre bedrifter eller har ulike utfordringer og ikke er helt «A4». Her får alle en sjanse, sier OKABs Andersen.

– Man kan jo bli en god fagarbeider selv om man har slitt litt i andre sammenhenger. Hvis jeg kommer med en lærling som ikke har fungert i en annen bedrift og som har mista læreplassen sin der, så tar de gjerne inn vedkommende til intervju. Her får de mulighet til å vise at de er interessert og at de duger. Bedriften strekker seg langt for å hjelpe dem, sier han.

– Så lenge de har vilje, energi og en drøm om at det er dette de vil, så behøver verken fysiske eller psykiske begrensninger være noen hindring, sier HR-ansvarlig Frodesen.

– Vi strekker oss «himla» langt, enten det er snakk om hjelpemiddelsentralen, NAV, ernæringsfysiologer, rushåndtering eller treningsopplegg. Det kan være så mangt. Hvis de virkelig vil, så finner vi stort sett en måte å hjelpe dem på. Det handler jo om mennesker. Kanskje er de i en sårbar periode i livet. Å bli fulgt opp i en slik situasjon kan være forskjellen på å få et godt yrkesliv eller falle utenfor. Vi skal i hvert fall sørge for at vi har gjort det vi har kunnet, slår hun fast.

Vilje og interesse

– Hva er de viktigste egenskapene dere ser etter når dere tar inn lærlinger?

– Det aller viktigste er at de har interesse for faget og en vilje og et ønske om å få det til. En optimal lærling er nok en som har vokst opp rundt maskiner og utstyr og er vant til å gjøre fysisk arbeid. Læretida blir gjerne lettere da, enn for en som har en helt teoretisk bakgrunn, sier Frodesen.

– Tradisjonelt sett har det vært sånn at de som er fra landet og har vokst opp på gård, er mer nevenyttige og har mer erfaring med maskiner enn de som har vokst opp i byen. Det har nok forandra seg litt de siste åra, for nå sitter jo så mange inne og spiller – enten de er fra byen eller bygda. Det er jo fint å kunne data, men det kan bli litt for mye av det gode for noen, humrer daglig leder Eikså.

– Det handler om interesse og muligheter – og mulighetene har tradisjonelt vært litt bedre på landet. De er gjerne også vant til å flytte på seg i større grad enn de fra byen, og er ikke fremmed for å kjøre langt for å komme seg på jobb. Men her er det selvsagt store individuelle forskjeller, sier han.

Ikke en drøss med lothepuser

– Det er ikke alle som passer inn det tradisjonelle skolesystemet, sier Tom Eikså.

– Noen er litt vel «kreative» og utålmodige, og ser ikke helt vitsen med skolen. Men når de kommer ut i det praktiske arbeidslivet, så blomstrer de opp. Samtidig er det ikke sikkert at en med kjempekarakterer fra skolen egner seg ute i jobb, sier han.

– Når det gjelder karakterer, er det fjellavdelingen vår som er mest opptatt av det. Der er det en fordel at man er litt god i data og matte, på grunn av beregningene de må gjøre blant annet i dataprogrammet BlastManager. Likeledes ser de også mest på gymkarakteren i den avdelingen, for der er det mye tungt, fysisk arbeid, sier Frodesen.

– Vi har nok generelt en forkjærlighet for dem det er litt tak i. Det er lettere å forme og få noe ut av en som kanskje vil litt mye, enn en som er fryktelig beskjeden og tafatt og kanskje ikke vet hva han vil. Så vi liker dem det er litt «krutt» i, men vi er ikke ute etter en drøss med lothepuser her, altså, ler hun.

– Vi oppfordrer forresten også våre voksne ansatte til å ta fagbrev. Per i dag er faktisk fem av lærlingene våre voksenlærlinger.

Lærlingebrosjyre

– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye lærlinger og hvordan følges de opp?

– Vi har et felles oppstartsmøte etter ferien, hvor også OKAB er med. Lærlingene får da generell informasjon om bl.a. hvordan de skal oppføre seg, gjennomgang av HMS, lønns- og arbeidsbestemmelser med mer. Vi vet imidlertid av erfaring at de ofte ikke husker så veldig mye fra dette møtet. Derfor er vi nå i gang med å lage en egen lærlingveileder – en brosjyre i A5-format – som de kan lese gjennom i ro og mak. Kanskje vil også mor og far ta en titt på den, sier Frodesen.

– Når det gjelder videre oppfølging, har vi faddere – eller mentorer – i hver fagretning. Hver mentor følger da opp flere lærlinger, og avdekker hva som er bra eller hva det må jobbes mer med. Ikke alle egner seg til å være mentorer. De må kunne faget godt og de må være flinke med folk. De må være tydelige, men samtidig rolige og rause, sier hun.

– Mentorene våre har blitt mentorer nettopp fordi de synes det er gøy å være med og forme unge anleggsarbeidere. Det begynner ofte med at de på eget initiativ engasjerer seg og tar ansvar for å bistå lærlingene, og vi ser dermed at de egner seg til det, sier daglig leder Eikså.

Foto: Runar F. Daler

– Gøy å jobbe med lærlinger

En av TT Anleggs for tiden fire mentorer, er Thomas Bentsen (27), som har jobbet i TT Anlegg i ni år. Som tidligere maskinfører, følger han opp lærlingene i anleggsmaskinførerfaget og vei- og anleggsfaget.

– Det er gøy å jobbe med lærlinger. Det er kjekt for dem å ha én person å forholde seg til hvis det er noe – en de kan være trygge på. Kanskje har de spørsmål eller innspill de ikke vil spørre sjefen om. I tillegg passer jeg på at de dokumenterer i lærlingportalen alt de har vært gjennom, forteller Bentsen.

– Jeg har også hatt planer om å samle dem til noe sosialt utenom jobben, men det har vært litt vanskelig nå med koronasituasjonen. Jeg har tett samarbeid med HR-ansvarlig Isabell Frodesen, og også mye kontakt med Ivar Helge Andersen fra OKAB.

Alle behandles likt

– Hvordan blir lærlingene fulgt opp i denne bedriften, sett fra OKABs ståsted?

– De blir særdeles godt fulgt opp her. Bedriften har utrolig god oversikt over hvor lærlingene befinner seg i forhold til læreplanen, og hvilke tiltak eller justeringer som eventuelt må foretas. Alle utfordringer fanges opp tidlig, blir tatt raskt tak i og tiltak iverksettes umiddelbart. Dette skiller TT fra mange andre bedrifter, sier Andersen.

– Det er en god, avslappet tone i bedriften, og lærlingene er komfortable og trygge. På halvårssamtalene våre, som vi har sammen med HR-ansvarlig, mentor og lærlingen, er det som oftest knallgod stemning. Det er lave skuldre, og lærlingene gir uttrykk for at de trives. Det er også veldig lite hierarkisk her, og alle blir behandlet likt, enten man er leder eller lærling. Alle ansatte – også lærlingene – får lov til å bruke bedriftens verksted til å skru og mekke på private biler. Daglig leder er selv veldig motor- og bilinteressert og skrur og bygger på sine biler her. Mange i bransjen er jo bil- og motorinteresserte, og dette er nok også med på å gjøre lærlingene både komfortable og tilfredse.

Ikke ett negativt ord

– Hva sier lærlingene selv om hvordan de opplever å være lærling i denne bedriften?

– De trives veldig godt og de får god oppfølging. Jeg kan faktisk ikke huske å ha hørt ett eneste negativt ord fra noen lærlinger noen gang, på de fem årene jeg har vært her. Og det er ikke fordi de ikke tør å si ifra, for terskelen for det er lav, sier Andersen.

– Lærlingene er veldig åpne i møtene vi har med dem og bedriften, og det er rom for å komme med spørsmål både til bedriften og til oss i OKAB. Lærlingene blir behandlet med respekt og får kjapt svar hvis de lurer på noe. Mentorsystemet fungerer også meget bra, og mitt inntrykk er at lærlingene trives godt med det. Bedriften er i det hele tatt vanvittig flink til å følge opp lærlingene, ikke minst de med litt spesielle behov, som blir tatt på største alvor.