Fire lokale entreprenører – og vanligvis konkurrenter – samarbeider om anleggsarbeidene som legger til rette for utvinning av en av verdens største rutilforekomster ved Førdefjorden.
Historiske og geologiske tilfeldigheter skulle ha det til at det 300 meter høye Engebøfjellet ved Naustdal i Sunnfjord kommune inneholder Norges største forekomst av rutil. Kontinentaldrift og medfølgende kollisjoner, trykk og temperatur har gjennom millioner av år sørget for at det ettertraktede mineralet ligger lett tilgjengelig, nærmest oppe i dagen i Engebøfjellet.
Så spesielt er dette tilfellet, at man ikke kjenner til noen steder i hele verden med like ren forekomst av rutil. I tillegg er det en stor forekomst av granat i samme fjellet. Det er ikke uten grunn at det snakkes om et stort industrieventyr ved Førdefjorden. Men det skjer ikke uten protester. Prosjektet har nemlig vært omstridt. Det kommer vi tilbake til.
VERDIFULLT FJELL: Engebøfjellet inneholder store mengder av det ettertraktede mineralet rutil. Nå skal det utvinnes, og det er det første nye mineralprosjektet i Norge på 40 år. På bildet ser man det kommende området og bryggeanlegget, og man kan også skimte tunnelåpningen. Øverst til høyre ser man det kommende dagbruddet oppå fjellet. (Foto: Nordic Mining)
Lokale entreprenører
Aller først; hva er egentlig rutil? Rutil er et mineral som er kjemisk sammensatt av titan og oksygen, og brukes til å fremstille titandioksid, som er et hvitt pulver. Dette blir brukt som hvitt fargepigment i en rekke produkter, som maling, tannkrem og papir. Rutil brukes også til fremstilling av titanmetall og diverse titanforbindelser. Mineralet er utbredt i magmatiske og metamorfe (som i Engebøfjellet) bergarter, men finnes også anriket i sandavleiringer.
INNGANG: Tunnelen innover i fjellet skal bli 200 meter lang. Det skal etableres en 250 meter lang vertikal sjakt gjennom fjellet, og massene som skytes ut oppå fjellet skal tippes ned i sjakta, som ender opp inne i denne tunnelen. (Foto: Runar F. Daler)
Beregninger viser at det er rundt 380 millioner tonn malm i Engebøfjellet, som igjen består av rundt 15 millioner tonn rent rutil. Gruveselskapet Nordic Mining har fått tillatelse til å utvinne mineralene rutil og granat fra Engebøfjellet. Sunnfjord Industripartner AS (Sipa AS) er navnet på selskapet som har kontrakt på alt grunnarbeid i forbindelse med etableringen av selve gruvedriften. Sipa består hovedsakelig av de fire lokale entreprenørselskapene Magne Hafstad AS, H. Kvame AS, Entreprenørservice AS og Røyseth Maskin AS, og alle er direkte involvert i anleggsarbeidene.
LOKALE KREFTER: Sunnfjord Industripartner AS, som har kontrakt på alt grunnarbeid på prosjektet, består hovedsakelig av de fire lokale entreprenørselskapene Magne Hafstad AS, H. Kvame AS, Entreprenørservice AS og Røyseth Maskin AS. Her er Thomas Østerbø fra Entreprenørservice (t.v.) og Harald Kvame fra H. Kvame AS. (Foto: Runar F. Daler)
Første i verden
Anleggsmaskinen er på besøk ved foten av Engebøfjellet en fin januardag. På arbeidsbrakka møter vi Thomas Østerbø fra Entreprenørservice og Harald Kvame fra H. Kvame AS. De legger ikke skjul på at de er med på noe stort og spesielt, både i norsk og internasjonal sammenheng.
– Dette er det første nye mineralprosjektet i Norge på 40 år. Og det er faktisk aller første gang det skal tas ut rutil av fjell noe sted i verden. Vanligvis tas det nemlig ut fra sandforekomster, forteller Harald Kvame, som er styreleder i Sipa AS.
– De andre forekomstene rundt omkring i verden inneholder stort sett under en halv prosent rutil. Her i Engebøfjellet er det en rutilgrad på mellom fire og seks prosent, noe som er helt unikt, sier Thomas Østerbø, som er Sipas prosjektleder på Engebø.
– Internasjonalt er dette et lite mineralutvinningsprosjekt. Vi snakker om en total investering på 2,6 milliarder kroner, noe som tilsvarer en måneds omsetning i de store bruddene internasjonalt. Men Engebø-prosjektet er unikt med tanke på tilgjengelighet og renhet. Det er verdens beste titanprosjekt på alle mulige måter, sier han bestemt.
RIVING: I forkant er det et gammelt bygg som må rives for å gjøre plass til det kommende anlegget. Om ikke så altfor lenge skal bulkskipene legge til kai og fylles med verdifulle norske mineraler. (Foto: Runar F. Daler)
Masse masser
Utenfor brakka er anleggsmaskiner i aksjon, både nedover mot Førdefjorden, der bulkskipene etter hvert skal legge til kai, og oppover mot toppen av Engebøfjellet der utvinningen av mineralene snart skal igangsettes.
– Her nede kommer selve prosessanlegget, mens dagbruddet er oppå fjellet. Vi skal etablere en 250-meter lang vertikal sjakt gjennom fjellet. Massene som skytes ut der oppe skal lastes på dumpere og tippes ned i sjakta, som har en diameter på 4,5 meter. I bunnen, inne i fjellet, vil massene knuses og sendes på transportbånd til bygningene utenfor. Deretter skal massene siktes og sorteres og sendes til lagertankene, klare til å lastes på båt fra brygga. Veldig enkelt forklart, sier Østerbø.
RIGGER SEG TIL: Sipa AS benytter også flere andre underentreprenører på prosjektet. På det meste har det vært hele ni borerigger på området, fra seks lokale firmaer. (Foto: Runar F. Daler)
– Sipa har absolutt alt av anleggsarbeid på prosjektet. Hittil har vi etablert ca. 1,5 kilometer med driftsveier, og vi er omtrent 75 prosent ferdige med all veibyggingen på området. Vi har flytta 150 000 kubikkmeter morenemasser og skutt ut like mange kubikk med fast fjell. Det står igjen ca. 30 000-40 000 kubikk på prosessområdet og omtrent like mye i veitraseen, forteller han.
– Tunnelen innover i fjellet skal bli 200 meter lang, og vi har nå kommet ca. 50 meter. Det skal også bygges en 300 meter lang tunnel oppå fjellet, for å skåne naturen og landskapet. Totalt skal det sprenges ut ca. 50 000 kubikk i begge tunnelene, og det er Aurstad Tunnel AS som utfører tunnelarbeidene som en underentreprise.
I DOVREGUBBENS HALL: Totalt skal det sprenges ut ca. 50 000 kubikkmeter fjell i de to tunnelene på prosjektet. Det er Aurstad Tunnel AS som utfører den jobben. (Foto: Runar F. Daler)
Basert på tillit
Sipa AS benytter også flere andre underentreprenører på prosjektet. På det meste har det vært hele ni borerigger på området, fra seks lokale firmaer.
– Prosjektet engasjerer mye lokal arbeidskraft, og vi fire entreprenørene i Sipa er jo også lokale. Vi skjønte tidlig at dersom vil skulle klare en jobb av denne størrelsen og omfang, så måtte vi samarbeide. Sipa er imidlertid ikke et vanlig arbeidsfellesskap, men et selvstendig selskap. Vi har klart å finne en samarbeidsplattform der vi er fire entreprenører som vanligvis er konkurrenter, men som nå jobber sammen. Det fungerer meget bra, forteller Harald Kvame, som selv har tilbragt en god del timer i gravemaskin på prosjektet.
– Dette samarbeidet har vært basert på tillit fra første stund. Her har vi fokus på at vi ikke er konkurrenter, men tvert imot ett lag, som jobber for hverandre. Vi har opparbeidet et utrolig godt miljø her på tvers av de fire bedriftene, og det har virkelig blitt en koselig arbeidsplass. Vi hadde til og med felles julebord her. Det er ganske artig, sier Østerbø.
40 ÅR: – Planen er å begynne prøvedrift her i fjerde kvartal 2024, og i henhold til gjeldende reguleringsplan, planlegges det drift her i 40 år, sier prosjektleder Thomas Østerbø. (Foto: Runar F. Daler)
Lokalt industrieventyr
Når anleggsarbeidene er ferdige og produksjonen kommer i gang, vil det også komme lokalbefolkningen til gode i form av arbeidsplasser og økt aktivitet i nærområdet.
– Langsiktig lokal verdiskapning har hele tiden vært ambisjonen på Engebø-prosjektet. Man regner med at det blir over 100 nye arbeidsplasser direkte knyttet til driften av gruven. I tillegg kommer alle ringvirkninger i området som følge av driften, og da kan man nok gange det tallet med tre, sier Østerbø. Han legger ikke skjul på at det er store verdier som skal hentes ut av fjellet, og driften ser ut til å bli svært lønnsom.
– Anleggsarbeidene våre har en kontraktssum på 330 millioner kroner. eks. moms, men totalt skal det investeres 2,6 milliarder kroner her, som forventes å være nedbetalt i løpet av fire-fem år. I full drift har Engebø en forventet omsetning på rundt 1 milliard kroner i året, og en antatt driftsmargin på over 50 prosent – altså over 500 millioner kroner. Planen er å begynne prøvedrift her i fjerde kvartal 2024, og i henhold til gjeldende reguleringsplan, planlegges det drift her i 40 år. Så det er snakk om betydelige verdier, sier han.
INVESTERINGER: Totalt skal det investeres 2,6 milliarder kroner på Engebø, mens de pågående anleggsarbeidene har en kontraktssum på 330 millioner kroner (eks. mva.). I full drift vil Engebø ha en forventet omsetning på rundt 1 milliard kroner i året, og en antatt driftsmargin på over 50 prosent. (Foto: Runar F. Daler)
Aktivister lenket seg fast
Mange nye arbeidsplasser, positive økonomiske ringvirkninger og næringsutvikling i regionen til tross; alt har ikke gått på skinner for Engebø-prosjektet. Miljøvernaktivister har stått på barrikadene fra dag én for å kjempe mot planene. Årsaken er først og fremst et planlagt sjødeponi i Førdefjorden. Nordic Mining har fått tillatelse til å deponere opptil 250 millioner tonn restmasser på bunnen av Førdefjorden, ca. 250 meter under havoverflaten. Ifølge Nordic Mining planlegges det å deponere kun 50 millioner tonn, altså vesentlig mindre enn tillatelsen åpner for, men naturvernerne har reagert like fullt, og klagd både på driftskonsesjonen og utslippstillatelsen. Protestene ble avvist i mai 2022 av Nærings- og fiskeridepartementet, som opprettholdt tillatelsene.
– Det har vært demonstrasjoner her. De første 14 dagene måtte vi drive alternativt, for miljøvernaksjonister kom og lenka seg fast i anleggsmaskinene. Politiet kutta lenkene, og aksjonistene ble tatt med inn til Førde og bøtelagt. Dette skjedde gjentatte ganger, forteller Thomas Østerbø.
TOPPEN: Her oppe kommer dagbruddet, og etter hvert den vertikale sjakten som ender opp inne i tunnelen, 250 meter under. Lærling i fjell- og bergverksfaget, Ole Kristian Sørevik, er i ferd med å ta sitt tredje fagbrev. (Foto: Runar F. Daler)
– Beste alternativet
– Det meste som sies og skrives om fjorddeponi på Engebø bunner ut i mangel på kunnskap. Det snakkes om tungmetaller, gift, mikroplast og så videre. Bunnen på Førdefjorden består jo allerede av erosjon fra land. Så i stedet for at det skjer over millioner av år, så vil massene nå bli tatt ut, kvernet opp og lagt på sjøbunnen på kortere tid. Her er det ikke noe gift eller tungmetall, og ingenting som er miljøskadelig i seg selv, sier Østerbø.
– Tiltaket er påklaget til høyeste instans, og godkjent. Det har vært oppe hos Kongen i statsråd. Vi bor i Norge, med verdens strengeste regelverk, så da må vi kunne stole på at dette er riktig. Jeg er selv en friluftsmann, som liker sjøen og naturen, og jeg hadde aldri vært med på dette prosjektet dersom det var noen fare for at vi skulle brakklegge fjorden. Engebø-prosjektet har faktisk som mål å ha en positiv total miljøpåvirkning på nærområdet. Det skal være bedre levevilkår både i sjøen og på land her om 40 år når gruvedriften er ferdig, enn det er i dag, avslutter Østerbø.
I november 2022 ble det kjent at Natur og Ungdom og Naturvernforbundet har stevnet staten i håp om likevel å få stanset deponeringen av gruveavfall i Førdefjorden. Siste ord er altså ikke sagt.