Vegvesenet melder nå inn fire prosjekter som pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser, samt forslag til pilotering av utstyr for drift og vedlikehold.
Samferdselsdepartementet har, som oppfølging av «Handlingsplan for fossilfrie anleggsplasser innen transportsektoren», bedt transportetatene og Nye Veier AS om innspill til piloter på kort og mellomlang sikt for å drive frem en raskere innføring av løsninger for fossilfrie og utslippsfrie anleggsplasser. Regjeringen prioriterer 75 mill. kroner årlig i første seksårsperiode i NTP til slike pilotprosjekter. På denne bestillingen foreslår nå Vegvesenet fire veianlegg der ulike fossilfrie løsninger og teknologier skal piloteres.
De fire pilotprosjektene:
1) E18/E39 Gartnerløkka-Kolsdalen i Kristiansand – uttesting av nullutslippsmaskiner. (Lyses ut i april).
2) E39 Betna–Stormyra – entreprisen Betna-Hestnes, knusing av masser med bruk av strøm, samt tilskudd til maskiner som utslippsfritt laster stein og mater knuser. (Planlagt signering av kontrakt i oktober 2021).
3) OPS Hålogalandsveien, anskaffelsesprosess med prekvalifisering og forhandlinger før endelig tildeling. (Anskaffelsesprosessen vil gå i perioden 2021-2023).
4) E8 Sørbotn-Laukslett – krav om nullutslippsmaskiner, høy prosentandel opp mot 80 prosent. (Planlagt utlysning 2021/2022).
Også utprøving i driftskontrakter
– Vi har jobbet tett på tvers av divisjonene med å jobbe frem et opplegg fra Vegvesenet, forteller fagdirektør for HMS og bærekraft i Statens vegvesen, Gina Ytteborg, i en pressemelding fra selskapet.
– I disse utlysningene vil vi stille krav til eksterne leverandører om å innfri våre krav om fossilfrie anleggsplasser. I tillegg har divisjonen Drift og vedlikehold foreslått å etablere et prosjekt hvor det legges til rette for utprøving av kjøretøy, maskiner og utstyr med nullutslippsteknologi i ulike drifts- og vedlikeholdskontrakter. Formålet med utprøvingen er å oppnå variasjon i hva som prøves ut, både når det gjelder oppgavene som løses og teknologi som tas i bruk, utdyper Ytteborg.
Gina Ytteborg, fagdirektør for HMS og bærekraft i Statens vegvesen. (Foto: krediteres Statens vegvesen).
Bakgrunn
I rapporten Handlingsplan for fossilfrie anleggsplasser innen transportsektoren beskrives en fossil anleggsplass:
«En fossilfri anleggsplass innebærer å erstatte bruk av fossile brensler, i hovedsak diesel, med fossilfrie løsninger. En fossilfri anleggsplass kan i tillegg til batterielektriske maskiner, elektriske maskiner koblet direkte til elektrisitetsforsyningsnettet eller hydrogendrevne maskiner også bruke biobasert brensel, herunder pellets, biodiesel og biogass. Drivstoffproduksjon, maskinproduksjon, maskinvedlikehold etc. er ikke omfattet av begrepet fossilfri anleggsplass.»
Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova har i Klimakur 2030 analysert potensialet for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser med minst 50 prosent sammenlignet med 2005. Klimakur 2030 fastslår at Norge må iverksette omfattende tiltak for å kunne redusere Norges klimagassutslipp i tråd med gjeldende forpliktelser. Norge har meldt inn en forpliktelse under Parisavtalen om å redusere utslippene med minst 50 og opp mot 55 prosent i 2030, sammenlignet med 1990. Det er et avgjørende steg på veien mot at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050, hvor utslippene skal reduseres med 90 til 95 prosent sammenlignet med 1990.
Klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser er derfor et viktig virkemiddel for å kutte utslipp fra denne sektoren.
I Klimakur er det beskrevet tre tiltak som kan redusere utslipp av klimagasser fra anleggsplasser:
- Innblanding av biodrivstoff
- Bedre logistikk og massehåndtering
- Nullutslippsmaskiner og kjøretøy
Direkte klimagassutslipp
Alle transportetatene i Norge jobber mot målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Anleggsplasser i transportsektoren er betydelige kilder til direkte klimagassutslipp.
Direkte klimagassutslipp i denne sammenhengen er utslipp som skjer på selve anleggsplassen, og omfatter blant annet bruk av diesel i anleggsmaskiner og transport av masser til og fra anleggsområdet. De direkte utslippene fra anleggsmaskinene vil være en del av transportsektorens utslipp og dermed utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor slik dette er definert i det norske utslippsregnskapet.
Indirekte utslipp omfatter blant annet utslipp fra produksjon av materialer til bruk på anleggsplassen. Indirekte utslipp fra materialproduksjon er ofte kvotepliktige eller er dekket av andre lands forpliktelser og inngår ikke i det norske utslippsregnskapet.