Kvaliteten på det norske veinettet er forbedret siden 2014. Men riks- og europaveienettet er bedre enn fylkesveinettet, og forskjellene øker. Dette ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).
– OFV mener at staten må ta sitt ansvar for å bidra til en nødvendig oppgradering på de viktigste fylkesveistrekningene. En plan for dette bør ligge i nasjonal transportplan, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken i en pressemelding.
Økende forskjeller
Vista Analyse har på oppdrag for Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) lagd rapporten «Kvaliteten på det norske veinettet – status og utvikling for riks- og fylkesveier». Her går det fram at selv om veiene generelt er blitt bedre, har mange veier fremdeles en for dårlig standard.
– Store deler av riks- og fylkesveiene i landet holder en lavere standard enn det vi setter som mål for de ulike veikategoriene. Det er store regionale forskjeller hvor Vestland, Agder og Troms og Finnmark gjør det dårligst på vår indikator for veiers kjøretekniske kvalitet. Likevel ser vi en tydelig forbedring av det norske veinettet i perioden 2014-2019, uttaler OFV i rapporten.
– Vår indikator for kjøreteknisk kvalitet viser en forbedring for alle veityper og alle fylker. Det er særlig kvaliteten på veidekke og veidekkets bredder som har bedret seg. Vi finner større forbedringer for riks- og europaveier sammenlignet med fylkesveiene, noe som bidrar til økende forskjeller i veistandard.
Totalt utgjør det offentlige veinettet 95 000 km i 2019. I tillegg til dette kommer det private veinettet som i lengde måler omtrent likt som det offentlige veinettet.
Mest trafikken på riks- og europaveiene
Av fylkes-, riks- og europaveiene er det fylkesveiene som har det største nettet, med 27 400 km sekundære fylkesveier og 17 300 km primære fylkesveier. Riksveiene utgjør 3 500 km og europaveiene 7 100 km.
Selv om riksveier og europaveier utgjør mindre enn 1/5 av samlet veilengde og fylkesveiene mer enn 4/5, står europa- og riksveiene, ifølge rapporten, for mer enn halvparten (52 pst.) av trafikkarbeidet. Det er forskjeller i hvor stor rolle de ulike veikategoriene spiller i de ulike fylkene. I Møre og Romsdal (61 %), Rogaland (59 %), Trøndelag (55 %) og Vestfold og Telemark (54 %) står fylkesveiene for størst andel av trafikkarbeidet.
– Må et krafttak til
Det er ikke blitt gjort en samlet kartlegging av tilstand og etterslep på fylkesveinettet siden 2012. OFV mener det er helt nødvendig med en kartlegging med en metodikk som fylkeskommunene og staten er enige om.
– Det er stor enighet om at det må et krafttak på plass for å få gjort nødvendige oppgraderinger. For å greie dette, mener OFV man må bort fra dagens løsning der statens bidrag økonomisk kun løses gjennom rammeoverføringen, og kommunenes frie inntekter. Basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag, må staten sikre et eget program for å bidra til et løft som også innebærer delfinansiering fra fylkene selv, sier Solberg Thorsen i OFV.
– Fremdriftsplan bør inkluderes i ny NTP
– OFV mener at fylkeskommunene som vei-eier bør ha ansvaret for å sikre god nok standard på sitt veinett. Skal man ta et krafttak for å redusere vedlikeholdsetterslepet, bør man ta høyde for at fylkeskommunene selv må sikre fremtidig vedlikehold. Det er utvilsomt behov for at staten bidrar med et løft. En fremdriftsplan for dette bør være inkludert i ny nasjonal transportplan (NTP) i april, sier Solberg Thorsen.