– Ser på lærlingene som en viktig ressurs

– Når Syltern først tar inn lærlinger, så akter de å gjennomføre. På de 18 årene jeg har vært i OKAB er det bare én eller to lærlinger som har slutta uten å ha tatt fagbrev.

Det sier Lars Egil Vaarum, fagrådgiver hos Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) i Trøndelag. Han er imponert over den kontinuerlige satsingen på lærlinger maskinentreprenør Johs. J. Syltern AS viser. Bedriften, som med sine 140 ansatte er blant de største private arbeidsgiverne på Fosenhalvøya i Trøndelag, har til enhver tid mellom 10 og 15 lærlinger. I over 20 år har de hatt minst 10 prosent lærlinger.

Samfunnsengasjement

– Bedriften har tradisjon for å tilby alle lærlinger fast jobb etter endt læretid. De aller fleste av de ansatte har da også startet som lærlinger. Syltern viser i tillegg samfunnsengasjement og tar inn en del lærlinger uten vanlig skolebakgrunn. Her får de en sjanse, de blir sett og hørt, de får tillit, de får en trygg arbeidsplass, og de får oppfølging slik at de lykkes, forsetter Lars Egil.

Annonse

– Enkelte har kanskje et dårlig utgangspunkt og diverse utfordringer, men man sparer samfunnet for mye dersom man kan redde noen fra NAV på denne måten. Ikke minst er det svært meningsfullt å se ungdommen lykkes, at de vokser inn i et yrke og en jobb. Det er dessverre mange ungdommer som aldri kommer dit, sier daglig leder Øystein Syltern.

– Vi har for øvrig fire «voksenlærlinger» her nå; lærlinger som har andre fagbrev, men som ønsker seg over til anleggsbransjen.

TRIVES: Lærling i anleggsmaskinmekanikerfaget Asle Staven skal ta fagbrevet til våren. Han trives som plommen i egget i Sylterns nye verksted. (Foto: Runar F. Daler).

TRIVES: Lærling i anleggsmaskinmekanikerfaget Asle Staven skal ta fagbrevet til våren. Han trives som plommen i egget i Sylterns nye verksted. (Foto: Runar F. Daler).

Minst 10 prosent lærlinger

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– Det er jo for først og fremst for å rekruttere. Det er både viktig og nødvendig å få inn ferskt blod. Hadde vi ikke tatt inn lærlinger, ville det nok vært alvorlig mangel på arbeidskraft her i firmaet. Ved å ta dem inn allerede som lærlinger får man i tillegg formet dem i stor grad sånn som man vil, sier Øystein, som presiserer at de setter stor pris på å bli nominert som årets lærebedrift.

– Vi har alltid hatt mange lærlinger, og har en intern policy om alltid å ha minimum 10 prosent lærlinger i bedriften, noe vi vel har hatt de siste 20 årene. Det er naturligvis en egeninteresse i det å skape gode fagarbeidere. Men det er også et samfunnsansvar. Det er en forholdsvis liten befolkning her i Nord-Fosen, og vi ønsker at så mange som mulig skal lykkes. Har vi den minste forhåpning om at det kan være mulig, så ønsker vi å gi dem sjansen. Men de må også vise vilje til å bidra selv. Vi har ikke lykkes hver gang, men stort sett går det bra. Noen krever imidlertid sterk styring. Bare det å få ungdommene til å ha en normal døgnrytme og et normalt kosthold, som vi har en del fokus på, kan være en stor utfordring.

HEI SVEIS: Lærling Asle Staven sveiser på en stor gravemaskinskuffe på verkstedet. (Foto: Runar F. Daler).

HEI SVEIS: Lærling Asle Staven sveiser på en stor gravemaskinskuffe på verkstedet. (Foto: Runar F. Daler).

– Får sjansen til å prøve seg

– Hva ser dere etter når dere tar inn lærlinger, og hvordan er kvaliteten på dem dere tar inn?

– Karakterer legger vi ikke vekt på, men fravær er veldig sentralt. De må klare å møte opp om morgenen. Når det kommer så langt som at vi skal ta dem inn som lærlinger så kjenner vi dem som oftest godt fra før. Vi har tett kontakt med skolen, og vet mye om de fleste derfra. Mange har også vært her på utplassering i to perioder på tre uker, og da får vi et godt inntrykk av dem. Det er en veldig bra jobbsøknad, forteller Øystein.

– Modenheten på lærlingene varierer naturligvis en del, men det mest interessante er jo hvordan de er når de går ut med fagbrevet, ikke når de kommer inn. Det er klart at mange er ganske umodne når de er 17 år gamle, og noen er mer vant til å jobbe enn andre. Men her får de sjansen til å prøve seg, og vise at de har interesse for faget og bransjen. For det bør de ha.

Helst fra Fosen

– Vi prioriterer for øvrig elever som er fra Fosen, aller helst Nord-Fosen, for erfaringsmessig er det dem som er mest stabile, som blir værende lenge, fortsetter Øystein.

– Det er en Vg2 anleggsteknikk-linje på Åfjord videregående skole, som ligger like over veien her borte. Linjen ble opprettet i 2000, og var et spleiselag mellom entreprenørene i området og fylkeskommunen. Behovet var jo der, og det har også vist seg med tiden. Da den ble startet var det 12 elever der. Nå er det 45. Dette er positivt både for bransjen og skolen; en vinn-vinn-situasjon.

Johs. J. Syltern AS

Nominert av:  MEF region Midt
Hjemsted:  Åfjord, Trøndelag
Omsetning:  NOK 571 mill. (2017)
Antall ansatte:  140
Antall lærlinger:  16 (11,4 % av arbeidsstokken)
Lærlinger i hvilke fag:  13 i anleggsmaskinførerfaget, 3 i anleggsmaskinmekanikerfaget.
Antall fagbrev siste tre år:  19 (100 % bestått)

Oppfølging

– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye lærlinger og hvordan følges de opp?

– Første dag på jobb får de en gjennomgang av stillingsinstruks og HMS, samt generell informasjon om bedriften. Deretter blir de kledd opp og sendt ut på et anlegg, hvor de også får en gjennomgang av rutinene der. Det er ingen fast fadderordning, men vi setter gjerne en person på anlegget til å følge opp lærlingen spesielt. To ganger i året har Lars Egil og jeg faste samtaler med lærlingene, hvor vi reiser ut på anlegget der de er, forteller Ivar Strand, som er lærlingeansvarlig i Johs. J. Syltern.

– De får gjerne litt enkle arbeidsoppgaver til å begynne med. De kan kanskje kjøre en vals og gjøre litt forskjellig forefallende arbeid. Vi må se an hvordan lærlingen er, for de er jo så ulike. Vi har for øvrig stort fokus på HMS her i bedriften og har nå passert 860 dager side forrige skade med fravær. Sykefraværet i september var kun 1,7 prosent.

Rekrutteringsdager

– Jeg tror vi er ganske flinke som bransje når det gjelder lærlinger og hvordan de tas vare på. Samfunnsengasjementet er stort i anleggsbransjen, og det samme er viljen til å rekruttere. Her på bygda er det nok også litt mer tålmodighet og litt mindre kynisme enn i de større byene, noe jeg tror kommer lærlingene til gode, sier Øystein.

– Vi arrangerer forresten egne rekrutteringsdager. Hvert år har vi en dag for niende og tiendeklassinger fra to skoler i området, samt Vg1-elever fra Åfjord videregående skole. Da får de kjøre simulator som vi låner fra OKAB, og kanskje mindre anleggsmaskiner under fullstendig kontrollerte former. I tillegg har vi en egen dag kun for barnehagebarn i området, noe de synes er veldig stas. Da snakker vi skikkelig langsiktig rekruttering, smiler han.

VIND I SEILENE: Johs. J. Syltern har vært involvert i byggingen av flere av de store vindparkene i Trøndelag de senere årene. Her fra Roan vindpark på Fosen i 2016. (Foto: Runar F. Daler).

VIND I SEILENE: Johs. J. Syltern har vært involvert i byggingen av flere av de store vindparkene i Trøndelag de senere årene. Her fra Roan vindpark på Fosen i 2016. (Foto: Runar F. Daler).

– Ser mennesket

– Hvordan blir lærlingene fulgt opp i denne bedriften, sett fra OKABs ståsted?

– Johs. J. Syltern er en trygg, sikker og forutsigbar arbeidsplass. Lærlingene får varierte arbeidsoppgaver og de får tillit. De blir inkludert og behandlet med respekt som medmennesker og voksne, og som likestilte kollegaer fra første stund. Bedriften har en egen lærlingeansvarlig, Ivar Strand, som følger dem opp, slik at de får deltatt på kurs, at de har alle papirer i orden og at de får kjørt alle de maskintyper de trenger, sier Lars Egil.

– Syltern ser på lærlingene som en viktig ressurs. Der er de utrolig dyktige. Bedriften viser også storsinn ved å tørre og satse på dem som ikke har gått det vanlige skoleløpet. Hvis det er noen som ikke tilpasser seg i en bedrift eller ikke får jobb andre steder, så ringer jeg gjerne Øystein og spør om han vil ta dem inn. Og det gjør han stort sett. Øystein tar alltid inn vedkommende til en prat. Han ser selve mennesket og klarer som oftest å få det beste ut av dem. Det er litt av grunnen til at bedriften er nominert til årets lærebedrift.

– Blir hørt og inkludert

– Hva sier lærlingene selv om hvordan de opplever å være lærling i denne bedriften?

– Jeg har inntrykk av at lærlingene opplever en lærerik, trygg og inkluderende læretid i bedriften. De får i stor grad medvirke til sin egen arbeidsdag og de får varierte arbeidsoppgaver. De får prøve mye forskjellig, og enten de ønsker å kjøre gravemaskin, hjullaster, dumper, doser eller andre ting, så får de stort sett sjansen til å prøve. De får klare, tydelige beskjeder, og gode forklaringer på hva de skal gjøre, sier Lars Egil.

– Syltern har tradisjon for å tilby alle lærlingene fast jobb etter endt læretid. Bedriften oppfordrer også til videreutdanning for de som er motivert til det, som for eksempel teknisk fagskole eller MEFs mellomlederskole.

 

Årets lærebedrift 2018

2018 er Yrkesfagenes år. Ved å kåre Årets lærebedrift ønsker Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) å premiere foretak som i særlig grad har utmerket seg i sitt arbeid med oppfølging av lærlinger og/eller lærekandidater.

Prisen for Årets lærebedrift 2018 skal deles ut i januar på Arctic Entrepreneur 2019.

Det er seks kandidater til Årets lærebedrift 2018. Her kan du lese mer om hver enkelt kandidat, etter hvert som de blir klare: