Fra vinter-Norge til anleggsplass ved Adriaterhavet

Jorid Molde (20) og Erlend Sie (22) har tilbragt tre måneder i Slovenia, via programmet Erasmus+. Det gir dem verdfull erfaring fra en annen arbeidskultur – og personlig utvikling for livet.

Det er to strålende fornøyde nordmenn vi møter i Slovenia rett før påske.

– Det er helt fantastisk her! Jeg er så glad jeg dro hit, sier Jorid entusiastisk.

– Det er artig å oppleve noe helt nytt og annerledes. Og vi går jo ikke akkurat glipp av noe særlig hjemme disse vintermånedene, smiler hun.

– Vi får oppleve en ny og annerledes kultur. Jeg er virkelig glad jeg tok muligheten da den dukket opp, sier Erlend fornøyd.

Stor bedrift

Fra januar til april i år har de to norske ungdommene arbeidsplassen sin i den slovenske kystbyen Koper, kun et steinkast fra grensen til Italia. De deler leilighet i sentrum av byen og jobber i Makro5 Gradnje, en av Sloveni­as største bygg- og anleggsbedrifter.

Erlend er lærling i anleggsgartnerfaget hos Søbstad i Trondheim, men han er opprinnelig fra Luster i Sogn. Jorid, som er fra Orkdal i Trøndelag, er anleggsrørlegger og førsteårs fagarbeider. Hun hadde læretida i trønderbedriften LW Entreprenør AS og tok fagbrevet der, men jobber nå i Skanska.

«Jeg er veldig glad for å være her. Når muligheten dukket opp, så var det bare å ta den.»

17 på utplassering på fire år

Oppholdet i Slovenia er en del av Erasmus+-programmet, formidlet gjennom Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) Trøndelag, med opplæringskonsulent Venche Kulbotten som sentral koordinator og primus motor.

– Dette er fjerde året vi gjør dette. Totalt har vi nå sendt 17 lærlinger og unge fagarbeidere til Slovenia og Italia, sier Venche.

At det ble akkurat disse to landene var litt tilfeldig.

– Det startet med at Trøndelag fylkeskommune arrangerte en Erasmus+-samling, hvor vi møtte representanter fra blant annet Portugal, Italia, Spania og Slovenia. Etter hvert landet vi på et samarbeid med Slovenia og Italia, forteller Venche.

Gode støtteordninger

Erasmus+-ordningen er åpen for alle lærlinger over 18 år, og også for førsteårs fagarbeidere. Det finnes ingen øvre aldersgrense, men det stilles krav til kandidatene.

– Man bør være selvstendig, moden, motivert og faglig god. I tillegg må selvfølgelig bedriften hjemme godkjenne det, noe de fleste gjør. Så får de til gjengjeld tilbake en inspirert og mer selvstendig lærling eller fagarbeider etter de tre månedene, sier Venche.
Økonomisk er det også godt tilrettelagt.

– Lærlingene får i år rundt 14 000 kroner utbetalt i måneden. I tillegg er bolig, fly, transport og oppfølging dekket. Bedriften hjemme får også dekket en reise for én person – som oftest faglig leder – for å følge opp lærlingen. Midlene kommer i hovedsak fra Erasmus-programmet, via Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, forklarer Venche.

«De norske er svært arbeidsomme, positive, flinke og proaktive. Vi er glade for å ha dem her.»

Språk, bolig og hverdagsoppfølging

I Slovenia er det Eurocenter Language School i Koper som har hovedansvaret for det daglige opplegget. Skolen drives av Liljana «Lili» Sirca, og hun fungerer som et bindeledd mellom norske opplæringskontorer (som OKAB) og slovenske bedrifter.

– Vi tar imot lærlinger og utplasseringskandidater innen blant annet IT, helse, reiseliv – og de siste årene også fra anleggsbransjen, forteller «Lili».

Hun og skolen hennes har spesialisert seg på norske deltakere.

– Faktisk har vi bare hatt lærlinger fra Norge. Nordmenn er fine å forholde seg til. De er til å stole på, de kommer når de skal og gjør det de sier de skal gjøre, sier hun.
Jorid og Erlend startet for øvrig Slovenia-oppholdet med ti kvelder språkundervisning i slovensk på språkskolen til «Lili».

– Vi har lært en del grunnleggende fraser og forstår noe, men språket er ganske vanskelig, sier Erlend med et smil.

Store prosjekter og en annerledes arbeidshverdag

Venche Kulbotten understreker at det er krevende å finne anleggsbedrifter som vil ta imot norske lærlinger.

– Mange bedrifter vegrer seg nok for å ha ansvaret for utenlandske lærlinger, med annen kultur og språk. Derfor er vi hele tiden på utkikk etter nye samarbeidspartnere, også i andre land. Men vi har fått et godt forhold til Makro5, sier hun.

Makro5 Gradnje har rundt 100 ansatte, en omsetning på 110 millioner euro og 16 pågående prosjekter – 15 i Slovenia og ett i Kroatia. Tar man med underentreprenører, er det snakk om flere tusen personer i sving.

Jorid og Erlend har jobbet på to prosjekter så langt. Det første var grunnarbeider for et omsorgssenter for eldre i utkanten av Koper. Når vi møter dem rett før påske er de travelt opptatt med rørlegging og utomhusarbeider for et forskningssenter for olivendyrking et annet sted i byen.

– Herfra kan vi faktisk se over til Italia, forteller Jorid fornøyd.

Kulturforskjeller

Jorid og Erlend legger ikke skjul på at det er ganske annen arbeidshverdag i Slovenia enn i Norge. Ikke minst når det gjelder HMS.

– Her er det vel egentlig bare krav om hjelm og vernesko, men selv hjelm brukes stort sett bare når det er helt nødvendig. Synlighetsklær, hørselvern og vernebriller er nesten ikke i bruk i det hele tatt, selv ved støyende og støvende arbeid, forteller de.

Kvinnelige anleggsarbeidere er ikke et vanlig syn i Slovenia, og Jorid vekker litt oppsikt når hun er på jobb.

– De andre ansatte er veldig hensynsfulle og de spør ofte om jeg er sliten og om jeg trenger pause. Hvis jeg har en spade, kommer de gjerne og tar den fra meg, sier hun og ler.

– Ja, og så gir de den til meg i stedet, skyter Erlend inn.

Arbeidsdagen for Jorid og Erlend varer fra klokka 7 til 15, men de lokale arbeiderne jobber til klokka 17.

– De jobber stort sett seks dager i uka her; fast på lørdager og noen ganger også søndager. Men når det regner, jobber de ikke. Da drar alle hjem, forteller de.

«Hard workers»

Ifølge Lili er tilbakemeldingene på de norske Erasmus+-deltakerne svært gode.

– Jeg får høre at både Jorid og Erlend er veldig dyktige, flittige og skikkelig «hard workers». Det er nesten mer tæl i dem enn i mange av de andre ansatte, sier Lili fornøyd.
Inntrykket bekreftes av markedsdirektør i Makro5, Maja Orel Jakic.

– De norske er svært arbeidsomme, positive, flinke og proaktive. Vi er glade for å ha dem her, sier hun.

– Spesielt Jorid har imponert på anleggsplassen, men det er kanskje også litt fordi hun er jente i et miljø der det er uvanlig.

Jorid og Erlend er også fornøyde med sine utenlandske kollegaer, som ikke bare er slovenere, men også fra andre land på Balkan.

– De er veldig imøtekommende; de lurer på hvordan vi har det og er generelt opptatt av oss. Vi blir spurt om vi vil være med på kafé etter jobb, og noen av dem har til og med lyst til å lære norsk, forteller Jorid.

Samarbeid begge veier?

Samarbeidet mellom OKAB i Trøndelag, Eurocenter Language School og Makro5 Gradnje kan også gi ringvirkninger motsatt vei. Makro5 har nemlig lyst til å sende én eller to ingeniører til Norge for en periode, mest sannsynlig til Søbstad AS, hvor Erlend er lærling.

– Det ville vært veldig spennende og ikke minst lærerikt for oss som bedrift, sier Maja.

– Denne utvekslingen til Norge vil i tilfelle ikke gå via Erasmus+, men være et resultat av det gode samarbeidet vi har fått. Når relasjonene først er etablert, åpner det seg mange muligheter, sier Venche.

Foreløpig er OKAB Trøndelag det eneste opplæringskontoret i anleggsbransjen som er knyttet til Erasmus+-programmet. Venche oppfordrer andre OKAB-kontorer å følge etter.

– Det er en takknemlig og givende jobb å kunne bidra til at lærlinger får en fin opplevelse, både faglig og menneskelig, i et annet land. Så det er bare å ta kontakt med meg, sier hun.

Ikke bare jobb og fag

Selv om jobb og faglig utbytte står i fokus når man er på utplassering i utlandet, handler oppholdet om langt mer enn det for Jorid og Erlend.

– Det dreier seg ikke bare om arbeid – man vokser som menneske også. Vi lærer å ta mer ansvar for oss selv og vi blir nok mer selvstendige. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg kan være her, også som førsteårs fagarbeider, smiler Jorid.

– Det er verdifullt å oppleve en annen kultur og en annen måte å jobbe på. Jeg er veldig glad for å være her. Når muligheten dukket opp, så var det bare å ta den, sier Erlend.

Taco og hjemmebakt brød

Fritiden har de begge brukt aktivt så langt.

– Jeg har vært flere helger i Italia, særlig i Trieste, som ligger like i nærheten. Nå til helga skal jeg til Venezia, som også bare er to timer unna, smiler Jorid.

– Jeg har vært i Østerrike, hvor jeg møtte en kamerat og sto på ski, forteller Erlend.

Deres nye midlertidige hjemland har også falt i smak:

– Slovenia har vært en positiv overraskelse, sier de i kor.

– Vi trodde vel egentlig det skulle være litt grått og trist – litt sånn østblokk. Men sånn er det jo ikke i det hele tatt. Det er mer som Italia, og maten er fantastisk!
Begge innrømmer imidlertid at de savner noe hjemmefra.

– Jeg savner mammas hjemmebakte brød, sier Erlend.

– Og jeg savner norsk taco, ler Jorid.