– Uten mekanikere stopper maskinene

Det blir stadig vanskeligere å rekruttere anleggsmaskinmekanikere, ifølge Pon Equipment i Tromsø, som etterlyser flere lærlinger. Maskinleverandøren bidrar til å opprettholde skoletilbudet i nord.

For første gang er en maskinleverandør nominert til årets lærebedrift i MEF/OKAB. Og det er ikke uten grunn, skal vi tro Frank Brendeløkken, opplæringskonsulent i Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB).

– Pon Equipment region Nord ser viktigheten av lærlinger og rekruttering til bransjen. De stiller opp på rekrutteringsarrangementer sammen med oss i OKAB Region Nord, og de har levert både motorer og PC-er til landslinjeskolene i Fauske og Kirkenes, noe som er et kjempeløft for skolene. Ikke minst har bedriften et godt årlig inntak av lærlinger, og er dermed med på å holde liv i skoleplassene i regionen. Pon har bygget opp en god bedriftskultur, med spesielt høyt fokus på HMS, noe som smitter over på lærlingene, sier han.

Annonse

Går mot rekord

Anleggsmaskinen er på besøk i Pon Equipments nye anlegg i Tromsø, som betjener landets tre nordligste fylker. Vi møter regionsleder Kjell Kaldfarnes, faglig leder Pål Lorentsen, verkstedformann Ørjan Hansen, lærlingene Anders Carstensen og Kristoffer Mathisen, samt opplæringskonsulent Frank Brendeløkken. Bedriften flyttet inn i det 1800 kvadratmeter store regionskontoret for halvannet år siden. Anlegget inneholder blant annet et stort verksted, vaskehall, sveiseverksted, komponentverksted og delelager, og er nesten fem ganger så stort som bygget de kom fra.

– Vi har opplevd stor vekst de siste årene, og det ser også veldig lovende ut de nærmeste årene. Det er mange store prosjekter på trappene og maskinsalget går stadig oppover. I 2017 solgte vi 947 maskiner i hele Pon, som var det nest beste året noen gang, kun slått av 2016. Og i år ser det ut til å bli ny rekord, med opp mot 1050 salg, sier Kjell Kaldfarnes.

– Her i regionen har vi hatt en formidabel økning de siste fem årene, både når det gjelder service og nysalg. Da jeg begynte her for fem år siden hadde vi 18 mekanikere i regionen. Nå er vi 34, forteller Ørjan Hansen.

TRIVES: Lærlingene (f.v.) Anders Carstensen (19) og Kristoffer Mathisen (19) har vært i Pon siden juni i år, og trives veldig godt. Anleggsmaskinen møtte dem på verkstedet, hvor Anders fiksa en lekkasje på en tiltrotator, mens Kristoffer pussa og flekklakkerte på en beltegraver. (Foto: Runar F. Daler).

TRIVES: Lærlingene (f.v.) Anders Carstensen (19) og Kristoffer Mathisen (19) har vært i Pon siden juni i år, og trives veldig godt. Anleggsmaskinen møtte dem på verkstedet, hvor Anders fiksa en lekkasje på en tiltrotator, mens Kristoffer pussa og flekklakkerte på en beltegraver. (Foto: Runar F. Daler).

Eneste måten

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– Først og fremst for å rekruttere. Det er den eneste måten for oss å rekruttere på. Det er rett og slett ikke folk å oppdrive lenger, det er ingen som vil skru. Så galt har det faktisk blitt, og det virker som om det bare blir verre og verre. Det varierer noe fra sted til sted; i Mo i Rana er det litt enklere, mens det i Bodø og Tromsø er helt håpløst. Hittil har vi stort sett tatt inn to lærlinger i året, men vi har planer om å ta inn flere, kanskje to på høsten og to på våren, sier Kjell.

– Pon Equipment er som sagt med å holde liv i skoleplassene i Fauske og Kirkenes. For begge skoler sliter med å fylle opp klassene i Vg2 arbeidsmaskin og Vg3 anleggsmaskinmekaniker. Dette er en utfordring, også med tanke på anleggsmaskinførerelevene, som faktisk står i kø for å komme inn på maskinførerlinjene. For uten mekanikere så stopper jo maskinene etter hvert opp, sier Frank.

«Karakterer er ikke så viktig for oss, vi er mer opptatt av interesse og engasjement. Man må brenne litt for bransjen.»

Blir folk av de fleste

– Den andre grunnen til at vi tar inn lærlinger er samfunnsansvaret. Det faste «løpet» for en anleggsmekaniker er tre år på skole og ett år som lærling. Vi har tatt inn lærlinger som har gått forlengede løp. Vi hadde en som var så skolelei at han ikke orket mer. Han gikk tre år som lærling og bare ett år på skole. Vi har også hatt lærlinger som har kommet fra landbruk, lastebil og industriteknikk, og det har gått kjempebra. Også fra NAV har vi henta inn folk, og det går som oftest helt fint. Det blir jo folk av de fleste. Vi har lærlinger som har endt opp både som selgere, formenn og teknisk sjef, så her er det utviklingsmuligheter, sier faglig leder Pål Lorentsen.

Må brenne for bransjen

– Hva ser dere etter når dere tar inn lærlinger, og hvordan er kvaliteten på dem dere tar inn?

– Først og fremst at de ikke har stort fravær, og at de kommer seg opp om morgenen. Det er jo viktig at de møter på jobb. Karakterer er ikke så viktig for oss, vi er mer opptatt av interesse og engasjement. Man må brenne litt for bransjen. Det er så mye nytt her at de på en måte begynner fra «scratch» uansett, sier Pål.

– Det er også viktig å huske på at det ofte skjer utrolig mye med ungdommen fra de er 18 til 21 år. Det er flere vi nærmest har avskrevet, som likevel har endt opp som meget dyktige mekanikere. Ikke minst ser vi at når de begynner å reise ut til kunder så utvikler de seg enormt. Det viser seg jo også at de som er best til å skru ofte ikke er så gode på skolen, supplerer Kjell.

Pon Equipment AS, region Nord

Nominert av:  MEF region Nord
Hjemsted:  Tromsø, Troms
Omsetning:  NOK 65,5 mill. (2017)
Antall ansatte:  47
Antall lærlinger:  4 (8,5 % av arbeidsstokken)
Lærlinger i hvilke fag:  3 i anleggsmaskinmekanikerfaget, 1 i reservedelsfaget
Antall som har tatt fagbrev siste tre år:  6 (100 % bestått)

Ingen fra byen

– Kvaliteten på lærlingene varierer. Vi har lærlinger som er 70 prosent selvstendige etter to måneder, mens andre knapt nok er selvgående når læretida er over. Generelt kan vi si at de beste lærlingene er de som har vært med på fiske og gårdsdrift i oppveksten, altså de som er fra bondegårder og småbygder. Det er vel faktisk ingen fra Tromsø by som jobber her i firmaet. Dette er jo en student- og universitetsby, med mer akademisk fokus, fortsetter Kjell.

– Jeg tror for øvrig selve begrepet uteservicemekaniker, som de fleste lærlingene her blir, klinger litt dårlig blant dagens ungdom. Man tror de må holde på ute i all slags vær og skru. Virkeligheten er i dag en helt annen. Entreprenørene har jo verksteder, og det er sjelden man gjør større jobber ute, sier Pål.

– Vi tar ikke motoroverhaling ute lenger. Hvis det ikke går an å flytte maskinen så skrur vi heller motoren ut og sender den til et verksted. Kravene til renslighet har blitt så strenge at man kan ikke holder på ute i grøfta lenger. Dessuten har uteservicemekanikere ganske bra betalt. Det er nok for lite kjent der ute hvor bra dette yrket egentlig er, slår Ørjan fast.

Fadderordning

– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye lærlinger og hvordan følges de opp?

– Aller først går vi gjennom alle internrutiner, som f.eks. HMS og fraværsmeldinger. Så får de utdelt klær, PC og alt nødvendig utstyr, før de blir tildelt hver sin fadder, som de skal ha minimum det første halvåret. De to første ukene skal de kun være sammen med fadderen, forteller Pål.

– Etter noen få uker har OKAB et oppstartsmøte med dem, hvor de blir introdusert for OKABs lærlingportal. Deretter følges de opp minimum hvert halvår av OKAB. Det er veldig godt å ha opplæringskontoret og Frank å støtte seg på. Pon ble OKAB-bedrift høsten 2012, og vi har et meget godt samarbeid. Tidligere gjorde vi mye feil, det være seg søknader til fylkeskommunen, studielån, kontrakter. Nå overlater vi alt til OKAB, og det fungerer utmerket.

Meldeplikt

Når det jobbes med tunge maskiner og utstyr er HMS og arbeidsrutiner særdeles viktig, noe Pon er svært bevisst på.

– Vi har strenge rutiner for alt. Det er krav til vernesko, synlighetstøy, briller, hansker og hørselvern, og lærlingene skriver sikker-jobb-analyser på det meste de gjør i starten. Nesten alt vi driver med er å anse som farlig arbeid, så hvis de er ute på jobb, må de gi tilbakemelding når de er tilbake. Har vi ikke hørt fra dem i løpet av dagen så ringer vi dem for å sjekke at alt er i orden. Sikkerhet kan ikke settes høyt nok, understreker Pål.

–  Vi har også en egen «bibel» fra Cat som vi er pålagt å følge når det gjelder sikkerhet, HMS, forurensing etc. Representanter fra Cat kommer jevnlig hit på besøk og kontrollerer dette og gir oss karakterer. Det å ta inn nye lærlinger skjerper også de ansattes fokus i arbeidet, ikke minst når det gjelder HMS. Vi må jo gå foran med et godt eksempel.

Tett oppfølging

– Hvordan blir lærlingene fulgt opp i denne bedriften, sett fra OKABs ståsted?

– Nettopp den gode oppfølgingen er noe av det som det ble lagt vekt på da Pon Equipment ble nominert som årets lærebedrift. Det er tydelig at lærlingene blir fulgt tett opp med loggføring i lærlingeportalen, for det er helt korrekt utført når jeg kommer på besøk. Og hvis jeg ringer bedriften, så har jeg nesten inntrykk av at alt stopper og at ting blir tatt tak i med én gang. Vi har meget god dialog og det blir satt av tid til både lærlingene og oss i OKAB. Slik er det ikke over alt, sier Frank Brendeløkken.

Lov å gjøre feil

– Hva sier lærlingene selv om hvordan de opplever å være lærling i denne bedriften?

– Jeg har fast oppfølging med alle «mine» lærlinger minimum hver sjette måned, og da spør jeg dem nettopp om dette. Her i bedriften har jeg kun fått positive tilbakemeldinger. Lærlingene oppgir at det er et godt arbeidsmiljø her. I tillegg er det stor takhøyde, så det er rom for å si hva man mener. Det stilles tøffe krav, men det er lov å gjøre feil, så lenge man engasjerer seg og er lærevillig, avslutter Frank.

Årets lærebedrift 2018

2018 er Yrkesfagenes år. Ved å kåre Årets lærebedrift ønsker Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) å premiere foretak som i særlig grad har utmerket seg i sitt arbeid med oppfølging av lærlinger og/eller lærekandidater.

Prisen for Årets lærebedrift 2018 skal deles ut i januar på Arctic Entrepreneur 2019.

Det er seks kandidater til Årets lærebedrift 2018. Her kan du lese mer om hver enkelt kandidat, etter hvert som de blir klare: