Du kjenner kanskje til Burj Khalifa – verdens høyeste bygning, som ruver 828 meter over Dubai? I Asker utenfor Oslo bores det to energibrønner som er nesten nøyaktig like dype som Burj Khalifa er høyt.
Fornybar energi hentet fra dype brønner har blitt stadig mer vanlig de senere årene. Men mens de aller fleste energibrønnene er mellom 150 og 300 meter dype, har borekronene gravd seg mer enn 800 meter ned under Asker sentrum. Det er soleklar norgesrekord hva energibrønner angår, og prosjektet er således både nyskapende og fremtidsrettet.
OVER 800 METER: Verdens høyeste bygning, Burj Khalifa i Dubai, er omtrent like høy som energibrønnen i Asker er dyp. (Foto: Pixabay).
Ulike borekroner
Da Anleggsmaskinen kommer fram til den kraftige og ruvende Comacchio-boreriggen ved det lokale fotballstadionet, er det pause i boringen. Borestrengen må nemlig løftes opp for å bytte borkrone.
– Den ene brønnen er ferdig bora. Der endte vi opp på nøyaktig 801 meter, og det blir nok omtrent det samme her. Vi er nede på 308 meter nå, men vi må bytte borekrone før vi fortsetter nedover, forteller Jonas Hansen. Han er borebas/anleggsleder for Båsum Boring AS, som har fått dette spesielle og prestisjefylte oppdraget for Asker kommune.
Rullekrone (Foto: Runar F. Daler).
– Vi prøvde oss nettopp med en såkalt rullekrone, som nærmest maler opp fjellet. Her benyttes ikke luft, kun gjennomskylling med vann for å få opp borekakset, samt kronens og strengens egenvekt for å komme nedover. Rullekrone brukes gjerne der det er ekstra hardt fjell, og bare i små partier, før man gjerne går over på andre alternativer. Et slikt alternativ er skjærekrone, som vi skal prøve nå.
Fjellkrone (Foto: Runar F. Daler).
Skjærekrone (Foto: Runar F. Daler).
Som navnet tilsier skjærer den opp fjellet, og det går en del raskere enn med rullekrone. Det mest vanlige er imidlertid fjellkrone, som vi brukte på hele det første hullet. Fjellkrone bores med luft og det går dobbelt så raskt som med skjærekrone. Til gjengjeld det blir også mer søl. Med skjærekrone og rullekrone blir alt vann og borekaks ledet opp og inn i en tett container, hvor det blir rensa, forklarer han.
20 grader
Hva er så bakgrunnen for denne voldsomme brønndybden? Hva er fordelene sammenlignet med en tredjedel av dybden, som er vanlig?
– Det er først og fremst på grunn av plassbesparelsen. En brønn med denne dybden gir like mye energi som seks-sju vanlige brønner. Vi vet ikke helt hvor varmt der er der nede – det har ikke blitt målt ennå – men vi har et håp om ca. 20 grader. I en omtrent like dyp forsøksbrønn i Fredrikstad, som ikke er operativ, ble det målt 19 grader. I tradisjonelle brønner er det rundt fem-seks-sju grader, litt avhengig av hvor man befinner seg, forklarer Hansen.
NORGES DYPESTE: En brønn med denne dybden gir like mye energi som seks-sju vanlige energibrønner. (Foto: Runar F. Daler).
– For å hente opp varmen, brukes en såkalt kollektor, som er en rørbasert installasjon i brønnen. På dette prosjektet benyttes en ny type kollektor, som skal være optimal med tanke på trykkfall og varmeoverføring.
36-tonns rigg
Hvorfor har ikke dette blitt gjort tidligere her til lands? Og er 800 meter maks av det man kan klare?
– Først og fremst må man jo ha en borerigg som kan utføre jobben. Bare borestrengen, som er 90 mm i diameter, veier 12-13 tonn med denne dybden. Denne Comacchio MC30-riggen er mye større enn vanlige rigger. Den veier 36 tonn, mot 10-12 tonn som er vanlig. I tillegg har den denne høye masta. Tradisjonelle borerigger tar borestrenglengder på 3 meter. Denne tar hele 12-meters lengder, sier Hansen og peker oppover mot toppen av den 18 meter høye riggen.
– Det er i utgangspunktet ingen grense for hvor dypt man kan bore, i teorien. Men det blir etter hvert en utfordring å få opp borekaksen opp av hullet. Det krever jo nokså høyt trykk. Det er dessuten et økonomisk spørsmål. For det skal jo lønne seg også.
Stort potensial
Brønnboringen i Asker er nærmest som et pilotprosjekt å regne, og både Enova og Innovasjon Norge er med på laget. Dette kan fort bli en ny bransjestandard, dersom prosjektet er vellykket.
– Disse to brønnene skal brukes til å varme opp kunstgressbanen her på Føyka stadion. Men dersom dette blir en suksess, er det snakk om å bore 18 tilsvarende brønner her i Asker, som skal sørge for oppvarming av den kommende utbyggingen av området, forteller Hansen.
Det er nemlig planlagt omfattende utvikling av Asker sentrum, og både boliger, forretninger, kontorer og spisesteder er på tegnebrettet. Dermed vil det unektelig være hensiktsmessig å bore 18 energibrønner i stedet for seks-sju ganger så mange.