Ny Sintef-rapport viser at elektriske gravemaskiner – ikke bare de minste, men også 35-tonnere – fungerer godt på anlegg. Men det er visse forutsetninger og utfordringer.
Utslippsfrie gravemaskiner har i løpet av det siste året blitt testet ut på tre norske anleggsplasser: Biri omsorgssenter, Oslo storbylegevakt og i Olav Vs gate i Oslo. Erfaringer fra anleggsplassene, med konkrete råd til entreprenører og offentlige oppdragsgivere, er samlet i en ny SINTEF-rapport.
Miljø
De lokale miljøfordelene med en elektrisk gravemaskin er udiskutable: Den gir ingen direkte utslipp av klimagasser og forurenser ikke lokalmiljø med NOx, SOx, partikler eller tilsvarende, og gir dermed bedre luftkvalitet. Det gir samfunnsøkonomiske gevinster og positive helseeffekter.
Økonomi
Ifølge rapporten koster en ny 17,5-tonns dieselgravemaskin ca. 1 650.000 NOK, mens en tilsvarende elektrisk graver koster ca. 4 000.000 NOK. I tillegg har den elektriske gravemaskinen installasjonskostnader på 650 000 NOK for tilkobling, kabeltrommel og galvanisk skille. Det er forventet at kostnadene for ombygging går ned over tid, og ikke minst forventes det lavere totalkostnad for en el-maskiner ettersom prisen på elektriske batterier er stadig synkende. I tillegg er selvsagt disse første prototypene dyrere på grunn av lang leveringstid på komponenter og fordi komponenter er dyrere i små mengder versus storskalaproduksjon. Når el-maskinene blir produsert i større skala, vil derfor prisen gå ned.
Rapporten viser at etter ca. 10 år vil de akkumulerte kostnadene (innkjøp, installasjon, drift- og vedlikehold) være relativt like for en 17,5-tonns el-graver og en tilsvarende dieselgraver.
Hvis man antar at anskaffelseskostnadene for elektrisk gravemaskin på sikt vil reduseres med 40 prosent, kan el-graveren lønne seg framfor diesel etter seks år.
Sparte kostnader og utslipp
De elektriske og utslippsfrie maskinene fra NASTA har, ifølge rapporten, til sammen gått 6 817 timer. Gravemaskinene har totalt spart over 372.000 NOK i energikostnader, og over 91 tCO2e i direkte utslipp.
– Ved Biri omsorgssenter og i Olav Vs gate fungerte maskinene faktisk bedre enn forventet, med reduserte kostnader og utslipp som resultat, forteller Marianne Kjendseth Wiik i en melding på sintef.no. Hun er forsker i Sintef og har ledet prosjektet Zero Emission Digger. Hun framhever god opplæring av førerne og tilrettelegging underveis som suksessfaktorer på de to byggeplassene.
Ved Oslo storbylegevakt gikk det ikke like knirkefritt, der måtte man bytte maskinfører underveis, og koronautbruddet gjorde arbeidet utfordrende, siden det ikke var etablert gode nok rutiner fra start, og den nye føreren ikke fikk tilstrekkelig opplæring.
– Erfaringene fra alle de tre byggeplassene er svært verdifulle når maskinene skal videreutvikles for storskalaproduksjon og -bruk, sier Kjendseth Wiik.
Godta risiko og ekstra investeringer
Hittil har utslippsfrie bygg- og anleggsplasser kun vært gjennomført som pilotprosjekter.
– Når maskinene skal tas i bruk i “vanlige” prosjekter, må man regne med noe risiko og ekstra investeringer for å teste ut nye teknologier og løsninger, sier forskeren.
Erfaringer fra de tre anleggsplassene det siste året har vist at man må være godt forberedt på de elektriske maskiner før de blir levert, og man må ta en del forholdsregler og hensyn underveis i prosjektet. Det inkluderer bl.a.:
- Planlegging og tilrettelegging sammen med nettleverandør,
- Kompetent personale må være til stede ved levering av maskiner og oppstart av bygge- og anleggsplassen.
- Kvalifisert elektriker og annet personale fra leverandør.
- Av hensyn til overholdelse av forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE) må det være kompetent personale til stede ved all maskindrift. Feil kan få store konsekvenser og føre til fremdriftsproblemer, blant annet fordi løsningen består av dyre komponenter med lang leveringstid.
- Byggeplassen må være avstengt og kontrollert, og styres av en ansvarlig aktør.
- Det må være streng styring med det elektriske anlegget. Alle operatører må ha fått opplæring og være innforstått med planlagt drift på byggeplassen.
Zero Emission Digger (ZED) er et samarbeid mellom SINTEF, Nasta, Bellona, Difi, Omsorgsbygg og Skanska.