Maskinsand 0-4 er en telefarlig masse. Den produseres i store mengder, men kan i dag ikke brukes i veibygging. Et prosjekt på NTNU har testet om den likevel kan brukes i frostsikringslag. Resultatene så langt ser lovende ut.
0-4 er en fraksjon vi har rikelig av. Noen steder renner norsk pukkproduksjon nær over av 0-4. Eller maskinsand, som noen kaller den.
Det foregår arbeider på flere fronter for å finne bruksområder, for å unngå at fraksjonen hoper seg opp for store mengder.
Et nylig prosjekt på NTNU har undersøkt om 0-4 kan brukes i frostsikringslag. Det vil i så fall være et bruksområde med muligheter for omsetning av betydelige volum.
Kan brukes i frostsikringslag
– Det er helt klart at 0-4 kan brukes i frostsikringslag for å minimere lagtykkelsen, sier Benoit Loranger.
FORSKER: Benoit Loranger, PhD-kandidat ved NTNU. (Foto: Eget)
Han er PhD-kandidat ved NTNU, og har vært en sentral drivkraft i prosjektet.
Prosjektet har blitt satt i gang blant annet for å finne nye bruksområder for en fraksjon det betydelige overskudd av i pukkproduksjon. Prosjektet har undersøkt dannelsen av telehiv i massen ved ulik innblanding av 0-4 i grovere masser, samt med og uten innblanding av bindemiddel.
Ulike bergarter har også blitt undersøkt.
Bedre med tilsetning av bindemiddel
– En evaluering for å finne ut hva vi har og hvordan det oppfører seg, og undersøke hvordan ytelsene kan forbedres gjennom tilsetninger, sier Loranger.
Prosjektet har testet med Lignosulfonate og polymerbaserte tilsetninger. Foreløpige resultater viser en halvering av mottakeligheten for frost i gabbro og granittisk gneis med helt ned i én prosent tilsetning av Lignosulfonate.
– Med to prosent tilsetning var det enda bedre. Da så vi 75 prosent redusert mottakelighet for frost og ingen registrerte telehiv, sier han.
Sammen med grovere masse
Prosjektet har også funnet at frostmottakeligheten gikk betraktelig ned ved å blande 0-4 med en grovere 4-22 fraksjon.
0-4 er utfordrende å bruke som byggemateriale, med egenskaper som endres betydelig med variasjoner i fuktinnhold, mineralogi og finstoffinnhold.
Loranger presenterte prosjektet i et innlegg på konferansen Stein i vei i Tromsø i februar.
– Dette har vært et første skritt for å forstå hvordan 0-4 oppfører seg. Framover må vi teste andre bergarter og ulike variasjoner av innblanding av 0-4 i grovere masser i frostsikringslag. Gjerne i kombinasjon med ulike tilsetningsstoffer, sier Benoit Loranger.
Telefarlig masse
– 0-4 masse er telefarlig, og uegnet til bruk i frostsikringslag. Så er spørsmålet om slike masser kan bearbeides på en måte som gjør dem anvendelige til frostsikring, sier Jostein Aksnes i Statens vegvesens seksjon for vegutforming og vegteknologi.
NTNU har gjort forsøk med to ulike tilsetningsstoffer. Om dette er aktuelt å følge opp videre er han foreløpig usikker på.
Jostein Aksnes i Statens vegvesen. Her i et foredrag på Anleggsdagene tilbake i 2013. (Foto: Jørn Søderholm)
– Da må man i tilfelle se nærmere på langtidsegenskaper, på hvilken måte det praktisk lar seg gjøre å produsere og legge ut slike masser i full skala vegbygging, miljøkonsekvenser og kostnader, sier Aksnes.
Når vei bygges på telefarlig undergrunn vil det vanligvis være behov for frostsikring for å unngå problemer med telehiv og redusert bæreevne i teleløsningen.
Finstoff i frostsikringslag
Frostsikringslaget er det nederste laget i veioverbygningen. Det skal hindre frosten i å trenge videre nedover, ned i telefarlig undergrunn.
Belastningen fra tunge kjøretøy er lav her sammenlignet med spenningsnivået i lagene lengre opp i konstruksjonen. Derfor stilles det ikke krav til mekanisk styrke i materialene som brukes i frostsikringslaget.
– Men vi stiller selvfølgelig visse krav til korngradering, største steinstørrelse og finstoffinnhold. Dette minimum av krav skal sikre at frostsikringslaget oppfyller sin funksjon. Samtidig ønsker vi ved det regelverket vi har i N200 i dag å legge til rette for bruk av lokale masser som ellers ikke kan anvendes i forsterknings- og bærelag eller dekke, sier Jostein Aksnes.