Driftsentreprenører som er fornøyd med byggherrens priser og vilkår? Det er antakelig like vanlig som flygende enhjørninger med rosa pels.
Det er en naturlig, «innebygget» spenning mellom byggherre, hovedentreprenør og underentreprenører i de fleste typer kontrakter. På godt og vondt.
I prosjektmarkedet ser vi det blant annet i form av høyt og økende tvistenivå. Driftsmarkedet er ikke like herjet av tvister, men prispresset er stort og konkurransen hard. Blant annet som følge av økende innslag av bønder med traktorer som skal betales også om vinteren.
Misnøydekor på høyrere volum
Det har vi hørt i mange år, men nå synger misnøyekoret på høyere volum enn jeg har hørt det før. Statens vegvesens omlegging av oppgjør for variable kostnader må ta mye av skylden for det.
Primært endringen i oppgjør for salting og strøing, men også fordi etaten ikke lenger betaler femti øre så lenge det kjøres med plogen løftet. Sistnevnte har unektelig en viss logikk i seg, men snøen legger seg ikke nødvendigvis etter logiske prinsipper.
Enn så lenge har bare et fåtall kontrakter kommet ut med denne oppgjørsformen. Byggherren sier med den største selvfølgelighet at inntjeningen ligger i rundsummene, ikke i dekningen av de variable kostnadene.
Ikke like selvfølgelig
Det er ikke like selvfølgelig for de som har regnet på disse kontraktene, fått dem og opplevd å bli sittende med en større regning og mindre inntjening enn forventet.
Jeg tror etatens folk mener det når de erkjenner at også entreprenørene må tjene penger, og de skal gå i dialog. Dessverre gjelder det bare riksveier framover. Da blir det atskillig mer «spennende» med kommuner og fylker som driftsbyggherrer. Tips meg gjerne om du ser noen rosa, flygende enhjørninger der.
Jørn Søderholm
PS: Ja, det er litt sent å skrive om dette nå i mai. Dette ble først publisert i papirutgaven i april. DS