Misnøyen ulmer – eller brenner friskt – blant landets driftsentreprenører. Statens vegvesens endringer i oppgjør for variable kostnader har sendt risikoen opp og prisene ned. – Bidrar til useriøse entreprenører. Man får det man betaler for, sier regionsjef Martin Grønnslett i MEF.
GARDERMOEN: Driftsentreprenører som eksplisitt sier seg fornøyd med priser og vilkår hos byggherre og HE er muligens like sjeldent som enhjørninger. Etter denne vinteren ser det imidlertid ut til å være en sterkere misnøye enn vanlig.
Det kom blant annet fram på Vinterkonferansen i slutten av mars, der Statens vegvesen hadde invitert entreprenører og andre interesserte til konferanse om vinterdrift.
Salting på tid
Siste sesongers endringer i dekning av variable kostnader har ført til reduserte inntekter – og derav følgende reaksjoner. Det gjelder både oppgjør for strøing og bortfall av oppgjør for kjøring med plogen oppe, eller «brøyting intensjon» som det kalles.
I fjor ble oppgjørsformen for salting endret fra mengde til tid brukt på veien. Årsaken var en for høy og stadig økende mengde salt på veiene.
Geir A. Mo, administrerende direktør i NLF. (Foto: Jørn Søderholm)
– Dekning av variable kostnader har gått ned med 36 prosent siden forrige periode for våre medlemmer. Vinterdriftskontraktene må gi bedre rammevilkår, sa NLF-sjef Geir A. Mo i et av de første innleggene på konferansen.
– De lave prisene innvirker på problemet med useriøse entreprenører. Man får det man betaler for, sa MEFs regionsjef i nord, Martin Grønnslett.
SKEPTISK: Martin Grønnslett, MEFs regionssjef i nord. (Foto: Jørn Søderholm)
Han melder om stadig flere MEF-medlemmer trekker seg ut av driftskontrakter både som HE og UE. Årsaken er lave priser, høy risiko og mye konflikt.
Grønnslett melder at stadig flere av MEFs medlemmer trekker seg ut av driftskontrakter, både som HE og UE. Hovedårsakene er lave priser, høy risiko og mye konflikter.
Stor risiko
– På mange kontrakter er nærmere 90 prosent av risikoen på entreprenørene, sa han.
Han pekte også på store variasjoner i Statens vegvesens praktiske håndtering av driftsspørsmål rundt om i landet. Det gjør det vanskelig for entreprenører som jobber over større områder. Grønnslett etterlyser en mer enhetlig måte å gjøre ting på, og større fokus på byggeledernes roller i kontraktene. Det gir seg spesielt utslag ved brudd på kontraktsvilkår og sanksjoner mot dette.
– Hos byggelederen på den ene siden av fjellet slipper man unna med det, mens byggelederen på den andre siden reagerer. Det er ikke konkurranse på like vilkår, sa Grønnslett.
– Villnis i konkurransegrunnlag
Han er sterkt kritisk til at Statens vegvesen fraskriver seg ansvaret for at hovedentreprenør (HE) overfører all risiko til underentreprenør (UE) gjennom back-to-back-kontrakter.
Arne Aakre fra EBA var ikke fullt så krass i kritikken av Statens vegvesen. Men heller ikke her slapp etaten unna.
– Prinsippet med dekning av to tredjedeler er en god ting. Vi har bare så utrolig mange rundsumposter. Jeg tror SVV har rota seg bort i konkurransegrunnlag nå, med et villnis av utstyr, metoder og så videre. Vi må forenkle, sa Arne Aakre i EBA.
Fra tonn til minutter
Torstein Isaksen fra Statens vegvesen Vedirektoratet orienterte om bakgrunnen for endringene. Den første kom i 2017, da hastigheten unders strøing ble redusert.
I fjor ble oppgjørsformen på salting endret fra tonn til minutter. SVV har satt som «prinsipp» at entreprenøren skal få dekket 2/3 av variable kostnader.
– Årsaken var økende saltforbruk gjennom 2014, -15 og -16. Vi skal ta en del av risikoen, men ikke alt. Vi har fått tilbakemeldinger om at minuttprisen er for lag, og at entreprenører ikke tjener penger. Men det er ikke minuttprisen entreprenørene skal tjene penger på. De skal tjene penger på rundsumdelen. Det er den de konkurrerer på, og det er der inntjeningen skal ligge, sa Isaksen.
SENIORINGENIØR: – Det virker. Saltmengden går ned, sier Torstein Isaksen i SVV. (Foto: Jørn Søderholm)
Han er senioringeniør i Vegdirektoratets seksjon for kontrakt, og en av etatens fremste fagfolk på vinterdriftskontrakter.
Preventiv brøyting
I de nye kontraktene har det som ble kalt «brøyting intensjon» blitt tatt bort. Det gis ikke lenger oppgjør for dette, selv om det fortsatt kan beskrives lokalt for kjøring med plogen oppe.
– Brøyting intensjon var tiltenkt områder med fokk-problematikk. Men vi ser i kontraktene at det har blitt gjort mye «brøyting intensjon», der folk har kjørt ut for å brøyte før snøen har kommet. Preventiv brøyting, altså. Sånn kan vi ikke ha det, sa Isaksen.
I forbindelse med regionreformen skal drift av alle fylkesveier over til fylkene, og Statens vegvesen skal kun drifte riksveier. Etaten er nå i arbeid med kontrakter for dette.
– Vi hører her at mange bedrifter ikke ønsker å delta i vinterdrift på grunn av for høy risiko og dårlige priser. Hva tenker du om det?
– Det er et tveegget sverd. Det er store entreprenører som gir inn priser på driftskontrakter. De bestemmer selv priser. Om de fører sine priser videre til sine UE kan ikke vi styre. Dessverre er det sånn. Hvis vi skal gjøre det, så nærmer vi oss tilbake til det vi var før, med byggherrestyrte kontrakter, sier Isaksen til Anleggsmaskinen.
– Vil etaten gjøre noe med det?
Må gå i dialog
– Ja, vi er nødt til å gå i dialog med de store entreprenørene. Vi må se hva som gjør dette, diskutere med dem og finne løsninger. Vi er ikke tjent med at entreprenører ikke tjener penger, heller ikke at UE ikke tjener penger. Samfunnet er ikke tjent med det.
– Har omleggingen av oppgjør for variable kostnader vært vellykket?
– Det fungerer. Saltmengden går ned i kontraktene.
– Fungerer godt?
– Dette er bare første vinteren, og vi har hatt vinter i fire måneder. Vi har veldig lite data å analysere. Men saltmengden går ned. Det var hensikten. Nå kan vi melde det til ministeren og departementet.
To tredjedeler – eller 90 prosent
– Du snakker om 2/3 kostnadsdekning. Entreprenører melder om 90-100 prosent risiko for vær og føre. Hvem har mest rett?
– I utgangspunktet – da vi utviklet dette – snakket vi om 2/3. Det er veldig vanskelig å treffe på det, fordi vi ikke vet entreprenørs kostpris på variable kostnader. Den skal ikke vi vite heller. Vi ser at lokale forhold spiller stor rolle, med varierende priser på sand og salt. Vi ser at vi greier ikke holde 2/3. 90 prosent høres litt i overkant ut. Men i enkelte kontrakter må nok entreprenør ta større risiko enn hva vi forutsatte. Den risikoen ser de, og den må de prise.
Fraviker 2/3-prinsippet
– Hvorfor fraviker dere det uttalte prinsippet om 2/3?
– Hvis vi skal dekke presis 2/3 av entreprenørs variable kostnad, da må vi vite entreprenørs variable kostnad. Det vet vi ikke. Må ta en gjennomsnittlig vurdering. Kan godt hende vi bommer på den. Det vet vi ikke før vi har erfaring nok. Nå har vi hatt vinteroppgjør på det i fire måneder. Vi bør i alle fall ha 2-3 vintre for å se variasjon. Kan godt være feil i år, men perfekt neste år. Det kommer an på vinteren.
– Hovedentreprenør legger risikoen i kontraktene over på UE gjennom back-to-back. De dikterer prisene og setter risikoen. Det blir verre for UE når brøyting intensjon forsvinner. Mener du det er riktig at HE kan overføre risikoen til UE på den måten?
– Det bjør kanskje ikke jeg mene så mye om. Da vi tok vekk brøyting intensjon økte vi prisen på brøytekilometer med én krone for å kompensere for dette, sier Isaksen.