De har gjort store jobber, men havnet i retten med sluttoppgjøret. Motpart staten vil ikke betale, men krever samtidig inn titalls millioner i merverdiavgift for beløpene den ikke vil betale. – Ulogisk og urimelig, sier Mona Mortensen.
SØGNE: – Man skal være veldig sterk for å begynne å krangle om oppgjør. Men så skal du i tillegg betale inn merverdiavgift på et beløp du bare har lagt inn krav på, ikke fått utbetalt. Det burde jo være en sammenheng mellom at man får inn penger og betaler merverdiavgift. Det er både ulogisk og urimelig!
Mona Mortensen er daglig leder i Repstad Anlegg AS i Søgne. Bedriften ligger i en tvist med Statens vegvesen om et sluttoppgjør som forfalt for fire år siden.
Byggherren ble dømt til å betale, men anket. I mellomtiden har entreprenørbedriften lånt penger til å forskuttere 45 millioner i merverdiavgift.
Norges anleggsbransje sliter med et økende konfliktnivå. Tvister om risiko, endringer og oppgjør på ti- og hundretalls millioner kroner suger tid og penger i et omfang vi knapt har sett tidligere.
Daglig leder Jack Valleraune i Park & Anlegg AS i Sarpsborg synes det er rart staten krever inn avgift på et beløp staten selv ikke vil betale.
MVA må betales
Denne saken handler ikke om tvistene i seg selv, men om en bieffekt av dem: Merverdiavgift på omtvistede summer og uteblitte oppgjør.
Så snart det går ut en faktura, så blir det også beregnet MVA. Den må betales i det nærmest påfølgende MVA-oppgjøret. Selv om du vet at oppdragsgiveren ikke betaler, og fakturaen er en ren pro forma-affære du må lage for å i det hele tatt ha et krav å gå videre med.
Det har til nå kostet Repstad Anlegg AS ti millioner kroner i rene finansieringskostnader på lån til å dekke MVA-en, i tillegg til alt det andre i en sånn konflikt.
Entreprenøren i Søgne i Agder kan knapt kalles en kranglefant når det gjelder tvister med Statens vegvesen. De har bare denne ene, i arbeidsfellesskapet NCC Repstad Anlegg.
Jobben ferdig 2014
Et utsnitt fra FV456 i Vågsbygd. Prosjektet ble fullført 2014. Oppgjøret er fortsatt i rettssystemet. (Foto: Jørn Søderholm)
Jobben på Fv 456 Vågsbygdveien ble gjort i perioden 2010-2014. Det var en svær jobb den gangen, med et endelig sluttoppgjør på en milliard.
– Først var det en langvarig jobb. Så ble vi ikke enige om sluttoppgjøret. Deretter ble det full runde med Forliksrådet og tingretten, og senere anke til lagmannsrett. Det skal noe til å vandre den veien. Det er vanvittig langt. Hadde noen sagt til meg i 2010 da vi ga inn anbud, at dette skal du holde på med ut 2019, så tror jeg at jeg hadde funnet på noe annet, sukker Mona Mortensen.
Hun har brukt det aller meste av sin arbeidstid på denne saken i to og et halvt år. Statens vegvesen ble i tingretten dømt til å betale, men anket. Til våren møtes partene i lagmannsretten.
45 millioner i MVA
Etter fullført jobb ble det sendt en som viste seg å bli på nær 200 millioner kroner i omtvistet beløp. Det meste for ekstra påløpte grunnarbeider i prosjektet.
SVVs prosjektledelse avviste den fakturaen, og senere forhandlinger førte bare én vei: Til retten.
I det den fakturaen ble sendt, måtte altså entreprenørselskapet betale inn merverdiavgift også på det omtvistede beløpet. Da dette ble skrevet litt før jul var mva-eløpet 45 millioner. Så lenge det ikke kommer noe oppgjør fra motparten, så må de pengene lånes eller tas fra et eller annet sted.
Finansiering av 45 millioner koster et par millioner i året. Det er ti millioner påløpt til nå, bare i finansieringskostnader.
– Det er hinsides mye penger! Kostnaden ved rettssaken er også stor. Nærmere fem millioner, for den som saksøker. Finansiering av merverdiavgiften kommer i tillegg med to millioner i året. Kostnaden på den består i at det går år etter år etter år, sier Mortensen.
– Er dette noe spesielt med en statlig oppdragsgiver?
Starter i motbakke
– Ja. Advokater sier gjerne at om du har en sak mot staten, så starter du i motbakke. Alt her har bare vært motbakker. Vi har aldri sånne krangler med andre. Private ønsker å bli ferdig med det, sier hun.
Selskapet har mye positive erfaringer fra andre jobber for Statens vegvesen. Hvilken retning samarbeidet tar henger sammen med både kontraktsstørrelser, formuleringer og personer.
Personavhengige tvister
– Dette er jo veldig personavhengig. Der vi har modne prosjektledere er det ingen problemer. Vi snakker samme språket, og prosjektlederen forstår både praksis og teori. Utfordringen er når det blir store penger, og en kontrakt med beskrivelse som kan forstås i alle retninger. I noen kontrakter er det mye spesiell beskrivelse. Med så mye tolkninger er det duket for konflikter. Det hadde ikke vært vanskelig å bli enige om det handlet om én million. Men vanskeligere når det blir 200 millioner, sier hun.