I ti år har de jobbet for å kunne lagre rene overskuddsmasser nærmere Tromsø. I dag må lastebilene kjøre minimum 50 km t/r til nærmeste deponi. Ikke akkurat miljøvennlig.
– En av de største klimautfordringene i anleggsnæringen, er håndtering av rene masser. Arealer for lagring og mottak av overskuddsmasser er helt nødvendig for å kunne gjennomføre planlagte bygge- og anleggsprosjekter. Tromsø kommune har dessverre svært begrenset kapasitet til å deponere slike overskuddsmasser, og situasjonen er i ferd med å bli kritisk. Det sier Jorunn Nyheim, distriktssjef i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) i Troms.
Må kjøre fem mil
– Ifølge Tromsø kommunes planprogram for klima, miljø og energi 2024-2032, står klimagassutslipp fra veitrafikk for 27 prosent av de totale utslippene. For å tippe et lass overskuddsmasser må man i dag kjøre 50 kilometer tur/retur til nærmeste deponi. Det sier seg selv at det er svært lite miljøvennlig, fortsetter Nyheim.
– Lange avstander til deponi er ikke bare en belastning for miljøet, med økte CO2-utslipp. Det betyr også økte kostnader. Når vi vet at 80 prosent av oppdragene i bransjen kommer fra offentlig sektor, er dette også dårlig samfunnsøkonomi.
«Effekten av å kjøre elektriske maskiner forsvinner jo, når vi er nødt til å kjøre overskuddsmassene så langt.»
Det viktigste miljøtiltaket
Problemstillingen er på ingen måte ny. Jon Egil Sørensen, daglig leder i Einar Sørensen Maskinentreprenør AS, forteller at anleggsbransjen i området har jobbet med å få på plass et stedsnært bærekraftig mottak for overskuddsmasser i ti år. Foreløpig uten å bli hørt.
– Allerede i 2014 hadde jeg, Herbjørn Nilssen fra Maskinentreprenør Herbjørn Nilssen AS og MEF et møte med Tromsø kommune, hvor temaet var å finne et deponi i Tromsø-området hvor vi kunne bli kvitt overskuddsmassene i anleggsprosjekter. Det eneste lovlige deponiet vi kunne benytte den gang lå ni mil herfra. Kommunen kom vel etter hvert opp med hele 17 forslag til steder – gamle grustak og lignende – som kunne være aktuelle, men det viste seg at ingen av dem lot seg gjennomføre, sier Sørensen.
– I dag står vi fremdeles i samme situasjon; det er omtrent ingen steder vi kan bli kvitt massene. Men vi er faktisk så heldige her i Tromsø at det er et deponi like i nærheten her, som kan benyttes til dette, nemlig massedeponiet i Ørndalen her på Nord-Tromsøya. Det har tidligere vært brukt som deponi, men ble stengt for private aktører i 2016. En gjenåpning av Ørndalen for deponering og sirkulærdrift, vil være det viktigste tiltaket for å redusere CO2 fra anleggsbransjen i Tromsø, slår han fast.
Ørndalen – eneste realistiske alternativet
– Det er hovedsakelig tre årsaker til at vi ønsker å få åpnet Ørndalen deponi. Det ene er selvfølgelig det miljømessige. I dag må vi enten kjøre 25 kilometer én vei, eventuelt hele 80 kilometer en annen vei, for å deponere overskuddsmasser. Hvis vi tar i bruk Ørndalen, kan vi kutte transporten med 90 prosent, noe som både sparer veisystemet, og ikke minst miljøet, sier Kenneth Kristiansen, daglig leder i Maskinentreprenør Stig Kristiansen AS og styreleder i MEF Troms.
– Det andre er det rent samfunnsøkonomiske. Hvis vi korter ned transportavstandene, vil vi også kutte kostnadene for utbyggingsprosjekter her i Tromsø. Det vil altså bli rimeligere både for folk flest og for næringslivet å utvikle ting her i byen. Det vil rett og slett gagne alle å få kortere vei til et overskuddsdeponi, fortsetter Kristiansen.
– Det tredje er sikkerhet. I dag er det to alternative deponier; det ene er å kjøre til Balsfjord. Veien dit er riktignok fin, men det tar jo 3,5 timer tur/retur. Det andre alternativet er Ordalen på Kvaløya. Det tar bare 40 minutter dit, men man må kjøre på en av de farligste fylkesveiene. Vi har mer enn nok trafikkulykker allerede, spesielt vinterstid. Ørndalen står dermed igjen som det eneste realistiske og bærekraftige alternativet, sier han.
Ørndalen har tidligere vært brukt som deponi, men ble stengt for private aktører i 2016. Kapasiteten i området er det beregnet til ca. 750 000 kubikkmeter masser, noe som vil si syv til ti års drift. (Foto: Runar F. Daler)
Dronebilder viser stor kapasitet
– Hvorfor har ikke kommunen vært interessert i å gjenåpne Ørndalen deponi?
– Kommunen bruker allerede dette området som deponi selv, og de sier at det er nesten fullt. Dessuten hevder de at tilkomsten er så vanskelig, spesielt på vinterstid, sier Herbjørn Nilssen, daglig leder i Maskinentreprenør Herbjørn Nilssen AS.
– Når det gjelder kapasiteten på Ørndalen, er det beregnet til ca. 750 000 kubikkmeter masser, noe som vil si syv til ti års drift. Og dette er ikke tall vi har tatt ut ifra løse lufta; det har vi kommet fram til ved hjelp av dronemålinger, sier Jon Egil Sørensen.
– Faktum er jo at Ørndalen ligger der som et åpent sår i naturen i dag, etter mange års sprengning og uttak av stein. Vi ønsker nå, sammen med kommunen, å tette igjen dette krateret og tilbakeføre området til naturen. Vi må også presisere at det er jo ikke søppel vi ønsker å deponere her. Det er snakk om rene masser. Ønsket er å tilbakeføre terrenget til et fremtidig friluftsområde for byens befolkning, sier Kenneth Kristiansen.
– Det å åpne Ørndalen «ticker» av i alle boksene – miljø, sikkerhet og samfunnsøkonomi – og er i tråd med alle ønsker, uansett hvilket politisk parti man tilhører. Hvis Tromsø kommune virkelig ønsker å være miljøvennlig i sine anleggsprosjekter, så er det nettopp dette som vil gi størst gevinst. Effekten av å kjøre elektriske maskiner forsvinner jo, når vi er nødt til å kjøre overskuddsmassene så langt.
Ordføreren var sjokkert
Til tross for mange års arbeid, tilsynelatende uten fremgang, er MEFs Jorunn Nyheim nå forsiktig optimist.
– Tromsø kommune har satt seg et ambisiøst mål om å redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2025 og 85 prosent innen 2030, med utgangspunkt i utslippsnivået i 2009. Det som er positivt nå, er at kommunen faktisk ser på deponisituasjonen. Kommunen har fått innspillene og tallene av oss, og har nå nedsatt en tverrfaglig gruppe, inkludert MEF og bransjen, som skal arbeide med dette. Til og med ordføreren har jo sagt at det må gjøres noe. Da vi hadde møte med ham, var han helt sjokkert over at ikke fantes noe deponi i nærheten. Så ting beveger seg i riktig retning, selv om det går tregt, sier Nyheim.
– Aller er jo enige om at dette må gjøres noe med dette, både deponering av rene masser og sirkulærdrift. Det er jo galimatias å fortsette slik det er nå. Får vi dette til, vil det være en stor seier for bransjen som har jobba med dette i så mange år, men først og fremst vil det være en viktig seier for byen og befolkningen, slår hun fast.