Satser på lærlinger i skogen

Tidligere lærlinger er selve grunnstammen hos Næsbø Skog AS. Stjørdalsbedriften har hatt lærlinger sammenhengende siden slutten av 90-tallet, og de aller fleste ansatte har fagbrev.

– Det er nok ikke mange skogsentreprenører i Norge som har hatt så mange lærlinger over så lang tid som Næsbø Skog. Bedriften har alltid hatt en positiv tilnærming til lærlinger, og hele 18 lærlinger har avlagt fagprøve der siden slutten av 90-tallet. Sønnen til bedriftens første lærling tok fagprøven der i sommer, så de har nå lært opp flere generasjoner, forteller Olav Asklund, daglig leder for Opplæringskontoret i anleggs- og bergfagene (OKAB) Trøndelag.

– Bedriften har gjentatte ganger lagt ned ekstra ressurser som har bidratt til en god utvikling for lærlingene, dersom det har vært spesielle utfordringer underveis. I og med at Næsbø Skog har hatt lærlinger over så lang tid, og mange av dem som nå er instruktører i bedriften har vært lærlinger der selv, så har de innarbeidet en svært god kultur for oppfølging av lærlinger.

Annonse

«Det virker som om flere nå ser at det faktisk er en framtid i skogen. Tidligere var dette noe for de spesielt interesserte.»

TÅLMODIG: – Noen tar ting kjapt, mens andre trenger litt lengre tid, og selv når de har tatt fagbrevet etter to år, så tar det gjerne lengre tid før de er oppe i full produksjon. Tålmodighet er nøkkelordet her, sier daglig leder Torkil Næsbø. (Foto: Runar F. Daler)

Familiebedrift

Anleggsmaskinen er på besøk hos Næsbø Skog i Hegra i Stjørdal kommune. Vi møter daglig leder Torkil Næsbø, lærlingene Sondre Winum (19) og Martin Næsbø (18), samt OKABs Olav Asklund.

Næsbø Skog ble et AS i 2001, men historikken går tilbake til tidlig 60-tallet, da faren til daglig leder Torkil og broren Arnfinn startet i det små i skogen. I dag er bedriften, med 30 ansatte og 23 skogsmaskiner, den største skogsentreprenøren nord for Dovre og blant de største i landet.

Annonse

– Det var en tradisjonell start. Pappa begynte med hest og traktor, og så har det utvikla seg gradvis. Broren min og jeg tok over i 2004, og eier 50 prosent hver, sier Torkil Næsbø.
Sønnen Martin begynte som lærling i bedriften nå i høst, så familiebedriften ser ut til å være sikret også for neste generasjon. Næsbø Skog tar oppdrag over store deler av landet. I skrivende stund er det blant annet vindfallhogst i Valdres og linjerydding i Sogndal.

Tålmodige

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– Det er jo rekruttering. Nesten samtlige av våre medarbeidere har kommet inn den veien. Når vi tar dem inn som lærlinger, blir vi kjent med dem og får dem inn i bedriftskulturen vår fra begynnelsen av, sier Torkil Næsbø.

– Vi velger å være tålmodige med lærlingene. De må finne sin plass. Noen tar ting fort, mens andre trenger mer tid. Men når de først har lært seg dette faget, så er det god, stabil og lojal arbeidskraft. Det er en investering å ta inn lærlinger. De har to år på seg på å se om dette er det de ønsker. Vi har hatt enkelte tilfeller der læreløpet har blitt avbrutt tidlig, og det er selvfølgelig helt greit.

TRIVES I SKOGEN: Lærlingene Sondre Winum (t.v.) og Martin Næsbø trives godt i skogen, selv om de blir sittende mye alene i hver sin maskin. (Foto: Runar F. Daler)

Ensomt?

– Dette er jo et litt spesielt yrke. Man går ikke akkurat oppå hverandre der ute i skogen, selv om man jobber i et arbeidslag. Ikke bare må man trives med å være i skogen store deler av dagen, men det er en jobb hvor man er veldig mye for seg selv. Det kan være litt ensomt, og det passer nok ikke for alle, sier OKABs Olav Asklund.

– Vi liker det! sier lærlingene Sondre Winum og Martin Næsbø nærmest i kor.

– Det er godt med litt stillhet rundt seg. Vi kan dessuten snakke i telefonen, noe vi også gjør av og til, legger de til.

– Ja, det er kanskje litt mindre ensomt nå enn da man ikke hadde mobiltelefon, sier Torkil Næsbø.

– Det går fint å prate litt i telefonen, med øreklokkene på. Men det er mye man må følge med på – særlig i hogstmaskinen – så det bør begrenses litt, særlig mens de er ferske lærlinger.

Næsbø Skog AS

Nominert av: MEF avdeling Skog
Hjemsted: Hegra, Stjørdal, Trøndelag
Omsetning (2021): 83 millioner kroner
Antall ansatte: 30
Antall lærlinger: 3 (10 % av arbeidsstokken)
Lærlinger i hvilke fag: 3 i skogfaget
Antall som har tatt fagbrev siste tre år: 5

Flere lokale

– Hva er de viktigste egenskapene dere ser etter når dere tar inn lærlinger?

– Det går mest på holdninger og personlighet. Vi ser litt på karakterer også, særlig på det yrkesfaglige, men det viktigste er oppmøte og fravær, sier Torkil Næsbø.

– Vi hører gjerne litt med lærerne også, før vi eventuelt tar dem inn til intervju. Vi har meget god dialog med Mære landbruksskole i Steinkjer kommune, der de fleste av våre lærlinger kommer fra. Hvis vi først tar inn en lærling, så er jo målet at han eller hun blir værende i bedriften etter endt læreløp, slår han fast.

– De senere årene har vi også hatt mange inne på utplassering, og da blir vi jo godt kjent med dem før de eventuelt blir lærlinger, og de får se om dette er noe for dem. Både Sondre og Martin var her i flere uker i strekk. Nå har vi en utplasseringselev fra Mære én gang i uka. Han kommer dessuten fra nærområdet. Den siste tida har det kommet stadig flere lokale hit.

Skognæringen i vinden

– Tidligere kom nesten alle lærlingene langveis fra; som oftest fra Steinkjer og nordover. Skognæringen har blitt mer synlig med årene. Det virker som om flere nå ser at det faktisk er en framtid i skogen. Tidligere var dette noe for de spesielt interesserte, fortsetter Næsbø.

– Nå snakkes det mye mer om det i mediene, det er stort fokus på det grønne skiftet, og det satses på skog. Før var det liksom aldri noe tema. Jeg tror nok det er mye av grunnen til at vi får mange flere henvendelser nå enn tidligere fra unge som har lyst til å begynne hos oss. De opplever også det samme på skolene. Klassene har jo blitt mye større enn før, sier han, noe den ferske lærlingen Martin Næsbø kan bekrefte.

– På Mære Landbruksskole, er det 14 i klassen som starta nå i høst. Da jeg gikk der, var det bare åtte i klassen, sier han.

«Det kan ikke være sånn at kompisen til Sondre får 50 kroner mer i timen for å kjøre dumper enn han får for å kjøre lassbærer. Da har vi feilet.»

Individuell tilpasning

– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye lærlinger og hvordan følges de opp?

– Aller først har vi en intern opplæring, hvor vi går gjennom bedriftens rutiner, lærlingene får omvisning på lager, verksted og kontor, de får arbeidsklær og vi skriver avtaler, sier Torkil Næsbø.

– Vi har også et oppstartsmøte ganske tidlig, hvor vi går gjennom en del ting med lærlingene. Deretter er vi innom to til tre ganger i året og har oppfølgingssamtaler med dem, sier OKABs Olav Asklund.

– Det hender også at enkelte har noen spesielle behov som vi oppdager underveis, og da tar vi gjerne hyppigere møter. Dette er jo ganske individuelt, for utviklingen er ujevn. Noen trenger mer tid enn andre. Det er greit å ha i bakhodet hele tiden når man har med lærlinger å gjøre, sier han.

LANGSIKTIG: Næsbø Skog har hatt lærlinger sammenhengende siden slutten av 90-tallet. (Foto: Runar F. Daler)

Tålmodighet

Næsbø Skog har ikke noen egen fadderordning; et helt bevisst valg fra bedriftens side. Torkil Næsbø er offisielt faglig leder, men dette delegeres i stor grad til de andre ansatte.

– Her er alle på en måte faddere. De fleste vet godt hvordan det er å være lærling og hvilke utfordringer det kan by på, i og med at nesten alle har vært lærlinger her selv. Vi er vant til å ta imot læringer, så opplæringskulturen er veldig godt innarbeidet, sier han.

– Vi har tro på at man lærer best ved å få prøve og feile. De får selvfølgelig instrukser om hvordan ting skal gjøres, og så blir de overlatt litt til seg selv, for deretter å kunne stille spørsmål. De får tidlig ansvar for egen maskin, inkludert det daglige vedlikeholdet. Det blir nok mer prestasjonsangst og nervøsitet hvis noen sitter oppå dem og følger med hele tiden. Noen tar ting kjapt, mens andre trenger litt lengre tid, og selv når de har tatt fagbrevet etter to år, så tar det gjerne lengre tid før de er oppe i full produksjon. Tålmodighet er nøkkelordet her.

Vil være konkurransedyktige

– Lærlingene begynner gjerne på lassbærer det første året og går stort sett over på hogstmaskin det andre året. Man får litt mer terrengfølelse, forståelse for tømmeret og hvordan man skal behandle maskina hvis man kjører en del lassbærer først, fortsetter Næsbø.

– Vi prøver å strekke oss langt for å ha ryddige forhold i bedriften, slik at alle trives og har lyst til å være med videre. Vi ønsker å være konkurransedyktige sammenlignet med andre bransjer. Det er for eksempel mange store entreprenører i Stjørdal, og det kan ikke være sånn at kompisen til Sondre får 50 kroner mer i timen for å kjøre dumper enn han får for å kjøre lassbærer. Da har vi feilet.

– Best i klassen

– Hvordan blir lærlingene fulgt opp i denne bedriften, sett fra OKABs ståsted?

– Her er det er ikke bare én faglig leder som står for oppfølginga, men de følger opp lærlingene sammen. Og det fungerer meget bra. Jeg har fulgt opp lærlingene i denne bedriften mer eller mindre kontinuerlig siden slutten av 90-tallet, og har vært vitne til at de har blitt stadig mer profesjonelle, sier Olav Asklund.

– Samtidig har bedriften alltid vært opptatt av at lærlingene skal ha det bra, ha gode betingelser, og at det skal være ryddige og ordentlige forhold. Det har alltid ligget i bunn. Jeg vil rett og slett si at Næsbø Skog har vært best i klassen når det gjelder lærlinger i lange tider.

Ulik bakgrunn

– Hva sier lærlingene selv om hvordan de opplever å være lærling i denne bedriften?

– Lærlingene har det veldig bra her. Det er selvfølgelig enkelte som har slitt litt underveis, av ulike årsaker, men de har blitt tatt godt vare på. Forholdene og miljøet i bedriften er veldig bra. Næsbø Skog er også positive til å ta imot folk med ulik bakgrunn. De har tatt inn folk både fra NAV og via omplassering fra andre bedrifter. Det er ikke lenge siden sist en lærling flytta over fra en annen bedrift og tok siste del av læretida og avla fagprøven hos Næsbø, sier Asklund.

Årets lærebedrift 2022:

Ved å kåre Årets lærebedrift ønsker Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) å premiere foretak som i særlig grad har utmerket seg i sitt arbeid med oppfølging av lærlinger og/eller lærekandidater.
MEF håper at prisen kan bidra til å synliggjøre det viktige utdanningsarbeidet som gjøres av næringslivet, og at den vil inspirere og motivere bransjen som helhet.
Kåringen av Årets lærebedrift 2022 finner sted på Arctic Entrepreneur 2023.

Det er 8 kandidater til Årets lærebedrift 2022. Her kan du lese mer om hver enkelt kandidat, etter hvert som de offentliggjøres: