Massehåndtering medfører ofte enorme klimagassutslipp. I prosjektet fylkesvei 120 Storgata i Lillestrøm har det vært jobbet målbevisst for oppnå en mer bærekraftig massehåndtering.
Det har vært et stort fokus på å redusere transportbehovet i anleggsfasen, minske forbruket av knappe ressurser som kvalitetsstein og deponikapasitet og generelt holde klimagassutslippene nede. Det skriver Norconsult i en pressemelding.
Masser som en ressurs
Det har over mange år vært utfordringer med Storgata på Lillestrøm. Gata, som fungerer som et knutepunkt i byen, har slitt med setnings- og overvannsproblematikk. Norconsult, Isachsen og Viken fylkeskommune har sammen jobbet for å finne løsninger for hvordan håndtere massene i dette prosjektet på en bærekraftig måte.
Underveis i prosjektet har alle masser vært sett på som en ressurs. Man har i tillegg gjenvunnet mest mulig, samt funnet kortreiste alternativer for alle massene i prosjektet.
– Et godt og konstruktivt samarbeid mellom byggherre, entreprenør og oss som rådgiver, der alle har jobbet sammen mot et felles mål om å finne gode løsninger, har vært den viktigste forutsetningen for å oppnå god og bærekraftig massehåndtering, sier Fredrik Hausmann, Norconsults oppdragsleder ved Storgata i Lillestrøm.
Stor grad av gjenbruk
Prosjektet har ifølge pressemeldingen utfordret etablerte sannheter og gjeldende regelverk for å levere en mer bærekraftig vei, uten å gå på akkord med kvaliteten. Det mest sentrale tiltaket har vært å benytte knust gjenvunnet betong fremfor knust fjell i forsterkningslaget. Med de trafikkmengdene som er i Storgata, er dette i utgangspunktet ikke tillatt i henhold til Statens vegvesens regelverk. Det har medført et behov for å søke om fravik fra gjeldene regelverk, noe som forskningsmiljøene i Vegdirektoratet og SINTEF har stilt seg positiv til.
Eksisterende overbygningsmateriale er brukt til oppfyllingsmasse og omfylling rundt dyp VA-ledning, skumglass er benyttet der lette masser har vært nødvendig og eksisterende asfalt har blitt gjenbrukt til forkiling og i produksjon av ny asfalt. Videre har også torvmassene under vegen blitt gjenbrukt i jordproduksjon hos ferdiggressprodusenter, for å nevne noe av klimatiltakene i prosjektet.
– I tillegg til at stort sett alle masser i prosjektet blir gjenvunnet internt eller eksternt, er deponering av masser nærmest unngått, forteller Hausmann.
– Gjennom løsningene for mer bærekraftig massehåndtering har dette prosjektet sammenliknet med et tradisjonelt veiprosjekt oppnådd en klimabesparelse på omtrent 40 prosent reduksjon i CO2-utslipp. Dette tilsvarer 1250 flyreiser Oslo – London. Dessuten har vi spart 35 000 tonn med uttak av jomfruelig stein, tilsvarende omtrent 5 prosent av årlig uttak i stort pukkverk,