Hålogalandsveien er Nord-Norges største samferdsels- og anleggsprosjekt. Kun én norsk entreprenør er med i konkurransen. Men Harstad-entreprenør Sæteråsen Maskin AS har første maskinkontrakt på gigantprosjektet. Der er andre sesong er akkurat slutt.
HARSTAD: Hålogalandsvegen er Nord-Norges største samferdselsprosjekt noen gang. Eller blir, når det kommer i gang.
Gjennom en storstilt utbygging mellom Sortland, Harstad og Evenes skal regionen knyttes tettere sammen. Til glede for mennesker og næringsliv i Lofoten, Vesterålen og Ofoten.
Reguleringsplanen vedtatt i 2017 legger til rette for utbygging av i alt 148 kilometer veg. Gjennom Nasjonal transportplan har Stortinget gitt prioritet til bygging av 82 kilometer av dette, som skal gjennomføres etter kontraktsmodellen OPS (offentlig-privat-samarbeid).
Utlyst i mai
Konkurransen om OPS-prosjektet E10 Hålogalandsvegen ble offentliggjort på selveste nasjonaldagen i år, takket være det automatiske publiseringssystemet i Ted og Doffin.
Mer enn 50 bedrifter fra inn og utland har vist interesse for storkontrakten, og lastet ned underlagsdokumentene. Tre av dem hadde ved fristens utløp 1. september meldt interesse for å være med videre: Skanska fra Norge, ASTM fra Italia og Gulermak fra Polen.
– Vi er fornøyd med en søkerliste som trolig vil gi tilstrekkelig konkurranse. Men hadde selvfølgelig ønsket en enda større interesse fra markedet for dette viktige og store prosjektet. Det sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i en nyhetsmelding fra prosjektet.
Første kontrakt
Men for noen er Hålogalandsveien-prosjektet allerede godt i gang.
Sæteråsen Maskin AS fra Harstad fikk en av de aller første kontraktene i prosjektet. Det er en anbudskontrakt på maskin- og arbeidskraft som bistand til pågående arkeologiske undersøkelser samt grunnarbeid og atkomstveier til brakkerigg.
De arkeologiske undersøkelsene startet i fjor, går for fullt denne sesongen og det vil bli et stykke ut i 2023 før arkeologene er ferdig med alle sine arbeider i veilinja.
Sæteråsen Maskin AS bistår og arbeider sammen med opptil 30 arkeologer på prosjektet.
Arkeologiske undersøkelser
– En ordentlig interessant jobb. Det jobbes etter en stram tidsramme i en kort sesong. Dagene blir ofte hektiske, sier John Berg-Jensen i Sæteråsen Maskin AS. Han er selskapets prosjektleder på oppdraget i årets sesong.
I fjor hadde han den samme rollen, men da som innleid. Nå er han ansatt i selskapet.
ARKEOLOGI: John Berg-Jensen (t.v.) i Sæteråsen Maskin AS og arkeolog Ingar Figenschau. Her i en jordkjeller utgravd tidlig i juli. Den er foreløpig datert til sent på 1800- eller tidlig på 1900-tallet. (Foto: Jørn Søderholm)
Når arkeologene nå pakker sakene sine etter sesongen får Jensen og de andre i Sæteråsen Maskin hendene fulle med to driftskontrakter.
De første kontraktene på Hålogalandsveien
Til nå er det inngått fem kontrakter på klargjøring og forberedelser til Hålogalandsveien-prosjektet.
- Maskinarbeid ifbm arkeologi. Grunnarbeid brakkerigg, adkomstveier og avdekking for arkeologiske utgravninger m.m. Anbud med fastsum pluss timer. Sæteråsen Maskin AS.
- Oppføring av brakkerigg med boligdel og kontordel. X Maskinutleie AS.
- Arkeologiske utgravninger. Norges Arktiske Universitet UiT.
- Tilførsel av strøm til anleggsområdene for bygging og drift av nytt veianelgg. Regionalt kraftselskap.
- Fjerning eller flytting av eksisterende lav- og høyspent nett der det kommer i konflikt med ny veg. Regionalt kraftselskap
Arbeid og varsling
Sæteråsen Maskin leverer maskinarbeid og arbeidsvarsling i forbindelse med utgravinger. Og ikke minst flytting av utstyr og varsling mellom de ulike utgravingsstedene. Det blir ikke så rent lite flytting og kjøring i det store utbyggingsområdet.
– 300 kilometer på en dag er ikke uvanlig. Jeg byttet bil 10. juli i fjor. På to måneder gikk den bilen 10 500 kilometer, humrer Berg-Jensen.
Det arkeologiske arbeidet utføres av Norges Arktiske Universitet UiT. Det arkeologiske arbeidet langs Hålogalandsveien er det største arkeologiske prosjektet noen gang i Nord-Norge.
Totalt skal 32 lokaliteter gjennomsøkes. Gravemaskin trengs ikke på alle disse. Årets sesong er akkurat avsluttet. Nå gjenstår syv lokaliteter å gjennomsøke.
Forstår arkeologen
En god gravemaskinfører sett fra arkeologens øyne? Det er en som forstår arkeologenes behov. Og de varierer!
– Det kan være å grave et tynt lag. Eller grave uten å få for mye bevegelse i steinene. Eller å kunne fjerne bare utvalgte steiner, og ikke de andre. Etter hvert også se når de treffer på riktig jordlag. Det er også kjempeviktig at føreren er observant og har god kommunikasjon med de som står rundt.
Det sier prosjektleder fra UiT, Inga Malene Bruun
Samarbeid og kompetanse
SJEF: Prosjektleder Inga Malene Brun i Arkeologi langs Hålogalandsveien. (Foto: Eget)
Hun berømmer Sæteråsen Maskin AS for en kjempejobb, med dyktige maskinførere og et finfint samarbeid. I starten av feltsesongen skrev Sæteråsens folk og alle arkeologene en risikoanalyse i fellesskap.
– Arbeid rundt maskinen kan være farlig. Det er viktig at vi forstår hverandres oppgaver og vurderer risiko deretter. Dette fungerte utmerket, sier Bruun.
Flere av maskinførerne hos Sæteråsen er også rutinerte på arkeologisk arbeid. Så rutinert at en av dem i fjor oppdaget arkeologiske spor i bakken under et annet graveprosjekt.
– Det de oppdaget graves nå ut av arkeologer, forteller Inga Malene Bruun.
OPS-prosjektet Hålogalandsveien
Byggingen skal gjennomføres som et offentlig-privat samarbeid (OPS), der staten bidrar med fem milliarder kroner de første seks årene. Byggetiden forventes å være på 6-7 år.
OPS-selskapet som vinner kontrakten forplikter seg til å drifte og vedlikeholde veganlegget i 25 år. Den øvre rammen for investeringer og drift av prosjektet er på 18,3 milliarder kroner.
Hensikten med prosjektet er å binde Hålogalandsregionen tettere sammen, både for næringslivet og befolkningen. Det skal gjøres ved å bedre fremkommeligheten og gi vesentlig redusert reisetid på E10, RV85 og RV83 mellom Sortland, Harstad og Evenes.
E10 fra Tjeldsund bru til Gullesfjordbotn blir kortet inn med om lag 30 km, og reisetiden på strekningen blir redusert med om lag 39 minutter.
Strenge miljøkrav
Aldri før har noen stilt så strenge miljøkrav i et veiprosjekt i Norge. I Statens vegvesen er det gjort et omfattende utviklingsarbeid for å utvikle nye klima- og miljøkrav til OPS-prosjektet.
– Ingen prosjekter har til nå hatt så spenstige klimakrav som denne kontrakten, sier Johansen.
Eksempler på tiltak:
- Et tallfestet minimumsnivå av klimagassreduksjon.
- Krav til forpliktende klimagassbudsjett med bonus- og sanksjonsordninger.
- Sikre mulighetene for ytterligere CO2-reduksjoner undervegs i kontraktsperioden.
- Gjennomgående fokus og krav til bærekraftig gjennomføring, koblet opp mot FNs bærekraftmål.
- Premiering av innovativ gjennomføring som kan gi ytterligere klima- og miljøgevinster.