Winsnes Maskin & Transport AS er nå i gang med sin andre sommersesong som HE på drift og vedlikehold for Trøndelag fylkeskommune. Kontrakten ga en bratt læring det første året, spesielt i administrasjonen. Men også mye positive erfaringer. Spesielt sommerdriften er bedre som HE enn UE. – Blir lenge til vi skal tilbake som UE, sier Per Ivar Winsnes.
STØREN: – Jeg må nesten si at det har gått smertefritt. Ingen problemer.
– Overraskende greit…?
– Nei, ikke akkurat overraskende. Vi har holdt på med dette så lenge, som UE. Vi kjenner det godt. Vi er sånn innstilt at det ingen vits i å by på en sånn jobb om du skal prøve å trikse og mikse med diskusjoner og forutsetninger på disse kontraktene. Man må ha rett innstilling. Disse kontraktene skal være et samarbeid mellom partene, og ikke trekke hver sin vei. Godt samarbeid og tillit til hverandre vil jeg si er en forutsetning for å lykkes.
Det sier Per Ivar Winsnes. Han er prosjektleder og en av tre eierbrødre i Winsnes Maskin & Transport AS på Støren i Trøndelag.
Driftskontrakt
Den 50 mann store bedriften har sammen med Ramlo Sandtak AS driftskontrakten DK5001 Melhus, Rennebu, Midtre Gauldal og Oppdal med Trøndelag fylkeskommune.
Kontrakten er stor, med noen-og-femti mil fylkesvei og gud-vet-hvor-mange mil gang- og sykkelvei. Nå er to vintersesonger gjort unna, og bedriften er nå på vei inn i sin andre sesong med sommervedlikehold.
Den sesongen der bedriften best ser hvor mye bedre det er å være HE enn UE i drift og vedlikehold.
– Det er mer forutsigbart, helt klart. Som UE er man med på alt mulig. Spesielt om sommeren. Alt foregår på bestilling fra HE. På kort varsel skal man stille opp og gjøre seks timers arbeid et eller annet sted. Brått er man ferdig, og får kanskje ikke en gang jobbet og fakturert hele dager. Nå har vi ansvaret selv. Men vi har også kontroll, og kan styre våre egne ressurser mye mer effektivt. Det blir nok lenge til vi havner som UE igjen, sier Winsnes.
– Men det er mer krevende for dere også, vel…?
– Ja, det kreves mye mer i administrasjon. Det er vanvittig mye oppfølging for at alt skal være på stell. Driftslederen har fullt opp. Jeg har vært med mye sjøl, og KS-lederen har vært mye med, sier han.
Ansatte folk fra SVV
I forkant av oppstart på kontrakten ansatte Winsnes Maskin & Transport prosjektleder Bjørn Erik Storstein. Han kom fra Statens vegvesen, og hadde stilling der som byggeleder for driftkontrakter.
Maria Nyutstumo Langland ble dessuten ansatt som KS/HMS leder i bedriften. Også hun kom fra Statens Vegvesen, som kontrollingeniør og byggleder.
– De to har vært gull vært for oss på denne kontrakten, sier Winsnes.
Med drifts- og vedlikeholdskontrakt følger også krav om ISO-sertifisering eller tilsvarende. Den prosessen hadde Winsnes så smått startet på, og ga full gass da de fikk kontrakten.
Ikke at «full gass» betyr det samme som at ting går fort, altså. Ting går ikke fort med ISO. Det tok 7-8 måneder å få på plass en full sertifisering med ISO 9001, 14001 og 45001.
Ikke bare var det en nødvendig formalitet. Per Ivar Winsnes synes prosessen har vært positiv, og han er overbevist om at bedriften jobber bedre med dokumentasjon, kompetanseheving, kontroll og inntjening.
Måle? Å bli best i klassen.
ISO skjerper organisasjonen
– Hele organisasjonen blir skjerpet. Det krever mer av de ansatte. Man skjønner at det ikke holder å «bare» gjøre gjobben. Det handler om hvordan du gjør det, hva du dokumenterer i jobben og hva det egentlig er vi skal kontrollere og følge opp. Hele linja, fra administrasjonen ut til fingerspissene på han som gjør jobben. Det er positivt, og jeg tror vi kommer godt ut av det økonomisk.
– Det er nok av dem i denne bransjen som offer og oier seg over alt av papirer og sånt…?
– Vi har vært der, vi óg. Man kan godt klage over at det er for mye papir. Men det blir ikke borte av den grunn. Man må bare ta det inn over seg, lene seg framover og fortsette. Hvis man vil være med. Ellers får man gi seg, sier Winsnes.
Går etter flere kontrakter
Bedriften er definitivt på jakt etter flere driftskontrakter. I fjor regnet de på Røroskontrakten, men ble for dyr. De har også regnet på E6 Levanger-Oppdal for SVV, men den var det Veidekke som fikk.
Per Ivar Winsnes er med i MEFs relativt ferske drifts- og vedlikeholdsutvalg. Der var han i mai med på et møte med Statens vegvesen, der kontrakter sto på agendaen. Han er også nylig valgt inn som styremedlem i MEF Trøndelag. Han understreker at MEF har påvirkningskraft. Det er en kraft Winsnes mener bør brukes til å få gjort noe med kontraktene.
– De vi har i dag har gått ut på dato, og vi kjører på kontrakter som ble lange for mange, mange år siden. Statens vegvesen mener de har tatt større risiko med kontraktene som har kommet ut de siste årene. Vi mener det er motsatt.
– Ja vel…?
– Den symbolske forhåndsprisingen legger en større risiko på oss. Greit at man ikke skal misbruke, og brøyte eller salte unødig. Men dagens nivå dekker ikke de faste kostnadene. Husk at det meste av utførelsen hos entreprenør skjer på kveld og natt, med 50 og 100 prosent overtid.
– Hva mener du er best?
Betale for beredskap
– Ta vekk hele forhåndsprisen, og heller betale for beredskapen. Betalingen beregnes ut fra historikk på forbruk strøing og kilometer brøyting, og setter en sum på det.
– Hvorfor?
– Når entreprenør først skal ta risikoen, så må man få styre den selv. Blir det klarere grenser på hvor risiko ligger, så blir det også enklere å prise sin risiko. Det ligger mye kompetanse i de aktørene som utfører disse kontraktene. De kan gi gode innspill til nye kontraktsmaler. Det skal ikke store endringene til for å spare penger og arbeidstimer i byggherrens kontrakter.
– Da dere kom inn på kontrakt med fylkeskommunen, ble det priset etter samme modell?
– Ja, en ren blåkopi fra SVV. Man måtte jo gjøre det sånn. Fylkeskommunen hadde ikke kapasitet til å finne på noe eget. Heldigvis er fylkeskommunen åpen for at entreprenører kan komme med forslag til krav og oppsett i kontrakter. Det bør være mulighet til å forenkle, men likevel beholde standarden på veier, sier Per Ivar Winsnes.
Se dette innlegget på Instagram