Nye Veier har med stor suksess involvert entreprenører tidlig i prosjekter. Nå skal Statens vegvesen gjøre det samme. I første omgang på to prosjekter. Ett i nord og ett i vest.
Entreprenører i vest og nord, følg med her. Ja, entreprenører i andre deler av landet også.
Samferdselsdepartementet gir nå Statens vegvesen en viktig instruks, som vil få konsekvenser for entreprenører som driver med veibygging.
– Vi ønskjer å få mest mogleg ut av fellesskapets pengar. Nye Veier har involvert entreprenørar tidleg i sine utbyggingsprosessar, med stor suksess. Vi vil gje Statens vegvesen same moglegheit. Etter at Statens vegvesen har gått gjennom sine prosjekt, har vi no bestemt at dei skal få jobbe vidare med to av prosjekta.
Må vente på Stortinget
Det sier samferdselsminister Knut Arild Hareide i en pressemelding.
I dag kan i ikke Statens vegvesen involvere en entreprenør i et veiprosjekt før prosjektet er godkjent av Stortinget. Behandlingen på Stortinget skjer dessuten først etter at reguleringsplanlegging er ferdig og siste kvalitetssikring (KS 2) er gjennomført.
Dagens modell gir dermed ikke Statens vegvesen åpning for å involvere entreprenører på et tidlig tidspunkt i planleggingen, slik Nye Veier AS kan gjøre.
Det vil Regjeringen snu på. Samferdselsdepartementet ber nå Statens vegvesen om å forberede arbeid med tidlig involvering av entreprenører på to prosjekter:
- E39 Hordfast, Stord – Os.
- E6 Fauske – Mørsvikbotn. Reguleringsplan er vedtatt,. Prosjektet vil bli prioritert i kommende NTP, melder NRK.
Involvere entreprenør på tidlig tidspunkt
Det betyr blant annet at det på disse prosjektene vil være mulig å involvere entreprenører på et tidlig tidspunkt i planleggingen eller arbeidet med å optimalisere løsninger innenfor gjeldende planer.
– Målet er å finne mest mogleg effektive løysingar for gjennomføring av vegprosjekt. Løysingar som kan bidra til å redusere utbyggingskostnadane, auke nytta og korte ned byggetida. Vi skal dokumentere kva for innsparingar vi oppnår. På den måten kan vi hauste erfaringar og velje den beste løysinga for framtida, sier samferdselsministeren i pressemeldingen.
SVV: – Meget godt fornøyd
Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen, er meget godt fornøyd med beslutningen fra departementet.
– Vi er veldig fornøyde med departementets avgjørelse. Vi får nå muligheten til å jobbe tett sammen med leverandørindustrien i utformingen av disse prosjektene. Dette vil medføre at vi bruker mange flere kloke hoder til å finne de beste og mest kostnadseffektive løsningene, sier Davik.
Den beslutningen betyr også at disse strekningene fortsatt blir en del av Statens vegvesens portefølje. Det er Davik også godt fornøyd med.
Full gass mot realisering
– Den forutsigbarheten er svært viktig for oss. Nå er det full gass videre mot realisering av to viktige prosjekter på det norske riksvegnettet, forklarer en entusiastisk utbyggingsdirektør i en pressemelding mandag morgen.
Statlig kommunedelplan E39 Stord – Os, Ådland – Svegatjørn ble godkjent 5. september 2020 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Strekningen er totalt 55 km lang, der flytebrua over Bjørnafjorden er 5,5 km. I tillegg er det hengebru over Langenuen på ca. 1700 meter, og lengste tunnelen er ca. 7 km og går under Søre Øyane i Os.
Totalkostnaden er beregnet til 35,8 mrd.
På øy med dårlig vei
– Prosjektet er perfekt for tidliginvolvering av entreprenører og industri. En stor del av prosjektet ligger på Tysnes, ei øy med svært dårlig vegnett og uten fast forbindelse. Det blir derfor et stort behov for anleggsveg. Enten i veglinja, som tilknytning til veglinja eller ved brufeste, sier prosjektdirektør Kjartan Hove i prosjektområde vest.
Entreprenøren vil være avhengig av ferje eller basere seg på egne kaier for å få en rasjonell transport av varer, materiell og personell. Med tidlig involvering kan entreprenøren bidra til at anleggsdriften blir optimalisert med tanke på dette. Det samme gjelder disponering av under- og overskuddsmasser i linja.
– Videre er det slik at vi over tid har jobbet med å involvere lokal industri og få kortreist produksjon og leveranse av bruelementer. Dette vil kreve at entreprenører og industri tidlig involveres i prosjektet, får å finne de beste løsningene, forklarer Hove.
E6 Fauske – Mørsviksbotn
Høsten 2015 ble det vedtatt en KVU for strekningen Fauske-Mørsvikbotn. Den definerer to samfunnsmål:
Fremme regional utvikling i landsdelen og regionen, og gir gode vekstvilkår for nordområdenes næringsliv
Innen 2020 skal strekningen oppfylle europeiske sikkerhetskrav for vegtunneler
Det siste var utløsende for hele prosjektet og gjelder strekningen Megården-Mørsvikbotn der «Sørfoldtunnelene» ligger.
Trange tunneler
I dagens situasjon er det 16 tunneler med samlet lengde på omtrent 18,6 km på den 56 km lange strekningen E6 Megård-Mørsvikbotn.
Tunnelene i Sørfold er trange, eksisterende tverrsnitt gir ikke plass for installasjoner, flere har 5,5 m mellom hvitstripene og det mangler sikkerhetsutrustning for å tilfredsstille tunnelsikkerhetsforskriftene.
Det er flaskehalser i form av stigninger, også mellom tunnelene, og det finnes heller ingen omkjøringsmuligheter.
I prosjektet er det regulert en strekningslengde på 45 km for ny E6 som skal gi en innkorting på omtrent 11 km og reduksjon i kjøretid på 20-25 minutter. Vegbredden vil være 8,5 meter med dimensjonerende hastighet 90 km/t.
Prosjektet vil inneholde flere tunneler og også to større bruer.
– Vi ser at tidliginvolvering av entreprenør kan bidra til å optimalisere tekniske løsninger, tunnellengder, håndtering av overskuddsmasser, massetransport med mer gjennom at vi kan utnytte entreprenørens kompetanse i tillegg til vår egen. Vi ser også et stort potensial i at Statens vegvesen, sammen med entreprenøren, kan utvikle gode klimatiltak og løsninger som kan redusere framtidige drift- og vedlikeholdskostnader, sier Stein Johnny Johansen. Han er prosjektdirektør for området i nord.
Tidlig involvering
Generelt vil det være slik at de fleste prosjekter vil oppnå gode effekter gjennom tidlig entreprenørinvolvering. Også der man jobber med grunnlag i en allerede vedtatt detaljert reguleringsplan.
– Bakgrunnen for denne påstanden er basert på konkrete prosjekterfaringer. En slik tilnærming fører til at partene benytter felles erfaring og kompetanse for å optimalisere og utvikle prosjektet i fellesskap, skriver Statens vegvesen i pressemeldingen.
Dette vil også føre til et sterkere prosjekteierskap hos partene og dermed mindre grunnlag for konflikter. For å oppnå ønsket mulighetsrom er det viktig at plangrunnlaget ikke detaljeres mer enn det som er nødvendig, og at det velges totalentreprise hvor entreprenøren gis anledning til å tilby egne løsningsforslag og tilhørende ansvar for å prosjekteringen av omforente/valgte løsninger.
– Det som kjennetegner slike prosjekter er at det er ønskelig å gi entreprenører større handlingsrom enn det som er normalt og ikke begrense deres muligheter for å komme med forslag til løsninger basert på egne erfaringer og kompetanse. Dette kan for eksempel gjelde grensesprengende prosjekter hvor det ikke er åpenbart hva som er «riktig» løsning og teknologi. En avklaring av løsning kan ha betydning for å kunne ferdigstille detaljert reguleringsplan, skriver SVV.