Må hovedentreprenørene ansvarliggjøres for regelbrudd hos sine underentreprenører?
Det spørsmålet stilte vegdirektøren da han sist uke åpnet Vegvesenets konferanse om krim og useriøsitet i anleggsbransjen.
– Vi har jobbet mot useriøse aktører i anleggsbransjen lenge. Vi har gode nok regler. Vi er stort sett enig om alt. Men vi får ikke bukt med ulovligheter i bransjen, sa Terje Moe Gustavsen under Vegvesenets dialogmøte om useriøsitet og kriminalitet i anleggsbransjen 11. januar i år.
Temaet på møtet var: Er det mer kriminalitet og useriøsitet enn vi tror?
– Det virker stort sett greit i førsteleddet. Jeg har vært med lenge og begynner å bli litt lei.Vi klarer å ta noen flere, men innser at dette bare er toppen av isfjellet. Jeg leter etter en gamechanger, sa veidirektøren.
Endring i byggherreforskriften
– Hvem har størst muligheter for å handle? Byggherren – altså vi – eller hovedentreprenøren? fortsatte Gustavsen.
– Det er hovedentreprenøren som har beslutningsmakten og tar inn sine underleverandører. Vi må følge hele pengekjeden. Hvem har et økonomisk motiv ved å ta inn en som koster mindre enn en som koster mer?
Vegdirektøren viste konkret til at ansvarsforholdene kan klargjøres ved en endring i byggherreforskriften der byggherren kan sanksjonere overfor hovedentreprenøren for ulovligheter nedover i kjeden.
Må bli bedre til å dokumentere og konfrontere
Før Gustavsens klare melding, ga Jon Molnes, som leder krimenheten i Statens vegvesen, en rapport om hva han har funnet etter bare ett års arbeid på veiområdet.
– Vi har fått høre historier om en bransjekultur som er langt fra god, men også om en Vegvesen-organisasjon som må bli mye bedre til å dokumentere og konfrontere. Vi har ikke løftet en stein uten å finne grove brudd, så alvorlige regelbrudd at anmeldelser er på sin plass.
– Forholdet mellom Vegvesenet og entreprenørkjeden er i stor grad vært basert på tillit. Vi har brukt stor innsats på å veilede og stille snille spørsmål. Det har vært fravær av kvalifisert motstand, men med krimseksjonen får de useriøse nå kvalifisert motstand, sa Molnes.
Eksempler på funn:
- Fiktiv fakturering
- Personer som ikke er registrert i arbeidsmarkedsregisteret, men jobber svart
- Juks med hms-kort
- Payback er knyttet til utenlandske arbeidstakere, men også norske
- Omfattende brudd på lønns og arbeidsvilkår.
Bedrageri av samfunnets midler
– Vi har entreprenører som forsøker å lure oss. Hvordan forklares at man sender regning på tre ganger kostnaden for nye brøytestikker, og når det påpekes, trekker man seg umiddelbart? Hva med den entreprenøren som sendte en strøm av endringskrav med faktura typisk på 50 000 kroner. For en overarbeidet byggeleder som har faglige oppgaver, kan det fort bli at man godkjenner disse. Da denne entreprenøren fikk høre at krimenheten så på saken, ble det bråstopp. Ingen nye småkrav på flere uker, sa Molnes.
– Vi har store utbetalinger etter medgått arbeid i driftskontraktene våre. Det er vel kjent at vi flere ganger har omarbeidet kontraktene for å få gode incentiver til riktig brøyting, strøing og salting.
– Da vi betalte for mengdene sand og salt, viste våre beregninger at det lå det så mye strø på veiene at bilene nesten ikke kom fram. Da vi endret kontraktene og nå betaler for antall minutter målt på strøapparatet, skjer det motsatte. Entreprenøren legger ut 60 g pr. kvadratmeter, mens det faglige anbefalte nivået vil være på 200 g/kvm.
– Vi har analysert gps-data, og fant to sendere i samme bil, for å få dobbelt betalt. Vi har i en annen sak avdekket tyveri av materiale som er belastet Vegvesenet, fortsatte Molnes.
– Dette lar seg ikke unnskylde. Slike forhold er bedrageri av samfunnets midler, og vår terskel for anmeldelse vil være lav, sa Molnes.