Halve bedriften er lærlinger

Horne Maskin tar inn både lærlinger og praksiskandidater. Også de fra NAV, som kanskje har tatt noen feil valg i livet.
– Hvis det er litt glød i pæra, så skal jeg få den til å lyse, sier daglig leder Halvar Horne.

Horne Maskin AS er en liten maskinentreprenør fra Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane. Halvar Horne startet et enkeltmannsforetak i 2000 og etablerte AS-et i 2012. Foruten ham selv er det for tiden tre faste ansatte i firmaet, hvorav to er lærlinger. Femti prosent av de ansatte er altså lærlinger. Og i november kommer det enda en lærling.

– Jo da, men den ene lærlingen, Hogne Kverhellen, er for tiden i pappaperm, og han andre, Kay Robert Horne, tar nå sitt fagbrev nummer to, så han er selvgående. Han skal ta fagprøven i november, omtrent akkurat når den nye lærlingen kommer. Da vil det fremdeles være «bare» to lærlinger, sier Halvar Horne. Anleggsmaskinen møter bedriftslederen, begge lærlingene og OKABs representant Jan Erik Øygard en høstdag i Hyllestad.

– Selv om det er jeg som er faglig leder, er alle i bedriften med og bidrar i arbeidet med lærlinger og lærekandidater. Det er et fellesprosjekt, som alle vokser på, sier Halvar Horne.

«Vi bor og lever sammen med våre kunder og oppdragsgivere her i distriktet. Vi møter dem på butikken.»

Stor variasjon

Foruten tradisjonell maskinentreprenørvirksomhet, er Horne Maskin involvert i en del andre typer arbeid, som lærlingene tar del i.

– Vi driver bl.a. med transport, hydraulikk, plastsveising, betongarbeid og veivedlikehold både sommer og vinter, det være seg brøyting og kantslått. Ellers er det ordinær maskinentreprenørvirksomhet, som graving, sprenging og tomtearbeid. Noe for enhver smak, med andre ord, forteller Halvar, som selv er udannet yrkessjåfør, anleggsmaskinfører og landbruksmekaniker, i tillegg til å være bergsprengningsleder.

– Nettopp denne variasjonen tror jeg trigger lærlingene litt. Det blir ikke så ensformig arbeid og det er muligheter for stadig å lære noe nytt. Jeg tror faktisk ikke det finnes mange arbeidsplasser i bransjen hvor man kan gjøre så mye forskjellig som her. Generelt tror jeg at å jobbe i en lokal, mindre bedrift kan være en fordel for mange unge. I de store selskapene blir det nok gjerne litt mer ensformige arbeidsoppgaver, sier han.

– Lærlingene blir fulgt opp og tatt godt vare på her, sier Jan Erik Øygard, daglig leder i OKAB Sogn og Fjordane (t.v.) Til høyre for ham står lærlingene Hogne Kverhellen og Kay Robert Horne.

Tilhørighet

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– Det er jo for å sikre rekruttering, både til bransjen og til oss. For oss som distriktsarbeidsgiver er litt av poenget med å være lærebedrift å fange opp potensielle kandidater her i distriktet og tilby dem lærlingplass. Det passer ikke alle å reise inn til de store bedriftene i byene, sier Halvar.

– Vi er jo i sterk konkurranse med byene og de store aktørene om å tilby arbeidsplasser. Derfor er det viktig å ta vare på de lokale arbeidstakerne, som jeg tror også er litt mer lojale enn de eksterne. Vi bor og lever sammen med våre kunder og oppdragsgivere her i distriktet. Vi møter dem på butikken. Det blir litt annerledes enn å være en av 100 000 innbyggere i en by. Lærlingene som kommer herfra, blir gjerne værende fordi de har tilhørighet til området. Dette er avgjørende for å sikre nok arbeidstakere ute i distriktene. Det er jo det det til syvende og sist handler om; å ha nok folk til å kunne gjøre en jobb, slår han fast.

NAV-samarbeid

Bedriftslederen har også gjort det til en fanesak å ta inn dem som ikke har gått det tradisjonelle skoleløpet eller har de rette «papirene». Han har nært samarbeid med NAV og har hatt flere på tiltak derfra.

– Som arbeidsgiver er jeg opptatt av at det skal finnes tilbud til dem som ikke nødvendigvis passer inn i de «riktige» boksene.  Det er alltid noen som glipper forbi, og dem må vi også prøve å fange opp. Jeg tar imot kandidater fra NAV for å gi dem en sjanse. Ingen er tjent med at de går rundt uten å ha noe å gjøre. Selv om man har vært innom NAV betyr ikke det at man ikke er i stand til noen ting, sier han bestemt.

– Vi har hatt fire personer på tiltak fra NAV hittil, og det blir garantert flere. I tillegg har vi nylig engasjert to sesongarbeidere gjennom NAV, som driver med kantslått. Vi hadde også en flyktning fra Somalia, som var her først og fremst for å få språktrening og arbeidspraksis, men som endte opp med maskinførerbevis. Han tok teorikurset gjennom MEF, og kjøretimer og oppkjøringen hos oss. Jeg har erfart at hvis du jobber med kandidatene og gir dem den rette arenaen, så går det som oftest bra. Er det bare litt interesse å spore hos dem, så mener jeg det er mulig å få det til. Gir man dem muligheten til å ta ansvar, så tar de gjerne ansvar. Hvis det er litt glød i pæra, så skal jeg få den til å lyse. Det er jeg hellig overbevist om!

Samfunnsansvar

– Hva ser dere etter når dere tar inn lærlinger, og hvordan er kvaliteten på dem dere tar inn?

– Jeg ser etter om de er interessert i å gjøre en jobb. Her i bedriften er det ingen dager som er like, så om de virker interessert i å lære og få litt kunnskap om veldig mye forskjellig, så tar jeg dem inn. Når det er sagt så har vi vel knapt sagt nei til noen. Men da kommer samfunnsansvaret inn igjen, at vi ønsker å gi alle en sjanse, sier Halvar.

– Når det gjelder kvaliteten på dem så varierer det naturlig nok veldig. Noen er skoleleie, noen tar ting veldig lett og er proaktive, mens andre igjen er mer «laid-back». Man må begynne på nytt med hver eneste kandidat, for så å jobbe seg gradvis oppover. Generelt vil jeg nok si at kandidatene fra de store skolene har et fortrinn, for der har de tilgang til mye maskiner og verktøy og de får mye tid i maskinene. Men som sagt; dette er forskjellig fra kandidat til kandidat.

I tospann

– Hvordan er rutinene for mottakelsen av nye lærlinger og hvordan følges de opp?

– Vi er tett på dem fra dag én. Han som skal begynne her i november, har allerede vært på besøk her, hvor jeg forklarte litt om hva vi jobber med og hvordan arbeidsdagene kan se ut. Når han begynner her, så setter jeg ham sammen med en av de andre, slik at de arbeider i et tospann, sier Halvar.

– I en liten bedrift som dette, lever vi med hverandre hele tida. Jeg er selvfølgelig ute og følger opp kandidatene selv også, og jeg er tilgjengelig på telefon 24 timer i døgnet hvis det skulle være noe. I tillegg har vi naturligvis samlinger med OKAB, hvor de følger opp lærlingen, går gjennom læreplanen og læremål og ser på hvilke kurs han bør ha.

Inkluderende

– Hvordan blir lærlingene fulgt opp i denne bedriften, sett fra OKABs ståsted?

– Det er jo en grunn til at bedriften er kandidat til årets lærebedrift. Denne bedriften jobber veldig bra med lærlinger. Her får de prøve seg på alle mulige forskjellige arbeidsoppgaver, og de får utvikle seg sammen med bedriften. Halvar Horne har en svært inkluderende lederstil, og han snakker hele tiden om «vi» og ikke «jeg». Kandidatene blir fulgt opp og tatt godt vare på her, sier Jan Erik Øygard, daglig leder i OKAB Sogn og Fjordane.

– Halvar Horne er opptatt av lærlinger, og han tar inn mange til å være en så liten bedrift. Med tanke på bedriftens størrelse har han produsert mange fagarbeidere. Han var faktisk oppe i 75 prosent lærlinger en kort periode. Bedriften tar dessuten stort samfunnsansvar ved også å ta inn lærekandidater. Vi i OKAB må nesten være forsiktige så vi ikke misbruker bedrifter som denne, sier han.

Høy trivselsfaktor

– Hva sier lærlingene selv om hvordan de opplever å være lærling i bedriften?

– Jeg har inntrykk av at de er veldig godt fornøyd og at det er høy trivselsfaktor her. De på NAV er også veldig godt forøyd med bedriften og det den gjør for kandidatene. Halvar er opptatt av å prioritere lokal ungdom – også de som kanskje sliter litt. Tilhørigheten til bygda er nesten viktigere enn kompetansen, i hvert fall til å begynne med, sier Jan Erik.