– Gleder meg til hver mandag

– Jeg har lært vanvittig mye her! Jeg har fått masse tillit og ansvar og jeg føler jeg har fått minst fire års erfaring på de knappe to årene jeg har vært her.

Det sier anleggsmaskinfører Tor Emil Hanssen (21), som i sommer besto fagprøven med meget godt. Læretida hos Alta-bedriften Jan Opgård AS får han ikke fullrost.

– Jeg har vært innom alt fra knusing og hjullasterkjøring til grøftegraving og doserkjøring med totalstasjon inne i tunnel. Oppfølgingen fra faglig leder Bjørnar Opgård har vært meget god, og jeg har også hatt mye kontakt med opplæringskontoret OKAB, som har vært nyttig for meg, forteller han.

– Det aller beste med Jan Opgård er nok likevel arbeidsmiljøet. Det er en skikkelig sammensveisa gjeng her og vi har det mye morsomt på jobb. Jeg gleder meg faktisk til mandagen kommer, og jeg håper jeg kan få være her lenge, sier han entusiastisk, vel vitende om at bedriften går mot en tung vinter.

Usikre tider

Grunnleggeren Jan Opgård startet for seg selv i 1978, etter å ha jobbet i anleggsbransjen i nærmere 20 år. Bedriften har gradvis vokst siden den gang, og blir i dag drevet av sønnene Jan Erik og Bjørnar Opgård. Lærlinger er et viktig satsingsområde.

LÆRLINGFOKUS: Brødrene Bjørnar (t.v.) og Jan Erik Opgård går inn i en usikker periode og må kanskje ty til permitteringer, for første gang siden 1999. Likevel satser de videre på lærlinger. (Foto: Runar F. Daler).

– Vi har tatt alle slags jobber; boligfelt, vann og avløp, småkraftverk, tunneler og ikke minst var vi veldig involvert i Melkøyautbygginga mellom 2001 og 2009. Vi vokste mye i den perioden, men det roet seg en del da Melkøya var ferdig utbygd. Deretter fokuserte vi mer på veibygging, som har vært vårt hovedfokus de siste syv-åtte årene. Nå som hele E6 Alta vest-prosjektet er ferdigstilt, går vi imidlertid inn i en usikker periode, og mye tyder på at vi må ty til permitteringer, noe vi ikke har gjort siden 1999. Likevel ønsker vi å fortsette og ta inn lærlinger, forteller daglig leder Jan Erik Opgård til Anleggsmaskinen.

– Blir de beste

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– Det er viktig å utdanne nye folk til bransjen. Vi har tatt inn lærlinger siden midten av 90-tallet og det er noe vi har fokus på, sier Jan Erik Opgård, før broren Bjørnar fortsetter:

– Det er veldig interessant og givende å holde på med lærlinger. De man tar inn og lærer opp fra grunnen av blir de beste arbeiderne. I dag skal jo «alle» bli ingeniører, så vi er nesten nødt til å utdanne fagfolk selv. Og det er klart at når man får de rette lærlingene inn, så er det en stor og viktig ressurs for bedriften, slår han fast.

«De lærer seg jo å kjøre maskin etter hvert uansett, men holdningene må være på plass først.»

Holdninger viktigst

– Hva ser dere etter når dere tar inn lærlinger, og hvordan er kvaliteten på dem dere tar inn?

– Vi ser på fravær og karakterer. Gode karakterer er selvfølgelig positivt, men fravær er mye viktigere. Et stort fravær sier mye om holdninger. Da tenker jeg først og fremst på timefravær og ikke dagsfravær, som jo kan ha mange årsaker, sier Jan Erik Opgård.

– Det er jo nettopp holdningene som er det aller viktigste. Det er begrenset hva elevene kan lære i løpet av to år på skolen, og når vi tar dem inn til intervju kan det være vanskelig å bedømme den faglige kvaliteten. De lærer seg jo å kjøre maskin etter hvert uansett, men holdningene må være på plass først. En lærling med den rette innstillingen blir som regel en meget-kandidat til fagprøven, supplerer Bjørnar Opgård.

– Så må det sies at de som selv kommer og banker på døra og spør om å få lærlingplass – når de viser interesse, vilje og tiltak på den måten – de kommer først i køen. Det handler som sagt om holdninger og interesse, forsetter Jan Erik.

– Når det er sagt, synes jeg lærlingene i dag, i hvert fall de som kommer fra Kirkenes vgs., stort sett har gode holdninger. Det kan virke som om det har vært mye mer fokus på dette fra skolens side de senere årene, noe vi synes er svært positivt.

– Vi er noen sære folk

– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye lærlinger og hvordan følges de opp?

– Det er viktig at lærlingene får en variert opplæring. Det er vi veldig bevisste på. Vi har jo også hatt mange varierte jobber de senere årene, hvor vi har brukt alt vi har av maskiner og utstyr, så det har passet bra, sier Bjørnar Opgård, som altså er faglig leder i bedriften og dermed ansvarlig for oppfølgingen av lærlingene.

– Jeg prøver å veiledede dem så godt jeg kan og legge ting til rette for dem, samtidig som anleggslederne får beskjed om hvordan de skal følge dem opp ute på anleggsplassene. I tillegg mener jeg det er viktig at lærlingene får hyppige og konstruktive tilbakemeldinger, både på det som er bra og det som kanskje ikke er så bra. Videre er det viktig å huske på at vi i anleggsbransjen er noen sære folk – det har vi bestandig vært. Det er et tøft miljø, som kanskje kan være litt uvant og skremmende for enkelte lærlinger. Jeg prøver derfor å forklare lærlingene hvordan anleggslivet er og hva som forventes, og være til støtte når det trengs. Men skal man være lærling i anleggsbransjen så må man nesten være litt hardhudet. Jeg tror de fleste også er klar over dette før de begynner i bransjen, sier han.

«Anleggsfolk er virkelig et helt spesielt folkeslag, med mange originaler. Men det er jo også dem det er artigst å jobbe med.»

«Confidence boost»

Tor Emil Hanssen var nok blant dem som visste hva han gikk til, men han er enig med Bjørnar Opgård om at anleggsbransjen er spesiell.

– Ja, det er et tøft yrke dette her, og man må ha litt bein i nesa for å takle det. Jeg er sønn av en bonde og har vokst opp med maskiner, men anleggsfolk er virkelig et helt spesielt folkeslag, med mange originaler. Men det er jo også dem det er artigst å jobbe med, sier han fornøyd.

– Jeg tror det er viktig at lærlingene får litt skryt. Står man bare og kjefter, blir lærlingene usikre. Det gjelder å forklare ting på en rolig måte og være flink til å rose, samtidig som man heller ikke skal være for snill. Hos Jan Opgård synes jeg de har gjort dette helt riktig. Jeg følte de hadde tro på meg hele veien. Jeg har hele tiden hatt stå-på-vilje, men av og til trenger man en «confidence boost» for å utvikle seg videre. Det har jeg fått her hos Jan Opgård, sier han.

SKOLEEKSEMPEL: Daglig leder i OKAB i Finnmark, Claus Bergersen, mener at lærebedrifter må være sitt ansvar bevisst og Jan Opgård AS er et eksempel til etterfølgelse. (Foto: Runar F. Daler).

Ansvar og tillit

Daglig leder i Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) i Finnmark, Claus Bergersen, mener at lærebedrifter må være sitt ansvar bevisst. Jan Opgård AS er et eksempel til etterfølgelse i så måte, sier han.

– Jeg har inntrykk av at enkelte bedrifter ikke tar seg tid til å stoppe opp og kartlegge hva lærlingene har vært gjennom. Har man først tatt inn en lærling, så må bedriften ta ansvar for å følge opp vedkommende og sørge for at han eller hun utvikler seg i riktig retning. Det gjør de her hos Jan Opgård AS. Her blir lærlingene sett, de blir gitt ansvar og vist tillit, og de får prøve mye forskjellig, sier Bergersen.

Variert

– Hvordan blir lærlingene fulgt opp i denne bedriften, sett fra OKABs ståsted?

– De blir fulgt godt opp og får varierte arbeidsoppgaver. Hos noen bedrifter gjør lærlingene samme type jobb litt for mye av læretida. Her i Finnmark er det jo mye vinter, så mange lærlinger får nok litt i overkant mange timer i hjullaster i forbindelse med brøyting. Hos Jan Opgård kommer lærlingene borti det meste og de får brukt masse forskjellig utstyr og maskiner, noe som er helt bevisst fra bedriftens side, sier Bergersen.

– Det er i tillegg høyt under taket her og lærlingene får både ros og ris. Enkelte lærlinger har veldig respekt for sjefer og overordnede, og de tør kanskje ikke å spørre så mye som de burde. Hos Jan Opgård virker ikke det å være et problem. Kommunikasjonen her er meget god; både mellom bedriften og lærlinger og mellom bedriften og meg selv. Så er jo også Bjørnar trivelig og omgjengelig, og han vekker tillit hos lærlingene, skryter Bergersen.

Besto med meget godt

– Vi har også fått tilbakemeldinger fra prøvenemda om at bedriften tilrettelegger særdeles godt i forkant av fagprøver. Da Tor Emil Hanssen skulle ta fagprøven i sommer var alt forberedt og alt utstyr klargjort dagen før. Så når selve fagprøven startet trengte han ikke å bruke unødig tid på å finne utstyr eller hente maskiner. Man skulle kanskje tro dette var helt vanlig, men slik er det absolutt ikke alle steder, fortsetter Bergersen.

– Alt var klargjort, og både hjullaster og gravemaskin var på plass dagen før. Dette var selvfølgelig betryggende under selve fagprøven, bekrefter Tor Emil Hanssen, som altså fikk meget godt bestått.

– Fagprøven gikk ut på å grave en 20 meters grøft med minimum tre meters skråning, samt veibygging med hjullaster. Sensor sa til meg at det var tydelig at jeg visste hva jeg drev med, og at det var en av de bedre fagprøvene han hadde sett i Finnmark i år. Det var jo morsomt, sier han.

MEGET GODT: Tor Emil Hanssen, besto fagprøven med meget godt. (Foto: Runar F. Daler).

Godt arbeidsmiljø

– Hva sier lærlingene selv om hvordan de opplever å være lærling i bedriften?

– Lærlingene ser ut til å trives veldig godt her. Det rapporteres om et meget godt arbeidsmiljø, lærlingene sier de blir godt mottatt og at de føler seg som en del av bedriften relativt raskt. Jeg har ikke fått noen negative tilbakemeldinger fra lærlingene hos Jan Opgård, og jeg føler virkelig at bedriften er en god kandidat til prisen for Årets lærebedrift 2017, avslutter Bergersen.