Gir alle en sjanse

Bergensbedriften Rivenes AS har gjort det til sin policy og ta inn lærlinger som det er litt ekstra utfordringer med.
– Alle burde få mulighet til å lykkes, sier medeier og avdelingsleder Rune Rivenes.

Husker dere historien om Rikke Elisabeth Vardemann?
Barnehjemsjenta med ADHD som ble maskinfører mot alle odds? «Deg blir det aldri noe av», sa lærerne til henne da hun slet på skolen og vanket i belastede miljøer. Men så kom hun i kontakt med Rivenes AS, hvor hun fikk en ny sjanse, ble vist tillit og fant endelig sin plass.

Det er ingen tilfeldighet at denne historien fant sted hos Rivenes. Bedriften går nemlig bevisst inn for å ta inn slike tilfeller – opptil flere hvert eneste år.

«Hadde vi ikke hatt bedrifter som Rivenes, så hadde vi jo ikke fått disse ungdommene ut i lære.»
– Harry Aasen, OKAB

Ikke A4

– Hvorfor tar dere egentlig inn lærlinger?

– Det begynte jo i sin tid med at rekruttering var vanskelig. En periode fikk vi nesten ikke tak i folk i det hele tatt, så vi ble nødt til å sørge for en viss grad av egen rekruttering. Etter hvert begynte vi også å ta inn ungdom som ikke er helt «A4», og det har vi gjort til vane, sier Rune Rivenes, som også er faglig leder for lærlingene i bedriften.

– Grunnen til at vi gjør det er at vi ønsker å gi alle en sjanse til å komme ut i arbeidslivet. Når inntakene er ferdige om våren, ringer jeg opplæringskontoret og hører om de har flere igjen på listene sine som ikke har fått lærlingeplass. Og da tar vi gjerne inn en eller to av dem, forteller han.

«ALLE SKAL MED»: – Først og fremst ønsker vi personer med gode holdninger. Om de dårlige i norsk eller engelsk er ikke så nøye. De kan bli minst like gode maskinførere likevel, sier Rune Rivenes. (Foto: Runar F. Daler).

– For det er jo sånn at de med mye fravær, dårlige karakterer eller andre utfordringer, som for eksempel dysleksi eller ADHD, ikke akkurat blir valgt først når lærlingeplassene deles ut, supplerer Harry Aasen fra Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB). Det er han som følger opp de fleste lærlingene hos Rivenes.

– Hadde vi ikke hatt bedrifter som Rivenes, så hadde vi jo ikke fått disse ungdommene ut i lære, sier han bestemt.

Ambisiøs

Anleggsmaskinen møter Rune Rivenes og Harry Aasen ved en gammel malingsfabrikk like utenfor Bergen sentrum. Alt bortsett fra den gamle, verneverdige murfasaden er revet og det hele skal erstattes med leiligheter. Rivenes står for rivingen og grunnarbeider. Med på anlegget er også lærling i vei- og anleggsfaget Hassan Osman (18).

– De fleste Vg2-elever er på utplassering hos en bedrift to uker i løpet av siste halvår. Hassan var i våres omtrent den eneste på Os vgs. som ikke hadde fått utplasseringsplass. Jeg ringte Rune og spurte om han ville ta ham inn, og han sa «klart det, ikke noe problem!». Og på utplasseringen viste han så mye vilje og initiativ at han endte opp med å få lærlingeplass, forteller opplæringskonsulent Aasen.

– Det var veldig gøy og hyggelig å være her på utplassering. Jeg ble tatt godt imot og fikk egne oppgaver etter bare to dager. Jeg trivdes så godt at jeg søkte på lærlingeplass, og jeg fikk «ja» etter bare noen få dager. Jeg trengte ikke engang å komme på intervju, forteller Hassan Osman med et stort smil. Han kom til Bergen fra Somalia så sent som i 2014, men snakker imponerende godt norsk.

– Jeg har lært mye på den korte tiden jeg har vært her. Målet mitt er å ta flere fagbrev; først i vei- og anleggsfaget og deretter i anleggsmaskinførerfaget. Drømmen er å kunne starte en egen bedrift i Somalia om en del år – hvis forholdene der er rolige nok til det, sier han optimistisk.

Nøkkelen er trygghet

– Vi tar inn to eller tre lærlinger i året, og vi prøver alltid å ta inn minst én med ekstra utfordringer. Det enkleste er jo å ta inn de som er flinke på skolen, med gode karakterer og alt er på stell. Og vi har jo noen sånne også, selvfølgelig. Men vi vil gjerne ta inn dem i andre enden av skalaen også, sier Rune Rivenes.

– Vi kan ikke redde verden, men vi kan gjøre vårt bidrag. Det er ikke dermed sagt at vi vil lykkes hver gang, men vi gir det et realt forsøk og strekker oss langt for å få det til. Vi vil ikke at noen skal dette utenfor. Jeg tror nøkkelen til suksess er å gi dem trygghet, blant annet ved å sørge for at de får jobbe med de samme menneskene rundt seg over tid. Det er klart jeg er fornøyd og også litt stolt over å se at vi «får igjennom» folk som de fleste andre ikke har hatt tro på. Det er veldig motiverende.

FORBILDE: – Hadde vi ikke hatt bedrifter som Rivenes, så hadde vi jo ikke fått disse ungdommene ut i lære, sier opplæringskonsulent hos OKAB, Harry Aasen (t.v.). Her sammen med lærling Hassan Osman. (Foto: Runar F. Daler).

Holdninger foran karakterer

– Hva ser dere etter når dere tar inn lærlinger, og hvordan er kvaliteten på dem dere tar inn?

– Det å ta inn lærlinger er jo nesten litt som et lotteri. Først og fremst ønsker vi personer med gode holdninger; de som kommer på jobb når de skal, er interessert i faget og er lærevillige. Karakterer er ikke så viktig. Om de dårlige i norsk eller engelsk er ikke så nøye. De kan bli minst like gode maskinførere likevel. Men vi ser på fravær og ordenskarakter. Og vi ser også litt på gymkarakter. Er man i en tilstand der man er lite bevegelig, så henger det ofte litt sammen med fravær, sier Rivenes.

– Når det gjelder kvaliteten på lærlingene, er den litt variabel, men det er jo bevisst, i og med at vi ikke bare tar inn «solskinnshistoriene». Men så er det stadig noen som glimter til og overrasker positivt. Vi må huske på at lærlingene fortsatt er veldig unge når de kommer ut i praksis. Det skjer veldig mye med mennesker fra de er 18 til de er 20 år.

«Det er jo egentlig menneskesyn dette handler om.»

Tilpasses hver enkelt

– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye lærlinger og hvordan følges de opp?

– Vi har en introduksjonsdag, hvor vi går grundig gjennom HMS, holdninger, forventninger, logging av sjekklister osv., før de får de klær og verneutstyr. Det går som regel et par dager før de kommer seg ut på anlegg, sier Rivenes.

– Deretter går det første halvåret stort sett med til å lære, og vi plasserer dem sammen med dyktige medarbeidere som tar seg av dem. Vi tar det gradvis og tilpasser opplæringen etter hver enkelt lærlings utviklings- og lærekurve, men siste halvår skal de kjøre maskin hele tiden. Det er anleggsleder som har ansvaret for den daglige oppfølgingen. OKAB besøker lærlingene hver tredje måned, og vi har felles halvårsvurderinger, med OKAB, instruktør og faglig eller daglig leder.

Menneskesyn

OKABs Harry Aasen oppfordrer andre bedrifter til å la seg inspirere av tankegangen til Rivenes.

– Rivenes er et meget godt forbilde for alle andre medlemsbedrifter, ved at de tar inn lærlinger som ikke er helt A4 og gir dem en sjanse. De har tro på ungdommene og ser det positive i menneskene. For det er jo egentlig menneskesyn dette handler om, sier Aasen.

– Det er klart at dette krever litt mer av oss i OKAB også, men jeg synes det er utrolig fint at bedriften helt frivillig tar på seg et slikt samfunnsansvar. Det virker heller ikke som om noen av bedriftens ansatte er misfornøyde eller klager over denne praksisen, selv om det betyr mer jobb på dem selv, sier han.

– Nei, det skulle bare mangle. Det ville bare ødelagt enda mer for den kanskje allerede utsatte lærlingen. De som jobber ute er som oftest veldig dyktige til å ta ansvar for lærlingene med ekstra utfordringer. Det er jo egentlig dem som drar mesteparten av lasset, skyter Rivenes inn.

Tett oppfølging

– Hvordan blir lærlingene fulgt opp i denne bedriften, sett fra OKABs ståsted?

– Vi er veldig godt fornøyd, og tilbakemeldingene fra lærlingene tyder på at de blir fulgt godt opp. Rune er faglig leder, men han delegerer ansvaret ut til anleggsleder, som fungerer som instruktør for lærlingen på anleggsplassen. Det er altså flere som følger opp, men Rune selv er svært involvert og han har personlig kontakt med lærlingene om ikke daglig, så i hvert fall ukentlig.

Blir sett

– Hva sier lærlingene selv om hvordan de opplever å være lærling i bedriften?

– De er stort sett svært fornøyde. De får varierte arbeidsoppgaver og får prøve veldig mye forskjellig. Jeg får tilbakemeldinger om at de blir sett og tatt vare på og at de får tilpassede arbeidsoppgaver etter hvor langt de har kommet i utviklingen, sier Aasen.

– Det viktigste er likevel Rivenes’ positive menneskesyn som gjør at de gir alle en sjanse, også dem som ikke er flinke på skolen, eller de har ting de sliter med. Jeg skulle virkelig ønske det var flere bedrifter som Rivenes, avslutter han.