I en trang bakgård midt i Oslo sentrum rives mange hundre kvadratmeter med betongdekker. På trygg avstand fra fallende betongbiter står en maskinoperatør og styrer den elektriske, utslippsfrie riveroboten.
Behovet for boliger ser ut til å være umettelig i hovedstaden. I en gammel kontorbygning i Kongens gate må mellom 600 og 700 tonn betong fjernes for å gjøre den egnet til å romme leiligheter. Bundebygg er hovedentreprenør for ombyggingsprosjektet, mens rivejobben utføres i underentreprise av R3 Entreprenør, som har spesialisert seg på nettopp rivejobber.
Da Anleggsmaskinen var på besøk hadde et ca. 200 kvadratmeter stort betongdekke nylig blitt fjernet. Her har riveroboten begynt å tygge seg gjennom neste dekke. (Foto: Runar F. Daler).
Tygger betong
– Vi starta her i september, med å sanere og klargjøre bygningen, før vi satte i gang med selve rivingen. Nylig fjerna vi et ca. 200 kvadratmeter stort betongdekke her i bakgården i løpet av noen få dager, og nå er vi i gang med neste dekke, som er like stort. Hvis det ikke var for alle de svært solide dragerne her, så ville det gått enda raskere, forteller prosjektsjef i R3 Entreprenør, Lars Henrik Moe, til Anleggsmaskinen mens en kraftig klype tygger seg gjennom det tykke dekket. Betongbiter trommer ned mot gulvet og murstøvet sprer seg i området. Trygt plassert noen meter unna, står maskinføreren og manøvrerer rivemaskinen med en slags fjernkontroll.
– Når det blir mye støv, bruker vi vannspredere eller en type vannkanoner som pulveriserer vannet – nesten som snøkanoner – for å dempe støvet. I tillegg bruker vi masker ved behov, forklarer prosjektsjefen.
Miljøvennlig og trygt
Entreprenøren har valgt å bruke elektriske riveroboter fra den svenske produsenten Brokk til denne rivejobben. R3 har lang erfaring med elektriske riveroboter, både fra Brokk og Husqvarna, og prosjektsjefen får ikke fullrost maskinene.
Prosjektleder Joakim Englund (t.v.) og prosjektsjef Lars Henrik Moe får ikke fullrost riverobotene. (Foto: Runar F. Daler).
– De er meget praktiske i bruk, og kommer med utstyr som pigg, gravemaskinskuffe og saks, og freseverktøy finnes som ekstrautstyr. Dette er svært kraftige og sterke maskiner til tross for relativt liten størrelse og vekt. Man må nok doble eller tredoble vekta på konvensjonelle maskiner for å få samme kraft. Den maskinen vi bruker her nå – en Brokk 400 – kan tygge opp til 55 cm tykk betong. Da blir det naturlig nok litt gnaging, og man må angripe fra flere kanter, sier Moe.
– Videre er maskinene elektriske, med de fordelene det innebærer for miljøet. Spesielt fordelaktig er det når man holder på innendørs, som her. Det er jo overhodet ingen avgasser. Sikkerheten er annet poeng. Maskinen kan fjernstyres, og man kan stå flere titalls meter unna og styre den hvis man ønsker.
Trygt plassert noen meter unna, står maskinfører Cosmin-Ionut Ioana og styrer rivemaskinen. (Foto: Runar F. Daler).
I heissjakter og trapper
– Riverobotene er spesielt egnet å bruke på høye bygg, når man må rive forsiktig og kontrollert, fortsetter prosjektsjefen.
– Da heiser vi dem opp og bruker dem i de øverste etasjene til vi kommer ned på en høyde hvor store maskiner – altså gravemaskiner – kommer til. Vi rev inn mot en glassgård i Aftenpostenbygget en gang, mens folk satt og jobba der inne. Sånn kan man jo ikke holde på med store maskiner. Riverobotene er som sagt utrolig praktiske, og de minste kan manøvreres inne på små arealer, i korridorer, heissjakter og til og med opp trapper, sier han.
Snart på batteri?
Er det noen utfordringer eller svakheter med disse riverobotene?
– De krever jo en del strøm, siden de er så kraftige. Og så er det jo selve strømkabelen da, som man hele tiden må ta hensyn til, sier prosjektleder Joakim Englund og peker mot strømuttaket bak på maskinen, hvor en relativt tykk kabel er festet.
Denne maskinen (Brokk 400) kan, ifølge prosjektsjef Lars Henrik Moe, tygge opp til 55 cm tykk betong. Men da blir det også litt gnaging og man må angripe fra flere kanter. (Foto: Runar F. Daler).
– Den har vel hendt at en kabel har røket fra tid til annen, men man venner seg jo til å ta hensyn til den. Jeg har forresten hørt at Brokk nå er i ferd med å utvikle en riverobot på batteri, sier han.
Kommet for å bli
I dag er riveroboter en selvfølge hos de aller fleste rivefirmaer, men slik har det ikke alltid vært.
– Vi var nok blant de første som fikk denne typen maskiner her i landet, forteller Moe.
– De første store riverobotene kjøpte vi da vi rev høyblokka på Ahus for ca. åtte år siden. I dag har vi sju Brokker av ulike størrelser, samt en elektrisk Husqvarna-maskin, som vi også har gode erfaringer med. Disse maskinene har definitivt kommet for å bli, og vil nok bli mer og mer utbredt i bransjen, avslutter han.
R3 Entreprenør har sju Brokker av ulike størrelser. Her står en Brokk 400 og en Brokk 90 side om side ved hovedkontoret i Oslo. (Foto: Runar F. Daler).
Lars Henrik Moe var for øvrig en av tre gründere bak firmaet Rivningsspesialisten i sin tid. Firmaet ble senere en del av Veolia og deretter Norsk Gjenvinning og fikk til slutt navnet R3 Entreprenør. De tre R-ene står for Rådgivning, Riving og Resirkulering. Selskapet er i dag et av Norges største rivingsfirmaer, med en årlig omsetning på 220 millioner kroner og 112 ansatte.