Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor la i dag fram sitt plandokument for Nasjonal transportplan 2018-29.
I samsvar med oppdraget har transportetatene rangert prosjekter på vei, bane og langs kysten etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Etatene har også rangert prosjekter etter samfunnssikkerhet og sammenhengende utbygging, samt prinsipper for prioritering dersom klimahensyn vektlegges særskilt.
Egne delutredninger viser utover perioden 2018-2029. Det gjelder strategien for fergefri E39, en motorveiplan, en langsiktig jernbanestrategi, en strategi for InterCity-utbygging samt en utredning om den langsiktige kapasitetssituasjonen på store lufthavner. Disse utredningene er også et grunnlag for Samferdselsdepartementets videre arbeid med å prioritere prosjektene.
Staten inn i store kollektivprosjekter i byene
Staten skal bidra med halvparten av kostnadene til strategiske utbyggingstiltak i byene. Hvilke prosjekter som er aktuelle skal fastsettes i bymiljøavtalene. Foreløpig er det lagt til grunn at de aktuelle prosjektene er: Fornebubanen, metrotunnel i Oslo, bybanen i Bergen, samt superbuss i Trondheim og bussveien i Stavanger.
Sykkelekspressveier
De ni største byområdene i Norge får sykkelekspressveier der det er mulig å sykle i 30-40 km/t. Kostnadene anslås til 7,8 milliarder kr. Dette blir en helt ny måte å legge til rette for sykkeltrafikk på. For byene er målet å få en sykkelandel på mellom 10 og 20 prosent av de daglige reisene.
Transportetatene anbefaler utbygging av sykkelekspressveier i de ni største byområdene:
• Oslo-regionen: E6 Bryn – Lillestrøm og Rv 163 grense Akershus – Økern
• Bergen: E39 Rådal – Bergen sentrum
• Trondheim: E6 Tiller og Heimdal – Rotvoll
• Nord-Jæren: E39 Stavanger – Sandnes
• Nedre Glomma: Grålum-Kalnes
• Buskerudbyen: E134 Gulskogen – Mjøndalen
• Grenland: Rv36 Vabakken – Gråtenmoen
• Kristiansand: E18 Vollevann – Oddemarka – Tordenskjoldsgate
• Tromsø: E8 Solligården – Tromsgården – Tomasjord
Det var jernbanedirektør Elisabeth Enger, leder av styringsgruppen for planarbeidet, som overleverte plandokumentet til samferdselsministeren. (Skjermdump fra pressekonferansen).
Fergefri E39
Fergefri E39 med syv fjordkryssinger kan teknisk og planmessig realiseres i løpet av 20 år, men det er finansielt utfordrende med et foreløpig kostnadsanslag på 340 milliarder kr. Arbeidet starter med bygging av Rogfast fra Stavanger.
Riksveiene
Prosjektene med størst positiv netto nytte er: E134 Saggrenda – Elgsjø, rv. 111 Dondern – Hafslund, rv. 35 Åmot-Vikersund, rv. 41 Timenes-Kjevik og rv. 22 bru over Glomma.
Nytten er blant annet knyttet til sparte trafikantkostnader, kostnader for næringslivet og ulykkeskostnader. Prosjekter med negativ netto nytte, men som gir økt samfunnssikkerhet er bl.a. E6 Åsen-Steinkjer og E16 Stanghelle-Arna.
Tunnelsikkerhet
Vegvesenet viderefører arbeidet med å sikre tunnelene. Tunneler på TEN-T nettet skal utbedres innen april 2019. Ytterligere om lag 250 riksveitunneler skal utbedres, blant annet med tunnelbelysning og vann- og frostsikring i neste NTP-periode. Tre store, nye prosjekter begrunnes i behovet for økt tunnelsikkerhet. Det er E16 Arna – Stanghelle i Hordaland, E6 Megården – Mørsvikbotn i Nordland og E6 Øyer – Tretten (nytt tunnelløp) i Oppland.
InterCity-utbyggingen på Østlandet
Intercity er en ambisjon om å binde byer på Østlandet i pendelavstand fra Oslo tettere sammen i et moderne og mer effektivt jernbanesystem. Hovedprinsippet er en målrettet utbygging innenfra og utover, parallelt på alle banestrekninger. Hensikten er å kunne ta ut effekt for de reisende i form av en trinnvis forbedring av togtilbudet (frekvens og reisetid) før endelig ferdigstillelse av infrastrukturen.
I løpet av planperioden ligger det inne utbygging av sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Tønsberg, Oslo – Sarpsborg, og Oslo – Åkersvika, sør for Hamar.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen mottok plandokumentet fra transportetatene. (Skjermdump fra pressekonferansen).
Den nye Ringeriksbanen inngår også i InterCity-utbyggingen. Banen mellom Sandvika og Hønefoss utvider pendleromlandet rundt Oslo ved å knytte Ringerike nærmere hovedstaden.
De mest lønnsomme nye jernbaneprosjektene er bygging av dobbeltspor på Ofotbanen, tiltak for et utvidet rutetilbud på Østlandet, tilbudsforbedringer på Jærbanen og Vossebanen, ny Oslo-tunnel og en tiltakspakke for gods.
For å sikre dagens godstrafikk på bane, og legge til rette for overføring av mer gods fra vei, er det beskrevet en tiltakspakke på om lag 20 milliarder kroner. Den omfatter blant annet kapasitetsøkende tiltak på mange baner, og elektrifisering Hamar-Kongsvinger.
Ruteplan 2027
Den omfattende jernbaneutbyggingen som pågår på Østlandet, gir grunnlag for et kraftig forbedret rutetilbud. Framtidig rutemodell er planlagt, og en rekke mindre investeringsprosjekter i tillegg til dobbeltsporprosjektene inngår i etatenes plangrunnlag. Dette vil gi et forbedret togtilbud på Østlandet med halvtimesfrekvens, og raskere kjøretid på regiontogstrekningene og mulighet for 10-minutters frekvens i lokaltogtrafikken.
Tredje rullebane på Gardermoen
Oslo Lufthavn har stor betydning som nasjonalt luftfartsknutepunkt. Kapasitetstaket for flybevegelser på rullebanen vil etter nøkterne beregninger være nådd i 2030. Planleggingsprosessen av en tredje rullebane på Oslo Lufthavn bør starte nå. Transportetatene anbefaler at Stortinget gir tilslutning til bygging av tredje rullebane, østre alternativ, i behandlingen av NTP 2018 – 2029. En tredje rullebane vil gi store ringvirkninger og er samfunnsøkonomisk svært lønnsom.
Bodø flyplass
Det anbefales å bygge ny lufthavn i Bodø og at etatene og Avinor legger til grunn en finansiering gjennom gevinstrealisering i forbindelse med flyttingen.
Havne- og farledstiltak
Etatene har rangert nye havne- og farledstiltak til 5 milliarder kroner i høy ramme. Ett av tiltakene er bygging av Stad skipstunnel, som innebærer en vesentlig styrking av sikkerhet og framkommelighet forbi Stadlandet.