Statens vegvesens seksjon for veiteknologi registrerer at det er «noe usikkerhet» knyttet til hvilke krav som gjelder for bruk av knust fjell, Fk 0/32 mm i vegbygging.
Før bærelag
– Denne fraksjonen brukes vanligvis som bærelagsmateriale eller til forkiling av forsterkningslag før legging av bærelag. Som artikkelen påpeker er det først og fremst anvendelse av Fk 0/32 mm til forkiling som skaper forvirring, sier sjefsingeniør Jostein Aksnes.
Fjell og asfalt
Her er hans forsøk på tydeliggjøring:
- Vanlig Fk – det vil si knuste steinmaterialer av ordinær bærelagskvalitet, vanligvis 0/32 mm – kan brukes som forkiling av forsterkningslag på veger med lav til moderat trafikk. Det vil si veier i trafikkgruppe A, B, C og gang-/sykkelveger.
- Ak – det vil si knust asfalt – er foretrukket som forkiling av forsterkningslag på de tyngre belastede vegene hvor man normalt legger asfaltert bærelag som etterfølgende lag. Det vil si veier i trafikkgruppe D, E og F.
- Der Ak ikke er tilgjengelig aksepteres likevel Fk. Men da med krav om redusert finstoffinnhold. Det vil si at maksimum tre prosent skal passere 0,063 mm. Dette skyldes at for høyt finstoffinnhold denne av overbygningen kan være kritisk for dekkelevetiden.
Prøvd i praksis
– Kravet om kategori f3, altså redusert finstoffinnhold, kom inn etter diskusjon med profesjonelle aktører i entreprenør- og pukkbransjen ut fra at slik produksjon var prøvd ut i praksis.
– Før dette kravet ble fastsatt som det står nå hadde man vært innom en kort runde med andre krav i 2011-utgaven av N200. Dette ga alt for grov overflate og et ustabilt lag, opplyser Aksnes.
Vil se nærmere på f3-kravet
Hvis den generelle tilbakemeldingen fra pukkprodusentene nå er at Fk 0/32 mm med tre prosent finstoff er en masse som er tilnærmet umulig å produsere åpner han for at etaten skal se nærmere på om det er mulig å gjøre endringer i kravformuleringen.
– Men det er altså viktig å påpeke at kravet til redusert finstoffinnhold KUN gjelder for veger i trafikkgruppe D, E og F. På slike veger skal det primært knust asfalt til forkiling, minner han om.
Ferdig utlagt
Når det gjelder kravet til finstoffinnhold i ferdig utlagt materiale, så viser han til lange tradisjoner for entreprenører på Statens vegvesens anlegg.
– Krav til ferdig utlagt materiale, i motsetning til kvalitet «ut porten» fra produksjonsanlegget, er dette den risikodelingen man tradisjonelt har for slike arbeider på Statens vegvesens anlegg, sier han.
Entreprenørens risiko
Om det skulle være noen tvil, så blir den herved fjernet: Det er faktisk entreprenøren som eier problemet og utfordringen på dette området.
– Entreprenøren er ansvarlig for å håndtere materialene på en slik måte at laget som er ferdig bygget tilfredsstiller kvalitetskravene. Her må entreprenør håndtere risiko for nedknusning. Risikoen for separasjon kommer i tillegg. Den kan være krevende for «lange» sorteringer som 0/32, sier Jostein Aksnes.