Eiere av mobile pukkverk står i telefonkø hos DiBK for tiden. Kravet om CE-merking av pukk skaper et rush av spørsmål.
Mange tror at entreprenører skal kunne knuse mindre steinmengder til egne prosjekter uten byråkratiet med CE-merking. Det er feil. Det hele er egentlig ganske enkelt:
Tilført
– Er det omsetning eller ikke? Det avgjør om pukken skal CE-merkes.
Annonse
Spesialrådgiver Olav Ø. Berge i Direktoratet for byggkvalitet.
Det sier Olav Ø. Berge. Han er rådgiver i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), og den som får alle telefonene med spørsmål om CE-merking av pukk.
– ”Omsetning”, hva vil det si?
– Hvis det er tilført byggeplassen, så er det omsetning. Det spiller ingen rolle om det er fakturert eller ikke. Er steinen sprengt ut og brukt innenfor anleggets geografiske grenser, så er det unntatt fra CE-merking, sier Berge.
Entreprenører som knuser stein ”til egen bruk” er altså ikke unntatt krav om CE-merking. Det er bruken av pukken som er avgjørende.
Praktisk
De fleste telefonene til DiBK dreier seg om praktiske enkelttilfeller. ”Vi gjør det sånn og sånn i vår bedrift. Er det CE-pliktig da?”
I de fleste tilfellene er svaret ja. Noen konkrete eksempler fra virkeligheten:
- En entreprenør tar ut stein litt her og der i varierende mengder, frakter det til et opplagringssted, knuser det og bruker pukken til diverse egne prosjekter. Det er omsetning. Pukken skal CE-merkes.
- Fellesprosjektet E6 Dovrebanen ved Mjøsa. Betydelige mengder overskuddsstein er tatt ut av linja og lagret på en oppsamlingsplass ved Tangen. Statens vegvesen vil bruke den steinen i andre parseller. Det er omsetning. Pukken skal CE-merkes.
- Veiprosjekt ved Fet. Entreprenør bygger for Statens vegvesen. Mye stein skytes ut, fraktes til et lokalt samlingspunkt, knuses og brukes på andre steder i den samme parsellen.
Det er ikke omsetning. Pukken skal ikke CE-merkes. Men evt pukk herfra som brukes i andre parseller eller til andre konstruksjonsformål er CE-pliktig. - Bergknaus som skytes ut på en industritomt. Steinen knuses på stedet med mobilt knuseverk eller knuseskuff og brukes i den samme tomta. Det er ikke omsetning. Pukken skal ikke CE-merkes.
- Den knuste massen fra forrige eksempel brukes på nabotomta, i et annet prosjekt.
Det er omsetning. Pukken skal CE-merkes.
FRITATT: På RV 22 ved Fet ble stein knust lokalt og brukt i linja på samme parsell. Det er fritatt fra CE-merking. (Foto: Park & Anlegg AS)
Det hele virker så klart og tydelig når en kar fra direktoratet forklarer det. Men det er når regler og byråkrati møter den praktiske hverdagen at det interessante oppstår. Mange eiere av mobile pukkverk opplever at de befinner seg i en gråsone, og det er et stort behov for å informere og gå opp grensene.
Spesielle
– Ja, veldig! Vi var ikke klar over at det er så mange spesielle problemstillinger der ute. De mobile pukkverkene er veldig vanskelige å få tak i. Men de spiller en veldig viktig rolle. Det kunne vært fornuftig å profesjonalisere eierne og operatørene på disse, og gi dem en skikkelig opplæring sånn at de kan opplyse dem de knuser for. De bør kunne mer enn å bare knuse steinen. De bør også kunne informere eiere av stein om rutiner og krav, praksis ved ytelseserklæring og merking av leveransen, og kanskje hjelpe dem. MEF burde ta ansvaret for opplæring av disse, mener Berge.
– Hvem har ansvaret for at steinhaugen som skytes ut av tomta eller veilinja blir CE-merket for videre bruk?
– Det er den som omsetter og leverer steinen. Han som opererer knuseverket har ikke noe ansvar. Det er alltid omsetningsleddet som har ansvaret her, sier Berge.
Men det er ikke bare entreprenører med mobile knuseverk som trenger opplæring i regelverket. Mange av innspillene Berge har fått i telefonsamtaler peker på et minst like stort læringsbehov hos byggherrene. Spesielt kommunene.
Versting
– Kommunene er kanskje verstingene når det gjelder å bestille. Både på kvalitet og dokumentasjon. Det er gjennomgående i de henvendelsene vi får. Kommuner som kjøper inn pukk er underlagt regler for offentlige innkjøp. Det er innlysende at de må følge reglene. Da må de også spesifisere at pukken de skal kjøpe skal være CE-merket, sier han.
Det gjelder også landbruket. Bygging av skogsveier, for eksempel. Det er ingen unntak for det.
– Vi ser at det er stort behov for informasjon og opplæring. Vi stiller mer enn gjerne opp på informasjonsmøter. Direktoratet har en oppgave innenfor kompetanseheving og seriøsitet i byggenæringen. Dette er viktig for oss, og da kan vi like gjerne begynne i det små. CE-merkingen er mer enn et formalkrav og en byråkratisk øvelse. Den skal være et bevis på at pukkleveransen holder hva selgeren lover. Jeg er glad dette blir forstått, sier Olav Ø. Berge.
Juksemakerne
Det er ett fellestrekk ved telefonhenvendelsene fra entreprenører han er glad for.
– Alle sier ”Ja, vi skal gjøre det. Men sørg for at verstingene og juksemakerne blir tatt”. Det er en utfordring for oss å ta de som lurer unna, sier han.
Pålegg om stopp i aktivitet er den mest aktuelle sanksjonsmuligheten DiBK har overfor de som knuser og leverer pukk i strid med reglene. Dersom pålegg ikke følges kan det ilegges tvangsgegbyr, og ved svært grove brudd kan et sviende overtredelsesgebyr bli ilagt.
Et år
– Men det kan tenkes vi bruker det middelet hvis det opereres med ulike konkurransevilkår. Men husk at man har et år på seg. Vi er veldig klar over at dette kommer overraskende på mange. Man har tid til å få systemene på plass.
– 40 000 er en anslått kostnad for CE-merking. Det er dyrt for en liten steinhaug. Da ligger det an til mer frakt på tippsemi enn knusing av lokal stein…?
– En konsulent har sagt til meg: Ja, hvis du starter på null så vil det koste 40 000. Men det er en førstegangs investering i system og kunnskap. Deretter blir det ikke så dyrt pr forekomst. Og hvor mange lass får du for 40 000? Men det er en helt naturlig reaksjon. Jeg har hørt den fra mange. Jeg tolker det som en oppgitthet over enda et offentlig krav, sier Berge.