I Ås kommune tre mil syd for Oslo, er norgeshistoriens største utbyggingsprosjekt i universitets- og høyskolesektoren godt i gang.
Den 1. januar 2014 ble Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) opprettet. Universitetet er en sammenslåing av Norges veterinærhøgskole (som fremdeles holder til på Adamstuen i Oslo) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Norges landbrukshøgskole) på Ås. Når de to undervisningsinstitusjonene skal samlokaliseres på «Campus Ås», innebærer det en utbygging med total kostnadsramme på hele 6,3 milliarder kroner. I perioden fram til 2019 vil universitetet ha campus både på Adamstuen og Ås. I 2019 skal de nye lokalene for NMBUs veterinærmedisin tas i bruk på Ås og all virksomhet på Adamstuen flyttes dit.
Infrastruktur først
Før byggingen av de nye store universitetsbygningene kan settes i gang, er imidlertid byggherren (Statsbygg) pålagt å bedre infrastrukturen i området. Sarpsborg-bedriften Park & Anlegg AS vant anbudskonkurransen for disse arbeidene, som nå pågår for fullt.
– Det skal bygges nye universitetsbygninger med et totalt areal på 63 000 kvadratmeter inne på området her, og vi etablerer nå nye avlastningsveier og tilførselsveier til det kommende riggområdet. I tillegg bygger vi en helt ny rundkjøring på fylkesvei 152 og vi reetablerer, utvider og flytter en annen rundkjøring på samme vei. Den eksisterende rundkjøringen krevde mer plass, blant annet fordi den skulle utbedres med gang- og sykkelvei. På grunn av et gammelt meierimuseum som ligger inntil den, måtte den flyttes 12-15 meter i retning sydøst, forteller prosjektleder i Park & Anlegg, Vegard Johansen.
– I forbindelse med veiarbeidene legger vi også en ny fjernvarmetrasé, fra en eksisterende fjernvarmesentral i nærheten. I tillegg legges nye fiber-, tele- og strømkabler, samt noen nye VA-ledninger.
Anleggsgartnerarbeid
Prosjektet innebærer også en god del steinlegging, planting og annet anleggsgartnerarbeid, og entreprenørens navn indikerer at de har kompetanse til å utføre også den jobben.
– Det legges mye penger i det estetiske her, i form av både steinlegging og planter. Vi gjør stort sett alt sammen selv. Det eneste vi har satt bort til underentreprenører er elektroarbeidene, enkelte små sprengningsarbeider og asfalteringen. Med den milde vinteren vi har hatt i år, har vi faktisk gjort en del håndlegging av asfalt selv også, sier Johansen.
– Den uvanlig milde vinteren har i det hele tatt vært svært gunstig for prosjektet. Det er jo visse utfordringer og begrensninger både når det gjelder steinlegging, asfaltering, blanding av betong osv., når det blir kaldt, men det har vi i stor grad sluppet å forholde oss til.
Anleggsgartner Petra Palm legger belegningsstein ved den nye rundkjøringen som har blitt etablert.
Trafikk
Blant de største utfordringene på prosjektet er trafikken på Fv. 152. Fylkesveien går rett forbi universitetsområdet, og det er mye å ta hensyn til for entreprenøren.
– Trafikken på fylkesveien går kontinuerlig forbi her under hele anleggsperioden. Med en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 12-15000 kjøretøy, representerer det en sikkerhetsmessig risiko både for våre arbeidere og trafikantene. Det blir et litt uoversiktlig trafikkbilde. Fartsgrensen er midlertidig satt ned fra 50 til 40 km/t, og det er saktegående kø her både morgen og ettermiddag, mye på grunn av veiarbeidene, forteller Johansen.
Fotgjengere er også et tema, da svært mange av studentene må krysse fylkesveien for å komme inn på universitetsområdet. Med tanke på sikkerheten til studenter og ansatte ved universitetet, gjennomførte studentstyret ved NMBU en trafikksikkerhetsaksjon i desember 2014, der de bl.a. delte ut refleksbånd til forbipasserende i det mest travle veikrysset.
– Det var spesielt mye gangtrafikk over den østlige rundkjøringa – som vi har flyttet – og vi valgte å etablere en midlertidig gang- og sykkelvei over jordet for å unngå å få dem inn på anleggsområdet, sier Johansen.
Vernesone
En annen spesiell situasjon ved NMBU på Ås er at ikke bare 18 gamle bygninger, men også selve parkområdet er fredet.
– Hele det gamle høyskoleområdet er klassifisert som en vernesone. Alle nye bygninger vil komme utenfor denne vernesonen, og også våre arbeider foregår i all hovedsak utenfor. Vi må derfor være veldig på vakt så vi ikke under noen omstendighet beveger oss innenfor denne sonen. Med unntak av et par steder der vi har fått dispensasjon av Riksantikvaren. Det gjelder for eksempel i forbindelse med en busslomme langs fylkesveien, forklarer Johansen.
«På grunn av kvikkleiren, kan vi ikke benytte stein i grunnen, så vi har i stedet kjørt inn 3-4000 kubikk med glasopor.»
Glasopor
Grunnforholdene har også bydd på litt utradisjonelle løsninger på prosjektet.
– Det er påvist noe dårlige masser enkelte steder, blant annet kvikkleire. Særlig gjelder dette under den ene internveien vi etablerer. På grunn av kvikkleiren, kan vi ikke benytte stein i grunnen, så vi har i stedet kjørt inn 3-4000 kubikk med glasopor. Glasopor er et lettfyllingsmateriale for vanskelige grunnforhold, som er produsert av resirkulert glass, forklarer Johansen.
– Dette materialet, som leveres som pellets, er veldig lett og mye mer stabilt enn lettklinker som Leca. Det kan dessuten legges i mye brattere skråninger enn lettklinker. Det er dyrere enn stein selvfølgelig, men det er nødvendig på grunn av kvikkleiren.
Asfaltering Den milde vinteren har gjort det mulig å legge asfalt midt i februar. Her er det Ole Bjørn Ervum som bedriver litt platevibrator-akrobatikk.
Entreprenør i vekst
Når infrastrukturarbeidene er ferdige til høsten, settes selve byggearbeidene i gang. Det skal blant annet bygges et stort nytt veterinærbygg. Kanskje blir Park & Anlegg involvert i det prosjektet også. De er jo allerede etablert med brakkerigg og utstyr, og vil kanskje kunne spare inn litt i et eventuelt anbud.
– Grunnarbeidsentreprisene for de nye bygningene legges ut på anbud nå snart, og vi ønsker jo å være med på det, røper Jack Valleraune, gründer og daglig leder i bedriften.
– Det kan imidlertid være litt utfordrende å jobbe for offentlige byggherrer generelt. Det stilles gjerne svært strenge krav, og byråkratiet er større enn hos mindre, private byggherrer. På den annen side er det bare med på å skjerpe oss som entreprenør; vi må kanskje endre vår kultur litt, for å møte en slik stor, profesjonell byggherre. Vi har for øvrig et utmerket samarbeid med Statsbygg, og vi har også svært god erfaring med større prosjekter for både Vegvesenet og Jernbaneverket. For eksempel er Ski jernbanestasjon del 1 og 2 til ca. 150 millioner kroner nettopp ferdigstilt, og motorveiprosjektet RV22 til ca. 500 millioner ferdigstilles høsten 2015. Begge prosjektene har gått meget bra og godt innenfor fremdriftsplanen, sier han.
– Vi er jo ved et veiskille nå, hvor vi har gått fra å være en liten, lokal entreprenør til å bli en større, regional entreprenør. Da er vi også avhengige av å få større jobber som dette, understreker Valleraune.
Bedriften han var med å grunnlegge i 1997 har nå 175 ansatte og omsetter for nærmere 600 millioner kroner.