En av landets største maskinleverandører mener det konkurreres på sikkerhet i dagens marked. De kan godt tenke seg en felles standard for redskapsfestene, og gjerne et påbud om mekanisk låsing.
Hesselberg Maskin AS leverer primært Komatsu-maskiner til det norske markedet. Omtrent 90 prosent av gravemaskinene leveres med HK-feste og tiltrotator. HK-festene kommer hovedsakelig fra Klepp Mek eller Gjerstad, mens tiltrotatorene fordeles nesten likt mellom de «gule» og «røde», altså Engcon eller Rototilt. At det leveres mye ulik betjening til disse redskapsfestene, legger ikke maskinleverandøren skjul på.
– Vi kan levere to helt like maskiner hvor redskapsfestet har forskjellige systemer og betjening. Kundene ønsker gjerne forskjellige tiltrotatorer, og da blir det sånn, sier Andreas Weng, leder for teknisk avdeling hos Hesselberg.
– Vi er imidlertid veldig nøye med å informere kundene om hvordan de betjenes. Vi bruker blant annet fire timer i forbindelse med overleveringen til kunder, hvor vi informerer og går gjennom de ulike funksjonene på maskinene. Derimot kan vi nok bli enda bedre på dette med enkle instruksjonshefter eller -plansjer rettet direkte mot maskinførerne, som for eksempel et klistremerke på vinduet i hytta. Dette er noe vi jobber med.

Mye dreier seg om bevissthet, gode rutiner og holdninger, ifølge Andreas Weng, leder for teknisk avdeling hos Hesselberg. – Jeg vet ikke hvor mange ganger vi få spørsmål fra kunder om å fjerne ryggealarmen, for eksempel, sier han. (Foto: Runar F. Daler).
Konkurranse på like vilkår
At alle de ulike løsningene også gir rom for misforståelser og feilbruk er det liten grunn til å tvile på, ifølge maskinleverandøren.
– Jeg mener det burde vært en standard for hvordan betjeningen skal se ut og fungere. Riktignok må man gjøre minst to ting galt med betjeningen på de maskinene vi leverer for å løse ut HK-festet utilsiktet, men menneskelig svikt kan man aldri gardere seg mot. Skal man være helt sikker må man ha «idiotsikre» mekaniske låsemekanismer. Det finnes flere slike på markedet i dag, men de koster gjerne litt ekstra, forteller Weng.
– Dette handler jo også om pris og konkurranse. I en tenkt anbudssituasjon hvor vi for eksempel skal levere tilbud på tre maskiner, så legger vi jo ikke inn det dyreste utstyret. Da ville vi kunne risikere å tape anbudet. For at alle skal benytte det beste utstyret så må det nesten komme et påbud med hjemmel i en forskrift eller et direktiv. Så lenge det er lov å selge de mindre avanserte systemene, vil alltid noen gjøre det. Det må være konkurranse på like vilkår.
– Sjekk at utstyret sitter ordentlig på!
Likevel mener Hesselberg at veldig mye dreier seg om bevissthet, gode rutiner og holdninger.

Hesselberg leverer hovedsakelig tiltrotatorer fra Engcon eller Rototilt. Men det leveres mye ulik betjening til de ulike redskapsfestene, bl.a. avhengig av maskintype. Dette Rototilt-displayet viser om redskapsfestet er åpent eller låst. (Foto: Runar F. Daler).
– Jeg vet ikke hvor mange ganger vi få spørsmål fra kunder om å fjerne ryggealarmen, for eksempel. «Vil du at vi skal vekke hele nabolaget?» spør de oss. Vi svarer selvsagt nei på slike forespørsler, for vi må jo levere maskinene i forskriftsmessig stand. Fjerner de alarmen selv, noe som er relativt enkelt å gjøre, så er det deres eget ansvar. Dette viser litt av holdningene som er der ute.
– Man kommer langt ved å ha gode rutiner på arbeidsplassen. Uten at jeg vet noe om årsaken til disse tragiske ulykkene, er min personlige teori at skuffene ikke var festet ordentlig i utgangspunktet. Det essensielle er at man alltid forsikrer seg om at utstyret sitter ordentlig på, slår produktingeniør Pål-Magnus Lunner fast.
– Aller først bør man for sikkerhets skyld alltid trykksette låsesystemet en ekstra gang. Deretter skal man snu tiltrotatoren 180 grader rundt og se fra hytta at kilene er festet ordentlig. Til slutt legger man trykk på skuffen mot bakken for å se at den faktisk sitter fast. Dette tar bare 15-20 sekunder og det skal man ta seg tid til.