Sprengstoff detonerte i spylehullet på riggen. Her er DSBs redegjørelse etter Geilo-ulykken. Lister opp læringspunkter for hele bransjen.
– De tekniske undersøkelsene i saken tyder på at sprengstoff i spylehullet på en borstang var årsaken til sprengningsulykken på Geilo 3. september 2014, opplyser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i denne artikkelen.
Bygging av jernbaneundergang
Klokka 1230 den dagen inntraff det en eksplosjon på et veianlegg i forbindelse med bygging av ny jernbaneundergang ved Trøo på riksvei 7 ved Geilo i Hol kommune.
Tre personer som holdt på med sprengningsarbeidet omkom i ulykken. Politiet har henlagt saken etter bevisets stilling.
Bransjen må lære
– Vi tar henleggelsen til etterretning og er nå opptatt av at bransjen får relevant informasjon om hendelsesforløpet og de læringspunktene som kan trekkes ut av hendelsen, sier DSB.
Direktoratet forventer at bransjen går grundig igjennom læringspunktene og bruker disse både med tanke på planlegging og utførelse av sprengningsarbeid.
Dette kan bransjen lære
Dette er punktene DSB mener bransjen bør fokusere på og lære av etter uhellet:
- Bruk av borerigg etter at man har begynt å lade salve: Før man tar frem borerigg til påbegynt ladet salve skal det gjøres nye risikovurderinger. Som et minimum må sprengstoff som ligger på salven fjernes.
- Minimer bemanning slik at færrest mulig er eksponert ved et eventuelt uhell.
- Borerigg skal ikke benyttes til å stake opp borehull.
Boret hull til flere salver
Det var boret opp ett større område som skulle sprenges på prosjektet. Det vil si at det var boret flere hull enn det som skulle sprenges i en enkelt salve.
Noen salver var skutt før ulykken, og enkelte hull var dermed tette som følge av bakbryting.
Sprengningsfirmaet brukte en borerigg for å åpne de tette hullene. Boreriggen var kjørt vekk fra salven før ladingen ble påbegynt.
Boret i ladet hull
Etter ulykken ble allikevel boreriggen observert fremme på salven, i umiddelbar nærhet til detonasjonsstedet.
Tekniske undersøkelser av boreriggen sammen med produsenten viste at nederste del av borstangen (ca. 40 cm) var borte og gjenstående del var spjæret innenfra. Det var ingen skade på matewire eller materbjelke, og borstangen var heller ikke bøyd.
De som undersøkte skadestedet fant deler av borstangen, men ingen steinsprut fra eksplosjonen.
Detonerte utenfor hullet
– Disse observasjonene underbygger at det ikke har vært detonasjon i borehullet, sier DSB.
Om morgenen på ulykkesdagen tok virksomheten ut 650 kg patronert sprengstoff fra lager. I et kjøretøy parkert på anleggsstedet ble det funnet 490 kg.
Det betyr at rundt 160 kg var ført frem til salven for lading. Det ble funnet fire ferdig ladede hull med 8-9 kg patronert sprengstoff pr. hull. Det er senere funnet ytterligere ladede hull.
DSB antar at det var 100-120 kg patronert sprengstoff som detonerte i ulykken.
På bakgrunn av de tekniske undersøkelsene av boreriggen/borstangen, funn av borstangbiter og det faktum at det ikke har vært steinsprut kan det ikke være snakk om en detonasjon i nede i et borhull.
Sprengstoff i spylehullet
– De tekniske undersøkelsene viser at det har vært sprengstoff i spylehullet på borstangen, og at det er dette sprengstoffet som har detonert.
Deretter har splinter fra borstangen utløst detonasjon i det patronerte sprengstoffet som lå i nærheten av salven, men ennå ikke var ladet i hull.
Direktoratet sier ikke noe om hvordan sprengstoffet har kommet inn i spylehullet, eller det konkrete hendelsesforløpet som ledet frem til at sprengstoffet i spylehullet detonerte.
Skulle åpne tett hull
DSB konkluderer med at det er nærliggende å anta at boreriggen er ført frem til salven for å åpne et tett hull, og at det har vært sprengstoff i det tette hullet.
– Dersom salven krever ytterlige borehull skal dette gjøres som beskrevet i Eksplosivforskriften. Det vil si at boring ikke må gjøres nærmere ladet hull enn minst halvparten av lengden av borehullet. Uansett aldri nærmere enn to meter, understreker DSB.
Konsekvensene av uhellet kunne vært mindre dersom sprengstoff som ennå ikke var ladet hadde blitt fjernet fra salven, og dersom det hadde vært færre personer i nærheten.
Ved boring av mer enn én salve
DSB ber bergsprengere være spesielt oppmerksom ved boring av flere hull enn de som skal sprenges i én salve.
– Dersom man velger en driftsform hvor man borer «flere påfølgende salver» er det viktig at man vurderer risikoen en slik arbeidsform medfører blant annet med tanke på en eventuell bakbryting. Det skal være rutiner for å kontrollere at alle hull er åpne før lading og det skal være prosedyrer for hvordan man forholder seg dersom borhull av ulike årsaker ikke lar seg lade, sier DSB.