Arbeidsvarsling – for å spare liv

I årene fra 2010 til 2021 mistet 42 mennesker livet i 37 ulykker i veiarbeidsområder. Én av de omkomne arbeidet på veiarbeidsområdet. De øvrige 41 var «vanlige trafikanter» i bil, til fots og på sykkel.

Tekst: Ingvild Amble, Statens vegvesen

– I anleggsområder er det mange farer. Området er ofte uoversiktlig og fraviker det som er normalt å møte på veien. Store kjøretøy og begrenset sikt ved rygging eller i sving, kan gi fatale utfall, sier Thorbjørn Thiem, en av Statens vegvesens erfarne arbeidsvarslingskontrollører.

Uforutsigbare kjøremønstre

– Det vil alltid være økt risiko for ulykker i disse områdene. Nettopp derfor er det så viktig at vi tar arbeidsvarsling på alvor, og at vi gjør det riktig. Området må være så forutsigbart som mulig for både trafikantene og de som arbeider på anlegget. Skilt, sperringer, lysreguleringer og provisoriske gjerder må stå på rett sted til enhver tid, sier arbeidsvarslingskontrolløren.

– Videre må entreprenørene anlegge laste- og losseplasser, parkeringsplasser, utkjørsler og steder for veikryssing på riktig sted og slik at det ikke oppstår misforståelser og farlige situasjoner.

Thorbjørn Thiem, en av Statens vegvesens erfarne arbeidsvarslingskontrollører. (Foto: Thorbjørn Thiem)

Et veiarbeidsområde tar oppmerksomheten bort fra veien. Som trafikant blir man mer opptatt av å finne ut hvor og hvordan man skal ta seg frem, enn hvilke faremomenter man kan møte på.

– Arbeidsvarslingen skal gjøre det lett for trafikantene å gjøre det riktige. Trafikanten skal finne frem og kjøre, gå eller sykle trygt gjennom området. Det skal være vanskelig å gjøre feil. Arbeidsvarslingsplanen skal også gi arbeiderne instrukser slik at de manøvrerer lastebiler og store anleggsmaskiner med så liten risiko som mulig, sier Thorbjørn Thiem.

– Da sparer vi liv.

Eksempel på lukking av kjørefelt og bruk av anleggsmaskin som buffer for arbeid. Legg merke til bruk av 906 hindermarkeringer på begge sider av kjørefeltet for å få ned fartsnivået. (Foto: Kveen AS)

Samarbeid for bedre sikkerhet

Thiem understreker at kontrollørenes jobb er å avdekke fravik fra arbeidsvarslingsplanen – feil og mangler i anleggsområdet, som kan gjøre området uforutsigbart og skape farlige situasjoner.

– Vi er på ingen måte ute etter å «ta» noen. Vi er mer opptatt av at entreprenørene ser og lærer, enn av straff. Vår viktigste rolle er å spare liv og helse. Dette skal vi gjøre sammen, entreprenørene, forvalterne som godkjenner arbeidsvarslingsplanene og vi som kontrollerer. Derfor er det helt vesentlig at entreprenørene utformer presise arbeidsvarslingsplaner. Og at planene følges av både de som arbeider på og ved området, og som kjører til og fra. En enkel ting som hvordan lastebilene kjører ut på veien fra en laste- og losseplass, kan være avgjørende for sikten fra førersetet og for hvor synlige de er for trafikantene. Det er sjelden én enkel faktor som skaper ulykkene – ofte er det en kjede av omstendigheter som gir et uheldig utfall.

Bruk av fartsdempende tiltak i 50-sone inn mot dirigent. Nesten alle hindermarkeringene viser også rett side. (Foto: Thorbjørn Thiem)

Arbeidsvarslingsplaner er dynamiske

Arbeidsvarslingsplanene Statens vegvesen godkjenner gir et utsnitt av situasjonen. Kontrollørene ser hele bildet, og kan vurdere om planen bør eller må justeres.

– Vi opplever fra tid til annen at nettopp arbeidsvarslingsplanen kan være en kime til uenighet. Entreprenøren kan ha fått godkjent en plan, mens vi ser at planen ikke fungerer i praksis. Eller at den ikke er i tråd med regelverk og krav når den settes i verk ute på veien. Da må planen revideres.

En arbeidsvarslingsplan er heller ikke statisk. Den må og skal oppdateres etter hvert som forholdene endrer seg når arbeidet skrider frem.

– Entreprenørene må ta ansvaret for at det som kommer frem av planen stemmer med det de faktisk utfører på veien. Kart og terreng må stemme overens. En godt gjennomtenkt og gjennomarbeidet plan vil vise hvilke tiltak som skal brukes på arbeidsstedet i de ulike fasene av arbeidet. Dynamiske anleggsområder krever dynamisk arbeidsvarsling.

Ifølge Thiem bør entreprenørene i langt større grad selv kontrollere arbeidsvarslingen og organiseringen av anleggsområdet for å unngå ulykker.

– Jevnlige vernerunder med ulike temaer, kan øke sikkerheten betydelig for både egne arbeidere og trafikantene.

Hindringer og parkerte kjøretøy skal varsles med hindermarkeringer.
Når et kjørefelt eller deler av kjørebanen lukkes skal dette markeres med varselpanel eller tre skråstilte hindermarkeringer slik bildet viser.
Husk buffersone og sikring dersom det foregår manuelt arbeid i eller tett ved veibanen. (Foto: Veidekke AS)

Overgangsfaser er farligst

Thiem forteller at temaanalysen for hardt skadde og drepte i veiarbeidsområder viste at det er overgangene mellom de ulike byggefasene som er farligst.

– Det skjer få alvorlige ulykker i de aktive byggefasene. Men mellom disse – når anlegget skal rigges om, eller det er lite byggeaktivitet – da skjer det ulykker. Ofte er det heldigvis lite som skal til for å unngå ulykker. Små tiltak eller endringer kan gjøre det langt sikrere i anleggsområder.

Det kan også skje ulykker fordi entreprenøren lar arbeidsvarslingselementene stå når det er pause i anleggsarbeidet. Eller fordi de ikke blir flyttet underveis. Unødvendig lange 50-soner eller soner med lav fartsgrense der det ikke er aktivitet, bidrar til at trafikantene mister respekten for skiltene. Dette igjen gir entreprenøren falsk trygghet når de tar fatt på arbeidet igjen.

– Når de ikke flytter eller blender skiltene, torpederer entreprenørene sin egen sikkerhet, sier Thiem, og legger til at det slurves mer med arbeidsvarsling på mindre anleggsområder enn på de store prosjektene.

– Men det er jo ikke mindre farlig selv om tiltaket ikke er så stort, understreker Thorbjørn Thiem.