– Urettferdig 14-dagersregel

Fordelsbeskatning av yrkesbilen generelt? Helt greit. – Det er 14-dagersregelen som slår så urettferdig ut for de ansatte.

RINGDALSSKOGEN: Det sier Ole Petter Anvik og Kristoffer Foss seg veldig enige i.

De er toppledere for henholdsvis maskinentreprenør Arne Olav Lund AS og sprengningsentreprenør Kjell Foss AS.

Endring i bilskatteregler

I høst har de – i likhet med resten av bransjen – blitt klar over en liten men viktig endring i regelverket for bilbeskatning.

En konsekvens av endringen – uansett om man velger sjablong eller kjørebok – er at den såkalte 14-dagersregelen blir innskjerpet.

NB: Regelendringene inneholder ingenting om 14-dagersregelen som sådan. Den er uforandret. 

Fast oppmøtested

Arbeidstakere som jobber mer enn 14 dager på ett prosjekt får dette definert som sitt faste oppmøtested. Dette er ofte presisert i arbeidskontrakt.

Dermed SKAL kjøring med firmaets bil mellom hjemmet og dette prosjektet innberettes og skattlegges som privat kjøring, s.k. ”arbeidsreise”.

Arbeidsbil

Uansett om bilen er aldri så mye arbeidsbil, uegnet til private formål og full av alskens verktøy, laser eller annet utstyr.

Dette er en regel som har vært der i mange, mange år. Den har hele tiden vært gyldig for alle arbeidstakere som jobber på prosjekter ulike steder.

Håndhevingen av regelen har det vært så som så med.

Og her har vi kommet til kjernen i saken. Det er ikke problemer med beskatning av firmabil, eller de kostnadene dette fører med seg for bedriften Anvik og Foss er mest opptatt av.

Urettferdig for ansatte

Det er urettferdigheten for de ansatte de reagerer på.

– En som jobber på et prosjekt i to uker blir ikke beskattet for kjøringen mellom hjemmet og fast oppmøtested, som for oss er kontor/verksted. Men kollegaen hans, som blir igjen noen dager for å gjøre litt ekstra arbeid, han blir beskattet for den ”fordelen” det er å kjøre firmaets bil mellom hjem og fast oppmøtested.

– Selv om han er nødt til å bruke den bilen, og selv om han jobber de dagene ekstra fordi firmaet har bestemt det. Det blir urettferdig for arbeidstakerne, sier Kristoffer Foss.

Bedriften bestemmer

– Det er jo bedriften som bestemmer hvor vi skal regne på jobber. Det er bedriften som bestemmer hvem vi skal bruke på de ulike jobbene, ut fra den enkeltes kompetanse. Da er det til syvende og sist vi som definerer hva de skal betale i skatt, sier Ole Petter Anvik.

Han illustrerer galskapen med et regnestykke for to av bedriftens ansatte (boksen t.h.). De to er tvillinger, bosatt i samme område på Østlandet.

Den ene må betale snaut 4 700 kroner i skatt for kjøring hjem-jobb i løpet av 2016. Den andre må betale nesten 32 000.

I tillegg til at det gir en uforutsigbar og urettferdig beskatning fører det til misnøye og stridigheter mellom ansatte og bedrift.

Internt bråk

– Arbeidstakerne blir skattlagt etter hvor vi sender dem på jobb. De kan ikke forutse hvilke kostnader de får. Det blir litt internt bråk av det, sier Kristoffer Foss.

Regelendringen har gått ”under radaren for bransjeorganisasjonene i bygg- og anleggssektoren da den gikk ut på høring i forkant av sommerferien.

Bondelaget, Norges Taxiforbund, Forsvarsdepartementet og Rogaland Elektromontørforening (!) er blant de som har inngitt høringssvar.

Men verken MEF, EBA eller BNL fikk saken tilsendt da den gikk ut på høring i mai. Dermed har de ikke fått anledning til å gi sitt syn på saken, selv om bygg- og anleggsnæringen er svært tungt berørt.

Ole Petter Anvik og Kristoffer Foss var med i en delegasjon fra MEF som diskuterte denne saken med politikere på Stortinget noen uker før jul.