Drøyt 130 MEF-kvinner var i høst samlet i Oslo sentrum for faglig påfyll og inspirasjon.
Det var under Arctic Entrepreneur i 2022 at MEFs kvinnenettverk ble lansert – med over 100 damer til stede. Siden har det vært flere samlinger, både lokalt og regionalt, i tillegg til det årlige treffet på Arctic Entrepreneur på Gardermoen, som nå har blitt fast tradisjon.
I høst samlet det stadig voksende kvinnenettverket seg på ny – denne gang på hotellet The Hub i Oslo sentrum.
Bakgrunnen for opprettelsen av kvinnenettverket var å tiltrekke seg, utvikle og beholde kvinner i den fremdeles svært mannsdominerte anleggsbransjen. Nettverket gir kvinner som allerede har valgt bransjen, et fellesskap og styrker deres tilhørighet både til anleggsbransjen og MEF.
– Det er jo mange damer som begynner å interessere seg for bransjen. Målet vårt nå er å få flere damer med på medlemsmøter i MEF, for der er det fortsatt litt dårlig oppmøte. Vi har jo like mye rett til, og like mye igjen for, å være der som mennene. I tillegg ønsker vi å få flere damer inn i styrer, og ikke minst lederstillinger i bedriftene der ute, sa lederen for kvinnenettverksutvalget i MEF, Ann-Therese Kristoffersen. Hun er også representant i MEFs hovedstyre og daglig leder i Buskerud Anleggstransport AS. Utvalget består for øvrig av seks personer; én fra hver region.
Ekstremt treningsregime
MEF Kvinner hadde hentet inn et velkjent navn fra idrettsverdenen til å holde et inspirasjonsforedrag denne høstdagen i Oslo. Og Kjetil André Aamodt leverte varene. Han fortalte, med en god porsjon humor, både om skikarrieren og oppveksten på Lambertseter og Holmlia, med det ekstreme treningsregimet faren hans satte i gang.
– Utenfor blokka på Lambertseter tok søsteren min og jeg 100 pushups, 100 situps, 100 knebøy, 100 ryggøvelser og de 12 viktigste yogaøvelsene hver eneste dag. Dette var i 1978, og ingen på Lambertseter visste hva yoga var engang, så naboene rista på hodet og syntes vi var klin gærne. Og det var vi jo for så vidt også, sa han lattermildt til en lydhør forsamling.
– Fra syvårsalderen trente jeg hver dag. Og da mener jeg hver eneste dag, om det så var julaften eller 17. mai. Så var det én dag, da jeg var 12 år, at jeg valgte å ikke trene. Da hørte jeg faren min si «tenk på denne dagen når du taper et OL-gull med noen hundredeler fordi du ikke trente i dag», fortalte Aamodt. Som en del år senere tapte OL-gullet i utfor på hjemmebane i 1994 med fire hundredeler.
– Ytre forutsetninger er det største hinderet for idrettsutøvere. Kanskje i livet ellers også. At man skylder på ytre ting man ikke kan kontrollere. I min idrett kunne jeg skylde på skiene og utstyret, jeg kunne skylde på treneren min og menneskene rundt meg, eller på vær og vind. Men hvis du alltid har motvind inne i hodet ditt, så spiller det ingen rolle hvilken vei det blåser på utsiden, sa han.
Manne- og dametiss
På en fagsamling for kvinner i MEF, var det ikke annet enn naturlig at også MEFs egen toppsjef, Julie Brodtkorb, holdt innlegg.
– Vår bransje har en utrolig viktig rolle i samfunnet, for vi er der folk bor. Jeg har undersøkt dette, og det viser seg faktisk at MEF er representert i hele 344 av 357 kommuner. Vi er altså den bransjen som er mest spredt over hele landet, sa hun.
– Men hvis vi i fremtiden skal fortsette å være den næringen vi er i dag, så kan vi ikke rekruttere fra bare 50 prosent av befolkningen. Da har vi utspilt vår rolle. Ikke minst går vi glipp av utrolig mange talenter. For det er ingenting som tilsier at jobbene ute på anlegg er bedre tilpasset en med mannetiss enn en med dametiss, for å si det enkelt. Dette er nemlig ikke så tungt fysisk arbeid lenger.
Det jeg er veldig glad for, er at vi har så mange gode forbilder, som dere her i salen, sa Brodtkorb.
Ikke nok strøm
Blant andre foredragsholdere, var fagsjef i MEF Jørgen Kreyberg som snakket om den pågående kampanjen om psykisk helse; mens Tone Gulliksen og Marianne Nordli fra MEF-skolen, informerte om ulike kurs, spesielt det helt nye kurset om presentasjonsteknikk. Det var også satt av tid til temaet bærekraft og det grønne skiftet. Her holdt både Mona Milde fra Veflen Entreprenør AS, Gina Vibeke Ytterborg fra Statens vegvesen og Sjur Wethal fra Nasta innlegg.
– Det er ikke nok strøm per i dag, i hvert fall ikke i Oslo og Akershus. Vår bedrift har i flere prosjekter avtalt å bruke el-maskiner, og vi har møtt opp med el-maskiner, men så har det ikke vært nok strøm tilgjengelig. Vi er derfor nødt til å få utviklet strømnettet vårt, sa Mona Milde.
– Det er for mye «stilskriving» i bransjen for å vinne anbud. For hvordan vekter man egentlig 30 prosent miljø? Det kan ikke være opp til oss entreprenører å skrive om hvor flinke vi er til å kjøre sparkesykkel eller å spare lys på kontoret for å vinne en jobb, sa hun.
– Den maskinen som slipper ut aller minst CO2, er den maskinen som aldri blir bygget, sa Sjur Wethal fra Nasta, som innrømmet at det var litt dumt å si når han lever av å selge maskiner.
– Vi må derfor hjelpe dere til å beholde maskinene mye lenger. I dag er gjennomsnittlig utskiftningstakt mellom fem og syv år. Vi må i hvert fall doble den, sa han.
Utdaterte rådgivere og kniv på jobb
MEF Kvinner har også inngått et samarbeid med Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF), og deres eget kvinnenettverk. Kari Bernardini fra NAF var på plass på The Hub og fortalte litt om samarbeidet, og hva slags utfordringer kvinner sliter med i bransjen.
Det gikk blant annet på upassende kommentarer fra mannlige kollegaer, kommentarer som var så dumme at det brøt ut lett latter i salen. Men det var også langt mer alvorlige episoder. På én arbeidsplass var det en dame som følte seg nødt til å gå med kniv på jobb(!), for den mannlige sjefen var så innpåsliten. På en annen arbeidsplass, hos en større entreprenør, hadde det til og med skjedd en voldtekt i dusjen på jobb, kunne Bernardini fortelle.
– Er det noe vi gjerne kunne ha samarbeidet om, så er det å jobbe med rådgiverne på ungdomsskolene der ute. For der er det mye rart, fortsatte hun.
– En kvinnelig lastebilsjåfør hos oss på Sunnmøre, gikk til en rådgiver på ungdomsskolen da hun var 15 år, og sa at hun hadde lyst til å bli lastebilsjåfør. «Du trenger jo ikke å bli det», sa den mannlige rådgiveren. «Hadde det ikke vært bedre om du heller ble frisør?» De har jo makt disse menneskene, så hun tenkte at jo, kanskje han har et poeng. Så hun gikk faktisk to år på frisørlinja, før hun sluttet og ble lastebilsjåfør. Altså, slike holdninger kan vi ikke ha der ute blant studierådgivere, slo hun fast til en lett hoderystende forsamling.