Effektive CO2-reduserende tiltak i VVA-prosjekt

På et VVA-prosjekt i Asker kommune har byggherre og Aktiv Veidrift AS Entreprenør sammen funnet gode løsninger for betydelig i reduksjon av CO2-utslippene. Løsningen er en blanding av el-drift, lokal massehåndtering og utfordring av normer.

Prosjektet Vakås E4, i Asker kommune, rett sør for Oslo langs E18, består av å fornye kommunalt VA-anlegg fra Vakås stasjon til undergangen på Holmen ved E18, 1500 meter med nytt vann, avløp og overvannssystem. I tillegg skal 1000 meter kommunal vei oppgraderes med ny kjørebane og fortau.

Vellykket samspill

Asker kommune har sammen med Aktiv Veidrift AS gjennomført et vellykket samspill for VVA-prosjekt på Vakås etappe 4 (E4). Anleggsarbeidene startet i september 2023 og skal være ferdig sommeren 2025.

Prosjektet har som mål å redusere klimaavtrykket i anlegget, samt utvikle og tilpasse løsninger som kan bidra til å nå mål om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i Asker fra 2025.

Når prosjektet er ferdigstilt skal all VA-infrastruktur være oppgradert for nye hundre år, og være tilpasset kommende klimaendringer. Asker kommune opplyser om at den valgte løsningen skal danne grunnlag for utvikling av miljøvennlige og klimatilpassede løsninger i fremtiden.

SAMSPILL: VVA-prosjektet Vakås E4 hadde et mål om 60 prosent mindre CO2-utslipp i forhold til et tilsvarende «vanlig» prosjekt. Takket være gode omforente løsninger mellom byggherre og entreprenør, og gode samtaler underveis mellom Nikola Rozek (t.v.), prosjektleder i Asker kommune, prosjektleder Petter von Malchus og anleggsleder Daniel Moen i Aktiv Veidrift AS Entreprenør, er reduksjonen i CO2-utslippene opp i ca. 80 prosent da vi var på besøk. Målet er nå oppjustert til opp mot 90 prosent. (Foto: Njål Hagen)

Stor interesse

Vi møter Nikola Rozek, prosjektleder i avdeling for prosjekt og utvikling i Asker kommune, Petter von Malchus, prosjektleder i Aktiv Veidrift, og anleggsleder Daniel Moen, også Aktiv Veidrift, ute på prosjektet. Dagen vi er der er også representanter fra Østfold fylkeskommune på besøk.

– Vi har hatt mange besøkende på anlegget. Både entreprenører og byggherrer er interessert i løsningene vi har valgt på dette prosjektet, sier von Malchus. Asker kommune har en del erfaring med utslippsfrie anlegg, men har ikke vært i nærheten å iverksette så mange forskjellige tiltak på ett og samme prosjekt tidligere.

Rozek, von Malchus og Moen er alle tre like entusiastiske og forteller ivrig om alle løsningene som er valgt for å redusere CO2-utslippene. Kort oppsummert er målet å komme opp mot 90 prosent reduksjon av CO2 i forhold til et tradisjonelt VA-prosjekt. Dette skal oppnås ved bruk av riktig materiell, redusert graving og redusert massetransport.

TETT PÅ: VVA-prosjektet foregår tett innpå både næringsområder og boligfelt i Asker kommune, og det er mange som skal hensyntas. Prosjektet startet høsten 2023 og skal være ferdig sommeren 2025. (Foto: Njål Hagen)

El-maskiner og massebalanse

Blant virkemidlene for å oppnå CO2-målet er to elektriske gravemaskiner, Cat 320 Z-line (ca. 25 tonn) og Develon (Doosan) DX165WR Electric (ca. 17 tonn). Cat-graveren eies av Aktiv Veidrift, mens Develon-hjulgraveren er leid fra Rental Group Ekspert. I tillegg brukes to Volvo FE elektriske lastebiler til både intern og ekstern masseforflyting. Det brukes også flere dieseldrevne maskiner på prosjektet.

– I forbindelse med utblokking av ca. 450 meter grøft brukte Båsum Boring kun elektriske maskiner. I tillegg kunne vi bruke strømpeforing av ytterligere 300 meter med eksisterende rør. Det sparte både graving og minimalt med masseutskifting, sier von Malchus. For øvrig blir all oppgravd masse mellomlagret på et tilstøtende jorde.

ELEKTRISK: Kun to elektriske maskiner brukes på prosjektet – Cat 320 Z-line og Develon (Doosan) DX165WR Electric. Sistnevnte ble levert dagen før, og er utstyrt med den nyeste batteriløsningen, som er på 385 kWh. (Foto: Njål Hagen)

Kortreist massehåndtering

– Sammen med Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) og Asker kommune kom vi frem til at vi kunne bruke et tilstøtende landbruksareal som mellomlager, sier von Malchus. Her blir all masse siktet for mulig gjenbruk i prosjektet. Siktingen er blitt gjort med elektrisk sikteverk fra Keestrack.

Von Malchus og Rozek forteller at landbruksarealet var i dårlig forfatning, med mye fremmedarter, tynt jordsmonn og at det stod under vann etter regnvær.

All matjord ble fjernet før arealet ble tatt i bruk som mellomlager. Når prosjektet er ferdig skal arealet tilbakeføres i mer brukbar stand enn før oppstart. Dette skal gjøres ved å bygge opp B-sjikt med overskudd fra anlegget, for så å legge tilbake matjorden (A-sjikt) over overskuddsmassene. Løsningen vil ifølge von Malchus og Rozek gi en oppside både for miljøet, landbruket og prosjektet.

– Ved gjenbruk av masser både i prosjektet og i landbruksarealet reduserer vi transportbehovet betydelig, som igjen reduserer CO2-utslippene, sier von Malchus. Om Rozek og Asker kommune ikke hadde gitt grønt lys for gjenbruk av massene, hadde overskuddsmassene måtte blitt kjørt til deponi. I dette tilfellet til Helgelandsmoen ved Hønefoss, som er 93 kilometer tur-retur. Det er i tillegg minimalt med masser som er tilkjørt på prosjektet. Pukken som hentes eksternt er knust fra stein som er tatt ut fra andre prosjekter, og ikke fra jomfruelig masse.

– Vi hadde flere møter i forkant og kom frem til gode omforente løsninger før vi startet på prosjektet, sier von Malchus.

KORTREIST: Alle masser mellomlagres på dette området, som kun er noen få meter fra selve anlegget, og som var et landbruksareal i dårlig forfatning. Massene som ikke blir gjenbrukt i prosjektet, skal brukes til å bygge opp igjen landbruksarealet slik at dette blir bedre enn det var tidligere. (Foto: Njål Hagen)

Utfordrer normer

Under prosjekteringen ble det sett på muligheter for å avvike fra etablerte normer både i VA-grøftene og veioppbyggingen.

– Man må utfordre normer for å tenke nytt. Vi har satt til side Asker kommunes VA- og veinormer for å kunne gjennomføre prosjektet. Vi har selvfølgelig vurdert kost–nytte, sier Rozek. Dette for blant annet å kunne gjenbruke så mye som mulig av stedlige masser.

Når det gjelder kost–nytte så fører Aktiv Veidrift månedlige energi-, masse- og miljøregnskap. Her blir løsningene valgt for dette prosjektet målt opp mot løsninger som vanligvis brukes i slike prosjekter.

– Det er faktiske tall som kommer frem, det er ingen skjulte tall i regnskapene. Vi sammenligner «epler mot epler», sier Nikola Rozek. Så langt viser regnskapene at de er oppe i ca. 80 prosent CO2-reduksjon. I utgangspunktet var målet 60 prosent, men nå er det oppjustert til opp mot 90 prosent.