Et arbeidsfellesskap mellom Odd Einar Kne AS og Røstad Entreprenør AS gjorde det mulig for to lokale entreprenører å utføre en fylkesveientreprise i Trøndelag. – Svært positiv erfaring, sier prosjektleder Jon Sellæg. Men høner bød på utfordringer.
Den 3,8 km lange veistrekningen mellom Jåddåren og Østvik i Steinkjer kommune var den siste delstrekningen av hovedprosjektet fylkesvei 17/720 Dyrstad-Sprova-Malm. Da strekningen åpnet i midten av september, var dermed hele prosjektet fullført. Veien åpnet en måned før planlagt.
110 millioner
Det er investert nesten én milliard kroner totalt i nye fylkesvei 17, og byggherren Trøndelag fylkeskommune har delt opp prosjektet i flere mindre entrepriser. Den knapt fire km lange strekningen Jåddåren-Østvik hadde en kontraktssum på ca. 110 millioner kroner (eks. mva.), og arbeidsfellesskapet Kne-Røstad ANS har altså vært hovedentreprenør.
Tidligere var det ujevn og til dels dårlig standard på denne strekningen, med krappe svinger, smal vei og mange avkjørsler. Den nye veien er ni meter bred, med forsterket midtoppmerking, og hele strekningen har nå fått 80 km/t-sone. Veistrekningen har blitt bygd delvis i eksisterende trasé og delvis i ny trasé. Det har også blitt etablert et sammenhengende lokalveinett på nordsiden av fylkesveien.
SOM ET EKTESKAP: Et arbeidsfellesskap er litt som et ekteskap; man må gi litt og ta litt, mener prosjektleder Jon Sellæg. (Foto: Runar F. Daler)
Sikrer lokale arbeidsplasser
Jon Sellæg, prosjektleder for arbeidsfellesskapet, mener det var fornuftig av byggherren å dele opp det store prosjektet i flere mindre entrepriser.
– At byggherren delte det opp, var det som gjorde det mulig for oss lokale aktører å være med. All erfaring viser at når lokale entreprenører er med, så kommer ikke riksentreprenørene. Blir entreprisene tilstrekkelig store, derimot, kommer riksentreprenørene på banen. Hadde Nye Veier vært byggherre her, så hadde det sannsynligvis blitt én stor entreprise, hvor vi lokale i beste fall måtte tatt til takke med å være underentreprenør, sier Sellæg.
– Det er god næringspolitikk å dele det opp på denne måten; for det bidrar til å utvikle det lokale næringslivet. Det sikrer også arbeidsplasser lokalt, slår han fast.
– Kunne Røstad Entreprenør klart denne delentreprisen alene, uten å gå i arbeidsfellesskap?
– Hvis vi ikke hadde hatt noen andre jobber samtidig, så kunne det kanskje vært teoretisk mulig. Men på grunn av andre løpende oppdrag, var vi nødt til å slå oss sammen med Odd Einar Kne for å få det til, sier han.
OVENFRA: Dronefoto like før åpningen av veien. Her kan man blant annet se en fjellskjæring, samt litt av den nye lokalveien på nordsiden av fylkesveien. (Foto: Kne-Røstad ANS)
Høstet erfaringer
– Hvordan har dere løst de ulike rollene i arbeidsfellesskapet?
– Utgangspunktet har vært 50/50-fordeling på alt, men det har variert litt underveis. Vi har ukentlig gått gjennom ressursbehovet og hvem som kan stille med hva. Odd Einar Kne har nok hatt litt mer maskiner og utstyr til tider enn det vi har hatt. Noe av intensjonen med dette arbeidsfellesskapet var å høste erfaringer. Det kan jo bli aktuelt å videreføre dette i andre, store prosjekter senere, forteller Sellæg.
– På dette prosjektet avtalte vi priser på alle ressursene som lå til grunn, som ble fakturert månedlig fra Kne og oss inn til arbeidsfellesskapet. Arbeidsfellesskapet fakturerte i sin tur byggherren. Alle UE-er og leverandører fakturerte inn til arbeidsfellesskapet, og også moderselskapene ble nærmest som UE-er til arbeidsfellesskapet. Risikoen har hele tiden ligget hos arbeidsfellesskapet, forklarer han.
ÅPNING: Prosjektleder Jon Sellæg fra Røstad Entreprenør AS og prosjektlederen hos Odd Einar Kne AS, Bjørn Aakre, mottar blomster fra fylkesvaraordfører Tomas Iver Hallem under den offisielle åpningen av veien i september. (Foto: Kne-Røstad ANS)
Som et ekteskap
– Hva er fordelene, og eventuelt utfordringene, med arbeidsfellesskap?
– Vi har hatt tilgang til en langt større ressurspark, både med tanke på personell og utstyr, enn vi ellers ville hatt. Ressursbehovet vil jo gå litt opp og ned, og da har vi flere å spille på, sier han.
– Kompetansemessig er det også en fordel. Våre to firmaer er dyktige på litt ulike ting, og vi kan på den måten lære av hverandre, slik at vi begge blir bedre. Det er også en fordel at vi kan redusere risikoen, i og med at vi er to.
– Når det gjelder utfordringene, så blir det jo nesten som et ekteskap; man må gi litt og ta litt. Det er selvfølgelig ikke alt vi er hundre prosent enige om, så da må vi diskutere og kanskje inngå kompromisser. Det har gått veldig bra på dette prosjektet, fortsetter Sellæg.
– Her har vi gått bra sammen, både oss i ledelsen og arbeidstakerne ute. Det ville vært slitsom å jobbe i to år med folk man ikke trives sammen med. Vi har i all hovedsak svært positive erfaringer med dette arbeidsfellesskapet. Fordelene er helt klart vært større enn ulempene.
Kjemi og tillit
– Har du noen råd til andre der ute som vurderer å inngå arbeidsfellesskap?
– Det viktigste er at man må ha vilje til å gå inn i et arbeidsfellesskap i utgangspunktet. Man må ha en målsetting om å samarbeide, og ikke ri sine egne kjepphester, innleder Sellæg.
– Man må være villig til å snakke om ting underveis, og ikke gå og skule på hverandre og irritere seg. Vi kjenner Odd Einar Kne AS godt fra før, ettersom vi jo har vært konkurrenter over lang tid. Prosjektlederen der, Bjørn Aakre, og jeg har dessuten erfaring fra riksentreprenører, begge to. Vi tenker derfor ganske likt, noe som forenkler samarbeidet. Det må være en balanse mellom selskapene, slik at man ikke opplever at den ene høster mer enn den andre, sier han.
– Det er nok en fordel å kjenne hverandre godt fra før, men ikke en forutsetning. Det handler om kjemi. Og selvfølgelig om tillit.
Grøftearbeid underveis i prosjektet. (Foto: Kne-Røstad ANS)
Høner bestemte fremdriften
Selve prosjektet har blitt gjennomført etter planen, og overleveringen skjedde altså en måned før planlagt tid. Likevel var det enkelte utfordringer underveis.
– Det var blant annet dårlige grunnforhold på deler av strekningen. Vi la da ut ca. 50 000 kubikkmeter forbelastningsmasser, for å få setningen først og dermed unngå det på veien i etterkant. Løsmassene hadde en liggetid fra et halvt år til ett år, og det ble foretatt omfattende grunnundersøkelser av geologer underveis, forteller Sellæg.
– Dette er forresten det første prosjektet jeg har vært med på hvor høner har vært avgjørende! Vi måtte nemlig vente i flere måneder på at verpesesongen skulle være over, før vi fikk lov til å sprenge ut en fjellskjæring i et område i nærheten av en bondegård. Hønene er visst ømfintlige for rystelser. Prosjektet startet sommeren 2020 og vi fikk ikke begynt å sprenge før etter jul 2021. Vi skulle gjerne ha begynt å sprenge for å kjøre ut masser tidligere, forklarer han.
– I tillegg har arkeologene funnet gamle gravhauger langs strekningen, som krevde noe tid og medførte ekstraomkostninger for byggherren.