På bryggekanten i Kristiansand utøver Kruse Smith ekstremsport innenfor byggrehabilitering – en kornsilo fra 1935 skal bli kunstsilo.
Den bevaringsverdige siloen er tegnet av arkitektene Arne Korsmo og Sverre Aasland. De regnes som funksjonalismens fremste i Norge i mellomkrigstiden og i 1939 fikk siloen en pris for god arkitektur.
Med sin sentrale plassering på det som i dag kalles Silokaia, er siloen et landemerke med arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Kornsiloen var i drift frem til 2000-tallet, og nå rives og ombygges den for å blant annet huse kunstsamlingen til sjefen for oljefondet, Nicolai Tangen.
Store ombygginger
Kruse Smith er hovedentreprenør på prosjektet med å bygge om siloen, mens Aip-gruppen utfører selve rivejobben. Prosjektet ble påbegynt i 2019, skal stå ferdig høsten 2023 og har en forventet kostnad på vel 700 millioner kroner.
Innvendig i bygget skal de 40 meter høye silorørene kappes 20 meter over bakken for å skape et stort katedralliknende rom. Dette medførte at man måtte bygge om hele bæringen i bygget og fundamentere på nytt.
– Vi har flyttet hele bæringen ut på nye fundamenter og ny betong, og det har vært en utfordrende del av prosjektet, sier Simon Hartveit, HMS-leder og sjef for logistikk på byggeplassen.
Simon Hartveit, HMS-leder og sjef for logistikk på byggeplassen, i Kruse Smith. (Foto: Njål Hagen)
Glideforskaling
Den opprinnelige betongstrukturen er forsterket med ytterligere 20 centimeter betong på utsiden av silorørene. Dette ble gjort med glideforskalingsteknikk, slik tilfellet også var i 1935.
Da kornsiloen ble bygget var glideforskaling noe helt nytt, og det var første gang denne metoden ble brukt i Norge. I dag er det helt vanlig, og ansett som en svært effektiv byggemetode på høye konstruksjoner.
– Glideforskaling er en type forskaling som starter i bunnen av konstruksjonen og går kontinuerlig til støpen er ferdig. Det gjør at all betongen henger sammen. Det går sømløst, det blir ingen skjøter. Det er en mye benyttet metode på høye konstruksjoner, som tårn og master og broer. Det var veldig gøy at vi plutselig hadde masse ny betong på plass. Men det lå mye arbeid og planlegging bak, sier Hartveit.
SAL: Siloen hules ut under 20 meters høyde og de gjenstående sylindrene vil «henge» fra taket i det som vil bli Silosalen. (Foto: Njål Hagen)
Komplisert prosess
De utvendige betongarbeidene var ferdig høsten 2021 og i tillegg har de forsterket bygget innvendig.
– Vi kutter silorørene i 20 meters høyde, og måtte derfor lage en bjelkestruktur mellom sylindrene først. Det var en ganske komplisert prosess. Vi måtte innimellom alle rørene og lage hull, og støpe opp armerte betongbjelker. Da dette var ferdig begynte arbeidet med å rive inne i siloen, sier Hartveit.
Det knyttet seg usikkerhet til betongkvaliteten i silobygget, men to uavhengige undersøkelser viste at betongkvaliteten var overraskende god.
– Vi trodde betongkvaliteten og armeringen var svekket og var forberedt på å realkalisere all betong innvendig for å gi den nytt liv. Det ville vært et møysommelig arbeid inne i hvert av de 30 silorørene. Det slapp vi heldigvis, og kunne i stedet konsentrere oss om å isolere og fornye betongen på utsiden, sier Hartveit.
Rehabiliteringen vil totalt kreve rundt 13 000 tonn betong og nærmere 900 tonn stål. Det ferdige kunstmuseet blir over tre etasjer med 3300 kvadratmeter utstillingsarealer. I tillegg bygges administrasjonsbygg.
MYE BETONG: Rivningsmaskinen til AF Decom tygger seg gjennom betong opp i 60-70 centimeters tykkelse. Totalt er det nærmere 3000 tonn betong som skal rives. (Foto: Njål Hagen)
Prisberømt kornsilo
Kornsiloen i Kristiansand ble bygget i 1935 og var første byggverk i Norge satt opp med glideforskalingsteknikk. Dette innebar at man flyttet forskalingsformen oppover før betongen var tørr. Slik kunne det bygges hurtig og økonomisk, og konstruksjonen ble sterk fordi det ikke ble skjøter i betongen. I senere tid er oljeboringsplattformer satt opp etter samme prinsipp.
Sammen med kornsiloen på Vippetangen i Oslo, som ble ferdig to måneder tidligere, var dette den første funksjonalistiske siloen i landet. Siden er mange kommet etter.
Siloen på Odderøya besto av sylinderformede celler, elevatortårn og lagerbygning. De femten cellene var 38 meter høye og reist i en rytmisk, bølgende form. Disse ble bygget i løpet av tre uker om sommeren.
Siloen kunne romme opp mot 15 000 tonn korn og ble tatt i bruk i desember 1935.
I 1939 ble bygget supplert med ytterligere femten celler. Samme år fikk arkitektene Kosmo og Aasland den prestisjetunge prisen Houens fonds diplom for kornsiloen på Odderøya.