Sirkulærøkonomien sender riving inn i en kraftig endring. Fremtidens rivingsarbeider må kunne mye mer enn enn kubein, og pigghammer og sortering i containere. Norsk Riving AS satser på riving for ombruk. Daglig leder Svein Egil Dagsland ønsker et fagbrev i rivingsfaget. Nylig ISO-sertifisering har bidratt til å klargjøre hva fremtidens rivingsarbeider må kunne.
BERGEN: – Materialer. Bærekonstruksjoner og byggstatikk. Farlig avfall. Og logistikk, ikke minst. God logistikk er kjempeviktig!
Norsk Riving AS har 21 fast ansatte pluss innleide rivingsarbeidere i arbeid. Entreprenørbedriften med base på Flesland lever av å renske og demontere bygg.
Daglig leder og deleier Svein Egil Dagsland har ambisjoner om at selskapet skal leve lenge, og vokse seg større og sterkere innen et forretningsområde i rivende (!) utvikling. Det holder ikke å «bare» sortere i riktige fraksjoner som leveres til avfallshåndtering og gjenvinning.
Bruke på nytt
I sirkulærøkonomien vil det bli stadig viktigere at bygningsdeler og inventar kan brukes på nytt. Det vil stille nye og mer kompliserte krav til folk som skal gjøre jobben.
– Rivearbeider i fremtiden er ikke som rivearbeider historisk sett. Det er mer raffinert og mer komplisert. Det trenger en annen kompetanse. Ta all logistikken som er forbundet med det som ett eksempel. Få inventar og bygningsdeler ned, til lager, organisert og tilgjengelig og ut til ny kunde. Komplekse vurderinger og oppgaver gjennom hele kjeden. Det er en utrolig utfordring, sier Dagsland.
Dette er ikke en arbeidsform rivingsbransjen kommer til å møte en eller annen gang i en uviss fremtid. Tvert imot: Endringen skjer nå.
Miljøkrav og gjenbruk
Miljøkrav står sentralt i de aller fleste jobber. Oppdragsgivere er i økende grad opptatt av gjenbruk der det er mulig. Dagsland og Norsk Riving AS ønsker å møte denne utviklingen med en oppgradering av kompetanse og anseelse i rivingsarbeidet, i form av et fagbrev som rivingsarbeider.
Selskapet har sist vår vært gjennom en ISO-sertifiseringsprosess som etter Dagslands mening har bidratt til å etablere et godt rammeverk for hva et fremtidig fagbrev i rivingsfaget kan inneholde.
– Det finnes dessverre ikke noe fagbrev i vårt fag. Men det trengs. Gjennom arbeidet med ISO-sertifiseringen har fått fram en omfattende oversikt over våre ansatte, hvilken kompetanse de har og samtidig en fremstilling på hvilken kompetanse vi trenger. Det har gitt oss en kompetansematrise som viser hvilken kompetanse vi som bedrift trenger og hvilke kunnskaper en fagarbeider i rivingsfaget trenger.
– Er dette starten på et fagbrev?
Viktig kunnskap
– Ja. Når vi setter opp kriterier på kompetanse hos ansatte, så henger det sammen med det vi mener en med fagbrev som rivningsarbeider bør kunne. Kompetanse på materialer, bærekonstruksjoner/byggstatikk, farlig avfall og logistikk.
– Logistikken er viktig?
– Ja, kjempeviktig! Ting må gjøres i riktig rekkefølge når man river, akkurat som når man bygger. Du kan ikke ha folk til å drive med rekkverk før nederste bærelag er lagt, for å oversette det til veibygging. Den logistikken er utrolig viktig. Man må jobbe systematisk, ta ut fraksjon for fraksjon. Holde det ryddig og i orden, og få det i en fin flyt. Ellers blir det luker og dårlig framdrift, sier han.
En fagarbeider i «fremtidens riving» skal – for å sette det litt på spissen – være litt ingeniør, litt elektriker, litt rørlegger, litt tømrer og litt av hvert annet. Rivingsbedriften trenger folk som kan bygningsteknikk og den nevnte logistikken, men også folk med kompetanse som maskinførere og sjåfører, samt innen betongsaging, kjerneboring og asbesthåndtering.
– Alt ligger i den nye kompetansematrisen, sier Dagsland.
ISO-sertifisering
Firmaet begynte på prosessen med ISO-sertifisering ved siste årsskifte. Rett før sommerferien kom konvolutten med sertifikatene på ISO 9001 og 14001, kun seks måneder etter oppstart.
– Vi har et KS-system fra før, men har ikke vært flinke til å bruke det. Det var en del arbeid med å bli bedre kjent med vårt eget system, få på plass avvik og få det ut i organisasjonen. Å få det til på bare seks måneder er til å ta av seg hatten for. Det er sjeldent det går så fort, sier Dagsland.
– Alle har lært seg hvordan man bruker det, og terskelen for å melde inn avvik har blitt mye lavere. Avvikshåndtering har vært i ks-systemet fra før, men ikke så mye brukt. Gjennom denne prosessen har vi blitt «tvunget» til å lære det, og ta det i bruk. For å få beholde sertifiseringen må vi lære oss å bruke det og holde kontroll på det, sier KS- og HMS-leder Brage Søderholm i Norsk Riving AS.
Nå starter den viktige oppfølgingen
Han har ledet bedriften gjennom sertifiseringsprosessen. Han understreker at førstegangs sertifisering kun er starten, og at den viktigste jobben kommer i fortsettelsen.
– Når det bygger seg opp stoff der, gjennom registrering av konkrete avvik. Da ser man trender etter hvert. Hva er det som går igjen, og hvor må vi sette inn tiltak? Er det noen typer skader som går igjen? Er det noen typer kvalitetsfeil vi gjør flere ganger? I så fall må vi se om vi kan forebygge med økt kompetanse, sier Søderholm.
Han synes det har vært interessant å se engasjementet hos de ansatte gjennom prosessen.
– Alle skjønner at det er viktig for bedriften. Men det mest interessante er at de spør hvordan det påvirker dem selv. Det er positivt å se at det er et felles ønske blant de ansatte om å heve kvaliteten på det vi gjør og få systemet til å fungere best mulig for oss. Kunder som krever sertifisering er viktig. Engasjerte medarbeidere som lurer på hvordan sertifiseringen påvirker dem er enda viktigere for oss som bedrift, sier Søderholm.
Dokumentert miljøstandard
For daglig leder Svein Egil Dagsland er ISO-sertifiseringen viktig både internt, overfor eiere og eksternt overfor oppdragsgivere.
– Veldig stor betydning! Mange oppdragsgivere krever en eller annen dokumentert miljøstandard. Det betyr mye også for oss som firma. Vi er mer bevisst, blant annet på det med ombruk. Utslipp reduseres. Større maskiner skal vi ikke kjøpe og eie selv, men heller leie. Det passer godt i miljøprofilen. Det har vært der lenge, men mer ubevisst før sertifiseringsprosessen. Det er viktig for BIR-konsernet å ha en sånn sertifisering, og da er det bra for konsernet at vi har fått det. For oss som bedrift er det bra for måten vi jobber på, ved at vi har blitt flinkere til å håndtere avvik på HMS og KS. Vi har fått en bedre flyt, og en organisering som gjør det lettere for andre å ta over hvis noen blir syk eller borte, sier Dagsland.
Fraksjoner blir gjenbruksvarer
Lederne i Norsk Riving gleder seg hver dag over å se hvordan rivingsfaget endrer seg, og hvordan de ansatte følger opp.
– Det er et skifte hos de ansatte. De fleste er vant til å plukke ned, sortere i containere og se at det forsvinner. Nå blir det mer og mer forsiktig demontering og organisering til gjenbruksvarer, sier KS- og HMS-leder Brage Søderholm.
– Det må følges opp helt til siste detalj. Ta systemvegger som et eksempel. Om vi tar ned systemvegger fra et helt kontorbygg, og knuser ett hjørne på ett glass. Eller bøyer ett beslag. Da er det ikke lenger et komplett system. Da er det en defekt vare. Vi skal levere komplette byggevarer som kan gå inn i verdikjeden. Pakket ned på paller, med «brettekanter». Det er en interessant og spennende utfordring å stå i, sier prosjektleder Magne Toftevåg.
Lett tilgjengelig
– Gjenbruksvarer må være lett tilgjengelig om det skal være konkurransedyktig. Vi trenger å løfte statusen i rivingsarbeiderfaget. Det er et reellt fag som krever kunnskap om mye mer enn å bruke kubein og bajonettsag. Systematikken i riving er mer komplisert enn i bygging. Den som bygger får materialer ferdig servert med «brettekanter», for å produsere effektivt. Her skal vi demontere og pakke det i en stand som kan leveres på neste byggeplass, sier daglig leder Svein Egil Dagsland.
Før koronaen satte det meste på vent tok han opp ønsket om et fagbrev som rivingsarbeider i MEFs miljøforum, og han har også tatt det opp i andre sammenhenger. Han er glad for å høre at også andre entreprenører ønsker et slikt fagbrev.
Fagbrev i rivingsfaget
– Tilbakemeldinger over bordet, i telefoner og i meldinger er entydig. Tommel opp for tanken om et fagbrev som rivingsarbeider! Mange entreprenører ønsker dette faget. Når det blir lettere å møtes framover håper jeg dette vil stå høyt på agendaen i miljøforumet, sier han.
MEF har de senere årene vært sentral i prosessen med opprettelse av Anleggsrørleggerfaget. Dagsland tror erfaringene fra dette er viktige, og håper anleggsrørleggerfaget kan være en mal også for andre, nye fag.
Fra insolvent til fremtidsrettet
Svein Egil Dagsland er daglig leder i Norsk Riving AS. Han kjøpte bedriften sammen med prosjektleder Jørn Leiren ved årsskiftet 2015-2016.
Bedriften ble startet av noen andre et halvt år tidligere, og hadde rukket å opparbeide en katastrofalt dårlig økonomi på noen få måneder. Selskapet var i realiteten insolvent, og burde vært slått konkurs. I stedet valgte Dagsland og Leiren å snøre på seg skoa, løpe rundt i Bergen og banke på dører hos oppdragsgivere og kreditorer.
– Vi forklarte hvem vi er, og at vi ønsket å redde selskapet. Vi hadde tro på riving som fremtidsrettet forretning. Heldigvis fikk vi gehør hos absolutt alle. «Hvis vi får pengene våre en gang i fremtiden, så er vi glade for det», sa de. Det ga oss det lille ekstra, for å komme dit vi er i dag, sier han.
Sammen med BIR
Ved utgangen av 2017 var alt utestående oppgjort. Også hos BIR. Det interkommunale renovasjonsselskapet BIR var en av de største kreditorene, og den mest krevende å forholde seg til gjennom ryddefasen.
– Etter at vi var oppgjort fikk vi en telefon fra BIR. De inviterte på kaffe, og deretter til et samarbeid. Det har fungert veldig bra, sier han.
I dag eier BIR halvparten av Norsk Riving AS, samt leverer tjenester innen regnskap, lønn og HR. BIR er også hovedleverandør på avfallsmottak til Norsk Riving AS.