TRONDHEIM / OSLO: Karene i Fundamentering AS har blitt like overrasket som resten av bransjen over Arbeidstilsynets utsagn om at alle borerigger i bruk skal ha vern mot bevegelige deler.
At det gjelder også eksisterende rigger – ikke bare nye rigger som leveres fra nå – stiller de seg uforstående til.
Utstyr
Trondheimsfirmaet navn sier det meste om hva de driver med. Der går det i peling, spunting og forankring.
Produksjonsutstyret består av tre pelerigger opp til 110 tonn, åtte borerigger på 2,3 til 24 tonn og tre vibroer opp til 10 tonn.
Peleriggene er finske, boreriggene tyske og vibroene fra Nederland. Selskapet har også borerigger fra norske Qmatek.
I henhold
Alt utstyret er yngre enn ti år, og produsert i henhold til gjeldende EU-normer for sikkerhet, stabilitet og miljøkrav. Boreriggene har nødstopp på boretårnet, og de fleste opereres med fjernkontroll. Ingen av boreriggene har bur eller annet vern på boretårnet, utenom nødstoppen.
Som det alltid har vært.
FAS´ oppdrag består i hovedsak av å bore ned tre eller seks meter lange fóringsrør, som skjøtes sammen med sveising. Hvis man borer 60 meter på en dag må det altså skjøtes 20 ganger med tre meters rørlengder.
Den tilhørende borestrengen innvendig i røret må skjøtes opp tilsvarende med gjenging.
Slite
– Vi arbeider ofte under forhold der vernebur vil gjøre det umulig å få utført enkelte boreoperasjoner. Vi borer mellom stålavstivere inntil spuntvegger, fra vertikalt til 45 grader. Det er et krav at vi kommer så nær eksisterende bygg som mulig, og vi opererer under trange forhold i kjellere med døråpninger på 90 centimeter. Du skal slite med å få vernebur til å fungere på sånne rigger, sier Odd Ivar Fånes.
Fundamentering AS monterer innvendig avstiving på spunt i Bjørvika Stagene har de laget selv, og løsningen for montering er egenutviklet.
Formann
Han er for tiden formann på Fundamentering AS sitt oppdrag i Bjørvika.
Oppdragsgiver er AF, som gjennom LAB i Bergen eier 70 prosent av Fundamentering AS.
Komplisert
Grunnforholdene er kompliserte. Stålkjernepelene bores inn i fjell på ca 60 meters dybde som forankring mot oppløft.
Det skal sikre god bæreevne til bygget med benevnelsen A9 Diagonale, Tomtekaia 32. Det vil si nabobygget til det som skal bli Deichmanske bibliotek i Oslo.
Komplisert
Trange og kompliserte forhold er en fellesnevner for mye av det Fundamentering AS driver med. Derfor er de svært skeptiske til pålegg om vernebur på rigger.
– Jeg ser ikke på bruk av vernebur som en god løsning. På de aller fleste anlegg vil det ikke være praktisk mulig å bruke et slikt bur på grunn av plassmangel. Dette vil igjen føre bruk av alternative løsninger for områdesikring, og disse vil antageligvis ikke oppfylle angitte brukskrav, sier prosjektleder Stefan Fjellheim .
Sjeldne
Skader som følge av driften av en borerigg er så sjeldne at han tror et krav som dette vil kunne virke mot sin hensikt
FAS´ største oppdragsgivere er Statens vegvesen, Jernbaneverket, Statsbygg og de store riksentreprenørene. Ingen av disse har nevnt noe om krav om vern på borerigg på deres anlegg der FAS er involvert.
Sensor
– Arbeidstilsynet sier at vern basert på sensorer og automatisk stopp også vil være godtatt som vern. Hjelper det?
– Sensorer? Det skal være interessant å se hvordan det fungerer sammen med støv og søle. Men det er jo bra om det funker, sier Fånes.
Sikre
Han undres på hvorfor dette har blitt et tema nå, med moderne borerigger som aldri har vært sikrere enn i dag. Han tror ikke vernebur vil gjøre den store sikkerhetsmessige forskjellen innen fundamentering.
Årsaken til det han mener er den vanligste skaden i forbindelse med borerigg er nemlig historie.
– Den gamle, manuelle bornøkkelen kunne være skummel hvis den glapp. Nå går det automatisk, sier han.
Innvendig
Fånes peker også på et viktig moment ved den typen boring FAS driver med:
– All boring foregår innvendig i et stålrør. Dermed vil fóringsrøret fungere som et bur, bare enda bedre: Det er jo 100 prosent tett, sier formannen.