De statlige tiltakene er gode. Men MEF er stadig mer bekymret for varierende satsing lokalt. Ber staten om mer penger til arbeid i kommuner og fylker. MEF ber også staten sørge for at offentlige byggherrer dekker entreprenørers merkostnader som følge av tiltak mot epidemien.
– Vi må for all del unngå at kommunene nå slutter å bruke penger på investeringer og vedlikehold. Det vil forverre situasjonen for medlemmene våre dramatisk.
Julie M. Brodtkorb mener mer arbeid er et av de viktigste premissene for veien videre ut av den økonomiske krisen som følge av koronaepidemien.
MEF-direktøren er redd en svak kommuneøkonomi kan føre til stopp i lokale og regionale investeringer, med alvorlige konsekvenser for både næringsliv og infrastruktur.
– Det er samfunnsøkonomisk uklokt når vi vet at forfallet på den kommunale infrastrukturen er enormt, sier hun.
Styrke kommunenes økonomi
Brodtkorb mener den eneste løsningen er at staten raskt tar et ansvar for å styrke kommuneøkonomien. Det er et av flere ønsker MEF har rettet til regjeringen i forberedelsene til revidert nasjonalbudsjett.
Her har MEF også bedt staten gå inn med penger til offentlige oppdragsgivere for å dekke betydelige merkostnader entreprenører på offentlige prosjekter har hatt med tiltak som følge av koronaepidemien.
– Det er ikke riktig at entreprenørene blir sittende med hele regningen for smitteverntiltak og tapt produktivitet som følge av karanteneregler, sier hun.
Både landet og næringslivet står i overgangen til en ny fase nå i mai. Veien videre er svært usikker for både myndigheter og næringsliv, etter to måneder med en pandemi som har sendt landet og verden inn i en alvorlig krise. Staten har gått i krisemodus, med tiltak på bred front.
Permittering og aktivitet
Tiltak rettet mot næringslivet har vært delt i flere faser:
1 Store deler av samfunnet stengte ned i mars. Permitteringsreglene ble endret raskt. Det bidro til å redusere likviditetsbelastningen for bedrifter som måtte permittere medarbeidere.
2 Opprettholde aktivitet der det var forsvarlig. Et raskt og bredt forlik i Stortinget bevilget mer penger til vei, rassikring og til kommunene. Krisepakkene har kommet i flere trinn.
– For å ta det positive først; Statens vegvesen var raskt ute med å finne strakstiltak. I tillegg har fylkeskommuner som Agder og Trøndelag fremskyndet infrastrukturprosjekter, sier Brodtkorb.
I andre fylker og mange av landets kommuner har effekten vært mer blandet.
Kommuner sitter på gjerdet
– Enkelte har vært flinke, og kommet med oppdrag som skaper aktivitet. Samtidig ser vi at mange kommuner fortsatt sitter på gjerdet. Dette skyldes nok bekymringer for koronakostnader og fremtidig inntektstap, sier hun.
Nå har altså MEF bedt staten gå inn med penger også til kommuner og fylker for å opprettholde aktivitet i næringslivet, i et forslag til revidert nasjonalbudsjett.
7 av 10 er påvirket
MEF gjennomførte i uke 14 en medlemsundersøkelse, hvor 67 prosent av svarbedriftene oppga at den daglige driften hadde blitt påvirket av pandemien eller smittereduserende tiltak.
Koronaviruset og de ulike konsekvensene av pandemien har resultert i et bredt spekter av ekstrakostnader for entreprenørene:
- Rente- og leasingkostnader til maskiner som ikke produserer
- Effektivitetstap i arbeidsprosessen grunnet fravær av ansatte/nøkkelpersonell
- Lønn og sosiale kostnader til ansatte som ikke får arbeide (særlig belastende for bedrifter som tidlig ble rammet og som har dekket kostnadene til permitteringslønn, sykepenger og omsorgslønn etter de opprinnelige regelverkene).
- Høyere materialkostnader på grunn av kronesvekkelsen
- Merkostnader som følge av forsinkelse og eventuell forsering/omrokkering
- Eventuelle dagbotskrav fra byggherrer på grunn av redusert fremdrift som følge av underbemanning hos entreprenør eller vansker med materialleveranser.
- Kostnader som følge av konflikt mellom leddene i kontraktskjeden knyttet til plasseringen av ansvaret for koronasituasjonen.
Merkostnader utenom kompensasjonsordning
– Merkostnadene som entreprenørene har fått ved gjennomføringen av prosjekter den siste tiden vil trolig ikke falle inn under den nye kompensasjonsordningen for faste uunngåelige utgifter.
Det skriver MEF i et forslag som har blitt sendt alle sentrale politikere i regjeringen samt de finanspolitiske talspersonene i partiene på Stortinget, som et innspill i forkant av revidert nasjonalbudsjett.
Organisasjonen mener koronasituasjonen vil påføre de fleste anleggsprosjekter store negative tids- og kostnadsmessige konsekvenser.
– Slike forsinkelser og kostnadskonsekvenser er allerede en kilde til svært mange av de konflikter som oppstår i næringen, skriver MEF.
Uklart om ansvar og risiko
Her påpekes det også at fordelingen av ansvar og risiko for koronasituasjonen er på enkelte områder uklar. MEF mener det gir grunnlag for en restriktiv holdning til å betale entreprenørens merkostnader hos byggherrer. Det vil i så fall medføre et stort antall rettstvister.
– Betalingsnekt vil medføre at entreprenører og leverandører videre nedover i kontraktskjeden heller ikke får oppgjør. Det medfører en betydelig fare for mislighold og konkurser, skriver MEF i forslaget.
Regjeringen la fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for Stortinget uken før 17. mai. Forslaget skal behandles i Stortinget, og det er ventet et vedtatt budsjett i løpet av juni.