Hvert år meldes rundt 8 000 graveskader på kabler og rør. Hva koster det samfunnet, egentlig? Det skal nå kartlegges og analyseres. Konkurranse er utlyst.
Nå skal det utarbeides en samfunnsøkonomisk analyse på konsekvensene av graveskader på alt av det som ligger i bakken av infrastrukturanlegg. Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har utlyst en konkurranse om en slik analyse.
Ingen oversikt
Bakgrunnen er at det ikke eksisterer noen god oversikt over de samfunnsøkonomiske konsekvensene av alle graveskader. Hvert år meldes det inn om lag 8000 graveskadene på kabler og rør.
Fagdirektør Magnar Danielsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet er i egenskap av leder i samarbeidsforumet for ledninger i grunnen initiativtaker til denne kartleggingen.
Frist for innlevering av tilbud er satt til 7.oktober, og rapport til departementet er ønsket innen 1.juni 2020. Det framgår av en pressemelding fra nodig-bransjeforeningen SSTT.
Eget samarbeidsforum
Samarbeidsforum for ledninger i grunnen (SLG) ble etablert i 2013 og er et forum for relevante bransjeforeninger og myndigheter med interesse for samordning av ledninger og annen infrastruktur i grunnen.
Med ledninger og annen infrastruktur i grunnen menes anlegg som gjelder strøm, vann, avløp, elektronisk kommunikasjon, fjernvarme, gass, søppelsug og bergrom.
Fem departementer er med i samarbeidsforumet i tillegg til en rekke andre statlige instanser. Bransjeforeninger er også godt representert, og blant disse finner vi blant andre Maskinentreprenørenes Forbund, Norsk Fjernvarme, Norsk Vann og Rådgivende Ingeniørers Forening.
Må redusere skadeomfanget
Danielsen opplyser til SSTT at hovedhensikten er å få innspill på hvordan antallet graveskader kan reduseres, samtidig som det er viktig og nyttig å få en best mulig oversikt over de samfunnsmessige konsekvensene av alle skadene.
Og dette handler om mer enn økonomi, understrekes det.
– Departementet ønsker å få en oversikt over følgene av eksempelvis forsyningssvikt for abonnenter, omsetningssvikt for næringsdrivende og kostnader som følge av forsinkelser i trafikken, sier Danielsen i SSTTs pressemelding.
Siktemålet med analysen er todelt:
- Få et bedre faktagrunnlag for å innføre tiltak som skal forebygge graveskader på ledninger.
- Redusere de negative følger av oppståtte graveskader for den enkelte og samfunnet.
I den grad det kan utledes av informasjonsgrunnlaget som innhentes for graveskader, er det ønskelig at analysen også antyder størrelsen på de samfunnsmessige kostnadene ved forsinkelse i ordinære graveprosjekter ved nyetablering eller vedlikehold av ledningsanlegg.
Dekkes direkte
Av de omlag 8000 årlige graveskader på ledninger i grunnen blir det anslått at direktekostnadene for reparasjon av skadede ledninger i gjennomsnitt beløper seg til kr 26 000. Reparasjonskostnadene ved et komplisert ledningsbrudd i en gate kan beløpe seg til mer enn 100.000 kroner per tilfelle.
Disse utgiftene dekkes ofte av netteier selv eller den som er direkte skyld i skadene.
– Derfor er kunnskapen om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av graveskader begrenset, sier Danielsen.