På Torshov i Oslo ligger verneverdige Lilleborg skole, fra 1898. Skolen gjennomgår nå en kjærkommen totalrenovering, og Aarsleff Fundamentering & Boring AS etablerer i den forbindelse en geoenergipark på tomta. Alt foregår utslippsfritt.

Da vi ankommer anleggsplassen i slutten av september, er Aarsleff travelt opptatt med å bore den åttende av de 16 energibrønnene som trengs for å kunne gi tilstrekkelig varme til skolebygningene.

– Vi har kommet ca. 220 meter ned i bakken her nå, og vi skal 300 meter ned. Vi har holdt på i tre og en halv uke med de åtte brønnene, og er omtrent havveis nå. I tillegg har det blitt boret en testbrønn på området i forkant av prosjektet, forteller Aarsleffs prosjektleder Pål Martin Schwartz Krog.

Måtte ha ny trafo

Oslo kommune har som kjent satt som mål at all bygge- og anleggsvirksomhet i byen skal være utslippsfri i 2030, og allerede fra i år skal slik virksomhet på oppdrag for Oslo kommune gjennomføres utslippsfritt. Derfor er både boreriggen, kompressoren og alt annet av maskiner og utstyr inne på anleggsområdet elektrisk drevet. Det var imidlertid en liten utfordring før prosjektet kunne igangsettes; nemlig nok strøm.

– Den begrensede tilgangen til strøm, førte til litt utsettelser. Det var en transformator på området fra før, men kapasiteten var ikke god nok, så hovedentreprenør Backe Stor-Oslo AS måtte tilrettelegge ved å få på plass en ny trafo. Det var en omfattende prosess, men en forutsetning for å kunne drive helelektrisk på plassen, forteller Krog.

– Samtidig bruker vi så mye strøm her på prosjektet nå, at det ikke er så mye mer igjen å hente på nettet. Så det er bra vi gjør denne jobben nå og ikke i vinter, for da hadde kanskje ikke leilighetene i området fått den oppvarmingen de trenger, sier han.

Praktisk borerigg

Det er relativt trangt inne på skoleområdet, men Aarsleffs borerigg er liten og kompakt, og kommer til nesten der det måtte være.

– Dette er en såkalt tremetersrigg; det vil si at den tar tre meter lange borerør. Vi benytter vanligvis disse riggene til energibrønner, for de er praktiske på trange områder, og vi kan bytte rør helt manuelt. På seksmetersrigger kreves mer utstyr, for eksempel en gravemaskin med klype, for å løfte opp og bytte rørene. De riggene bruker vi hovedsakelig til fundamentering, forklarer Krog.

Elektrisk «power pack»

– Det mest spesielle med denne riggen er likevel at den er helt elektrisk drevet. Vi bruker en standard Qmatec-rigg, men vi har kjøpt en elektrisk «power pack» – eller en elektrisk hydraulikk-unit, om du vil – som vi har koblet til riggen, slik at den går hundre prosent elektrisk. «Power-packen», som Qmatec har utviklet, trenger 200 ampere strøm inn, og har en hydraulikkmotor som leverer hydraulikkolje til riggen. Alt vi trenger i tillegg, er en software-oppdatering på riggen, så den forstår at den skal driftes på hydraulikktrykket fra power-packen og ikke fra dieselmotoren, fortsetter prosjektlederen.

– I Aarsleff har vi åtte borerigger som denne, og tre av dem er klargjort for elektrisk drift via en power pack. Det kommer jo stadig mer krav om utslippsfri boring, så dette vil det nok bare bli mer av. Det er derfor vi investerte i power-packen; for å kunne ta del i det grønne skiftet.

Markedets første helelektriske høytrykkskompressor

På anleggsplassen står også en helelektrisk kompressor, fra Atlas Copco. Den er naturligvis også en forutsetning for at prosjektet kan være utslippsfritt.

– Dette er markedets første helelektriske høytrykkskompressor. Og dette er, om ikke det første, så i hvert fall det største energibrønnprosjektet vi har leid den ut til, forteller Bjørn Terje Furuhaug, salgssjef i Atlas Copco Rental.

– Kompressoren er en ombygd versjon av en Y35 dieselkompressor. Den krever 900 A strøm, har en 500 kW motor og en kapasitet på 35 kubikkmeter luft i minuttet med et trykk på 32 bar. Videre er den luftkjølt, har vannutskiller og etterkjøler, og en filterpakke som opsjon. Den er bygd opp med elmotor og to skrueelementer, altså en totrinns skruekompressor, med en lavtrykksskrue som suger inn luft og sender den komprimert videre til høytrykksskruen, som komprimerer lufta ytterligere, forklarer han.

Vannforsyningstunnel under tomta

Det må være en viss avstand mellom de 16 energibrønnene, så det kan ikke bores hvor som helst på tomta. Dessuten går det en gammel vannforsyningstunnel midt under området, som må unngås.

– Det skal i utgangspunktet være minst 15 meters avstand mellom hver av energibrønnene, for å sikre best mulig effekt. I tillegg er det her satt en sikkerhetssone på 15 meter fra hver side av vannforsyningstunnelen, så vi må bore utenfor denne sonen for å unngå den. Vi benytter dessuten styrt boring de første 40 meterne nedover, for å være helt sikre på å gå klare av tunnelen, forteller prosjektleder Krog.

Selv «dieselmannen» er overbevist

Det er gode grunnforhold på tomta, så boringen går helt etter planen, og de som jobber på prosjektet er fornøyde.

– Kompressoren og power-packen leverer som de skal, og alt går raskt, enkelt og ganske lydløst – og altså helt uten utslipp. Selv boreriggoperatør Sindre, som var litt skeptisk til å begynne med – han er jo egentlig en «dieselmann» – er overbevist, smiler Krog.

– Den går stillere og er derfor mer behagelig enn en dieseldrevet rigg. Og vi sparer jo mye diesel. Vi bruker mellom 1000 og 1200 liter diesel for hvert 300-metershull vi borer, så hittil har vi spart drøyt 8000 liter diesel, i tillegg til store mengder AdBlue, nikker boreriggoperatør Sindre Halvorsli tilfreds.

– Der vi borer nå, er det 16 meter ned til fjell, med sand, stein og bløt leire over, mens lengre opp på tomta ligger fjellet nesten oppe i dagen. Fjellet er «mykt» og lett å bore i, så det går smidig, uten noe særlig slitasje på utstyret, forteller han og viser fornøyd fram en 115 mm borekrone, som de benytter på prosjektet.

– Vi er underentreprenør for Norsk Teknisk Installasjon (NTI), som igjen er UE for Backe Stor-Oslo. Dette er det andre prosjekt jeg har med NTI, og snart skal vi i gang med et tredje. De er en veldig god samarbeidspartner for oss, sier Krog.

– Backe er også fine å samarbeide med, og er dyktige med koordinering og oppfølging. Det er forresten litt artig å få være med på et prosjekt som dette, på en flott, verneverdig og historisk skole midt i byen, avslutter han.