Tro kan flytte fjell, er det noe som heter. I Narvik er det anleggsmaskinene som gjør jobben. Nesten 400 000 kubikkmeter fjellmasser flyttes for å klargjøre til det første Alpin-VM på norsk jord noensinne.
I 2029 skal Narvik arrangere Alpin-VM. Vi tok turen til nordlandsbyen for å se på den omfattende utbyggingen som nå pågår for å gjøre klart for den store begivenheten.
– Det er jo et enormt prosjekt. Det største vi har hatt, sier Lars Stenmoe, medeier og prosjektleder for hovedentreprenør Taubane Teknikk AS, som har hovedkontor på Voss.
Med seg på laget har de blant annet Leonhard Nilsen & Sønner (LNS), som gjør en del av masseforflytningen som underentreprenør. Sprengningsarbeidene utføres i hovedsak av Taubane Teknikk og Noresund Fjellsprenging.
Mer enn VM
I fjellsiden på det over 1200 meter høye Fagernesfjellet, som ligger like ovenfor Narvik sentrum, bygges nå et internasjonalt alpinanlegg med nye heiser, ny gondolbane, omfattende snøproduksjonsanlegg, utstrakt flombelysning og, ikke minst, helt nye løypetraseer.
Ifølge byggherren, Narvikfjellet Allmenn AS, er den totale kostnadsrammen for utbyggingen på 720 millioner kroner, hvorav Taubane Teknikks kontraktssum utgjør rundt 600 millioner.
Den store utbyggingen handler imidlertid om mer enn to uker med mesterskap i 2029. Målet er å etablere Narvik som internasjonal vinterdestinasjon og fast arena for verdenscuprenn og mesterskap, og anlegget skal bidra til rekruttering og aktivitet i hele regionen.
100 prosent massebalanse
Vi blir tatt med på en omvisning på store deler av det enorme anleggsområdet, med fantastisk utsikt ned mot Narvik by. Rundt oss er beltgravere, hjullastere og borerigger i full aksjon, mens kraftige dumpere dundrer forbi, fulle av steinmasser.
– Mye av jobben handler om å etablere infrastruktur. Vi graver rundt ti kilometer med grøfter for strøm, vann, avløp, fiber og trykkluft til snøproduksjon, forteller Lars Stenmoe.
Samtidig bygges blant annet tre nye slepeheiser og en ny gondolbane, som skal gå nedenfor bakken, via en mellomstasjon og opp til en toppstasjon, med lett tilgang til en ny ekspressheis som går helt til toppen av skianlegget. Den gamle gondolbanen skal etter hvert rives. Ikke minst formes store deler av eksisterende løper på nytt, og nye etableres.
– Vi lager nye løyper, bygger om eksisterende traseer og driver omfattende arrondering av terrenget. Totalt sprenger vi ut mellom 350 000 og 400 000 kubikkmeter faste masser, sier Stenmoe.
Han presiserer at et hovedprinsipp i prosjektet er at det skal være 100 prosent massebalanse.
– Vi har et eget knuseverk her, og alt vi sprenger ut og tar ut av masser bruker vi igjen i anlegget. Derfor er det ikke noe massetransport utenfor anlegget i det hele tatt, med unntak av i fjor vinter da det manglet noe singel i forbindelse med sprengningsarbeider.
Spektakulære løyper
Blant de mest synlige tiltakene oppover fjellsiden er naturligvis selve løypene.
– I de tekniske løypene, for slalåm og storslalåm, har vi fylt ut rundt 60 000 kubikkmeter masser for å jevne ut terrenget, og vi har sprengt ut ca. 50 000 kubikk i teknisk løype og utforløype, sier Stenmoe.
– I utfortraseen sprenger vi bort masser, jevner ut terrenget og bygger hopp. Det er beregnet å kunne kjøre opp mot 140 kilometer i timen her. Denne løypa får faktisk samme fallhøyde som den berømte Kitzbühel i Østerrike. Det blir ganske spektakulært, sier han engasjert.
– Så har vi bygd en ny familieløype, Panoramaløypa, som går fra gondolens toppstasjon og helt ned til bunnen av anlegget, med et gjennomsnittlig fall på 17 prosent og ca. 30 meters bredde. Den kommer nok til å bli veldig populær.
– Mørketida er over
Det investeres i mye teknisk infrastruktur på prosjektet, for å sikre stabile forhold til enhver tid. Blant annet etableres det et vannmagasin og pumpestasjon 660 meter over havet, i nærheten av der den nye gondolen ender opp.
– Vi sprenger ut rundt 60 000 kubikkmeter fast fjell for å etablere reservoaret som skal forsyne anlegget med vann til kunstsnø i alle løyper. Det vil få en kapasitet på 60 millioner liter vann, forklarer Stenmoe.
Han forteller også om det omfattende lysanlegget som skal på plass. Faktisk blir dette det skianlegget i landet med flest antall meter lyssatte, preparerte løyper.
– Det blir et voldsomt lysanlegg. Vi snakker om 1500 kilowatt LED-belysning. Mørketida er snart over i Narvik nå, sier han med et smil.
– Vi har forresten også etablert et nytt høyspentanlegg helt opp til toppen av skianlegget.
Arbeid i ekstremt terreng
Prosjektet byr på enkelte utfordringer, sammenlignet med mer alminnelige jobber.
– Hovedutfordringen er jo at vi må jobbe i så bratt terreng. På det bratteste er det 54 prosent helning! Foruten det rent praktiske og logistikkmessige, betyr det også at vi må ta en del ekstra HMS-hensyn med tanke på masser og gjenstander som kan rulle og skli nedover fjellsiden, sier Stenmoe.
På omvisningen møter vi, langt oppe i et svært bratt heng, en sveitsisk spesialmaskin som egner seg spesielt godt i slike omgivelser: Menzi Muck.
– Vi har to slike klatremaskiner her, og vi er helt avhengige av dem. Denne er det Bertil Steinsland i Flage Maskin som kjører. Han har vært her i over ett år nå. Flage Maskin er en litt mindre UE av oss, i likhet med Taraldsvik Maskin, Noresund Fjellsprenging og Tromsø Bergsprenging, forteller Stenmoe.
– Absolutt all jobb har forresten blitt utført uten helikopter. Vi har brukt en spesialbygd Volvo A25-dumper med betongtrommel, 9-meters lasteflak og 80-tonns kran til de mest krevende transportene. Videre har vi en MAN-kranbil som har 8×8 og sving på seks av dem, med påmontert Fassi 1450-kran.
Regn og tåke
– Videre er beliggenheten her oppe en utfordring, med store avstander til det meste. Det er lang vei og veldig tidkrevende å frakte nytt utstyr etc. hvis noe går i stykker. Heldigvis har vi en servicemekaniker fra Volvo på anlegget, og de aller fleste maskinene på prosjekt er Volvo, fortsetter Stenmoe.
– Ikke minst har været bydd på utfordringer. Vi var heldige i fjor, med lite snø, men nå har vi snart hatt fem måneder med mer eller mindre drittvær. Det har vært så mye regn og tåke at det enkelte dager ikke har vært mulig å se gravemaskinskuffen, sier han.
Kenneth Olsen, anleggsleder i LNS, som vi møter litt lengre ned i bakken, er helt enig.
– Det er utfordrende med det svært bratte terrenget, kombinert med mye dårlig vær. Men jeg synes uansett det er artig å få være med på prosjektet, sier Olsen, som selv er fra Narvik.
– Vil gå verden rundt
Når arbeidene er ferdigstilt, vil skianlegget fremstå som helt nytt, med topp moderne infrastruktur og kapasitet til å ta imot verdens beste alpinister – og publikum fra store deler av verden.
– Hvis været spiller på lag under VM, vil det bli helt fantastiske forhold her oppe med den spektakulære utsikten. TV-bildene vil gå verden rundt, avslutter Stenmoe.
PS: Det var opprinnelig planlagt at det skulle arrangeres et verdenscuprenn i alpint for kvinner i Narvik i mars 2027. Det ble nylig skrinlagt av arrangøren.
