I en bakgård midt i det historiske sentrum av Bergen, er Vestnorsk Brunnboring i ferd med å bore 12 energibrønner som skal benyttes til oppvarming av et nytt hotell. Men først måtte Riksantikvaren ha et ord med i laget.
Gaten der den nye energiparken etableres heter Østre Skostredet, og navnet levner liten tvil om hva slags aktiviteter som har pågått i dette området i tidligere tider. For å få lov til å bore i denne historiske delen av vestlandshovedstaden, måtte oppdragsgiver for energiparken, Pallas Eiendom AS, søke om tillatelse hos Riksantikvaren.
Det er ikke bare-bare å bore energibrønner i den historiske delen av Bergen. (Foto: Runar F. Daler)
Arkeologiske undersøkelser
– Dette er en del av den sentrale delen av Bergen der vi vet at skomakere holdt til i middelalderen, forteller Rory Dunlop. Han er forsker og arkeolog hos Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
Riksantikvaren, som er forvaltningsmyndighet for middelalderbyen Bergen, ga NIKU i oppdrag å foreta de nødvendige undersøkelsene i forbindelse med anleggelse av denne energibrønnen i Østre Skostredet.
– For å utføre arkeologiske undersøkelser på tomten, plukket vi ut syv av de tolv planlagte brønnhullene, som vi ville undersøke nærmere. Det ble gjort ved såkalt naverboring, og det var Vestnorsk Brunnboring som utførte selve boringen, forteller Dunlop.
Gaten der den nye energiparken etableres heter Østre Skostredet, fordi skomakere holdt til der i middelalderen. (Foto: Runar F. Daler)
Naverboring
– Vi naverboret gjennom det såkalte kulturlaget, som er mellom tre og fem meter under bakken. Et naverbor er som en stor skrue med brede gjengeflater, og vi brukte et med en diameter på 110 mm. Vi boret oss veldig forsiktig nedover, i tilfelle vi skulle treffe på noe av historisk interesse. Borsøylen som kom opp ble undersøkt underveis slik at man kunne se hva vi boret oss gjennom, forklarer Lars Ramstad, prosjektleder og avdelingsleder energiboring hos Vestnorsk Brunnboring.
Det ble imidlertid ikke funnet noe som var så spesielt at det førte til forsinkelser i prosjektet.
– Borsøylen ble fotografert og analysert, og på den måten fikk vi beskrevet de ulike arkeologiske lagene i søylen. Vi tok også ut prøver til datering – såkalt karbondatering – og vi gjorde jordkjemiske analyser, forteller Rory Dunlop.
– Prøvene og analysene ga oss det bildet vi hadde forventet, med en del rester fra skomakervirksomheten, som ulike lærdeler og tydelige lag med oppmalt bark, som ble brukt til garving av skinnet. Under dette kulturlaget fant vi et gammelt sjøbunnslag, med sand og skjell. Vi har ikke fått svar på dateringene ennå, men regner med at restene fra skomakervirksomheten er fra tidlig middelalderen, kanskje helt tilbake til 1100-tallet.
Det er generelt trangt og kronglete inne i sentrum, og det skal være minst 15 meter mellom hvert hull. (Foto: Runar F. Daler)
Trangt og kronglete i sentrum
Når Anleggsmaskinen er på besøk, er Vestnorsk Brunnboring godt i gang med den tredje av totalt 12 energibrønner på den relativt lille tomten. Hullene skal bli 250 meter dype.
– Det er et regnestykke; hvor mange hull vi skal bore og hvor dype de skal være. Det handler selvsagt om energibehovet man har, men også om hvor stor plass man har tilgjengelig, for det skal være minst 15 meter mellom hvert hull, forklarer Lars Ramstad.
– Det er jo generelt trangt og kronglete inne i sentrum av byen, og vi må ha plass til rigg og kompressorer også. I tillegg er det mye vann i borehullene, pluss alt boreslammet som skal bort. Vi kan selvfølgelig ikke bare slippe dette ut, av miljøhensyn, så vi benytter sedimenteringscontainere. Først en lukket sedimenteringscontainer per hull, og deretter en åpen container som vi sedimenterer videre med. Boreslammet kjører vi til godkjent deponi. Bergen kommune stiller krav om lukket sedimenteringssystem, men vi bruker stort sett det på alle prosjekter uansett, forteller han.
Hardab-riggen tar seks meter lange rør (mot tre meter som er det vanlige), og man slipper å mate den manuelt. Her går alt automatisk. (Foto: Runar F. Daler)
Energiboring i vekst
Boreriggen Vestnorsk Brunnboring bruker på denne energiparken, er en 11,5-tonns Hardab 5K6, 2022-modell. Brønnborer Hjalmar Tokle er svært fornøyd med riggen.
– Den er utrolig god og effektiv. Ikke bare tar den seks meter lange rør, men man slipper å mate den manuelt. Det er bare 12 meter igjen nå av dette hullet nå, smiler han.
– Dette er den eneste riggen vi har til energiboring som tar seksmetersrør, men vi har nylig bestilt en Hardab til, som også tar disse lange rørene. Tre meter er jo det vanlige. Fordelene med seksmetersrør er at boringen går raskere, men ulempen er at man må ha spesialtransport for å få fraktet dem, forteller Lars Ramstad.
– Tidligere hadde vi én til to rigger som vi brukte til geoenergi. Men prosjektene blir stadig flere og større, og hullene dypere, så nå har vi fire rigger til dette formålet. For noen få år siden sto energiboring for mellom fem og ti prosent av omsetningen vår. Nå er det nok oppe i 30-40 prosent.
Lars Ramstad er prosjektleder på dette prosjektet og avdelingsleder for energiboring hos Vestnorsk Brunnboring. (Foto: Runar F. Daler)
Trengs et kunnskapsløft
Selv om energiboring har blitt mer vanlig i Norge de siste årene, er dette et marked med et enormt potensial, mener Ramstad.
– Norge har et stadig økende behov for energi, og i dag må vi importere mye av denne. Det er mange ulike måter å produsere energi på fra fornybare kilder; blant annet via solceller, vannkraft og vindmøller. Men den eneste formen for energi som kan lagres, er termisk energi. For bakken kan jo brukes som en termos, hvor vi kan hente eller lagre varme når det trengs. Geoenergi er både kortreist og bærekraftig. Det er en utømmelig energikilde rett under føttene våre, som overhodet ikke blir utnyttet godt nok i dag. Ved å utnytte geoenergi i større grad kunne vi redusert strømforbruket vårt enormt og spart samfunnet for store kostnader, sier han.
Av Vestnorsk Brunnborings 29 ansatte er det 15 brønnborere, og 12 av disse har nå tatt fagbrevet brønnboring fastland. (Foto: Runar F. Daler)
– Jeg tror rett og slett det trengs et kunnskapsløft rundt dette temaet, både blant folk flest og blant politikerne i kommuner og fylkeskommuner. Det har lenge vært satset tungt på geoenergi i flere av våre naboland, blant annet Finland og Sverige, så det er underlig at det ikke er mer fokus på det her i landet.
Eget fagbrev og ordnede former
Etter en årelang prosess med å på plass en formell utdanning i brønnborerfaget, ble endelig brønnborer fastland et eget fagbrev i 2019. Vestnorsk Brunnboring har 29 ansatte i skrivende stund, og stadig flere av dem har tatt fagbrevet.
Alt av vann og boreslam går gjennom sedimenteringscontainere. Først en lukket sedimenteringscontainer, og deretter en åpen container. Boreslammet kjøres til godkjent deponi. (Foto: Runar F. Daler)
– Av de 29 ansatte er vel 15 brønnborere, og 12 av disse har nå tatt fagbrevet. Målet er naturligvis at alle skal ta det. Vi merker også større nysgjerrighet fra de unge, nå som det er et eget fag under ordnede former. For øyeblikket har vi to lærlinger, forteller Ramstad, som ikke legger skjul på at han selv synes det er artig å være med på prosjekter som energiparken i Østre skostredet.
– Jeg synes det er veldig gøy å få ta del i slike prosjekter, spesielt på historiske steder som her i sentrum, og oppe på Fløyen hvor vi også etablerte en energipark nylig, avslutter han.
Det skal bores 12 energibrønner på den lille tomten. Dette er allerede ferdig. Energibrønnen henter opp grunnvarme gjennom sirkulering av en frostsikker veske i en kollektorslange i borehullet. (Foto: Runar F. Daler)