Gir alle en sjanse

Landmark Maskin AS tar inn en stor andel lærlinger utenfor det ordinære skoleløpet. Av bedriftens åtte nåværende lærlinger er det kun én som har gått tradisjonelt 2+2-løp.

– Man kan ikke tenke økonomi i alt. Hvis man kan være med å hjelpe ungdom, så er det verdifullt i seg selv.

Det sier daglig leder Trygve Landmark i Landmark Maskin, som holder til i Mosterhamn på Bømlo.

– Det å investere i de unge er utrolig viktig. Faller de utenfor så kan det bli en stor kostnad for samfunnet. Enkelte har fått dårlige tilbakemeldinger gjennom store deler av skolegangen og har ikke tro på seg selv i det hele tatt. Så kommer de hit i anleggsbransjen og opplever plutselig å få mestringsfølelse og positive tilbakemeldinger. Det gir dem selvtillit, fortsetter han.

– Alle har noe i seg; det gjelder bare å få det fram. Ansatte som kommer inn på den måten, blir som oftest en ressurs. De føler lojalitet og eierskap i bedriften, og de opplever personlig vekst og utvikling. Det er givende og verdifullt både for dem og for oss som bedrift.

FLERE SKOLEPLASSER: Landmark Maskin har et mål i sin strategiplan om å ha syv-åtte lærlinger til enhver tid. Daglig leder Trygve Landmark er opptatt av å det blir opprettet flere skoleplasser, for når man må ha opp mot fire i snitt for å komme inn på anleggsteknikk, så mister man mange gode fagarbeidere. (Foto: Runar F. Daler)

Vil ha flere skoleplasser

Landmark Maskin ble grunnlagt i 1984, og har opplevd stor vekst de senere årene, fra drøyt 40 ansatte for fem år siden til 75 i dag. I 2019 kjøpte Bertelsen & Garpestad AS 51 prosent av selskapet. Bedriften har alltid vært opptatt av rekruttering, og har hatt lærlinger kontinuerlig i 25 år.

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– Det er jo for å sikre framtida, både for bedriften og bransjen. Når de kommer inn som lærlinger har vi også mulighet til å forme dem selv, sier Trygve Landmark.

– Det er dessuten krav om lærlinger i alle offentlige kontrakter, så man blir jo indirekte tvunget til å ta inn lærlinger. Men det er uansett ikke grunnen til at vi tar dem inn. Vi har nedfelt et mål i vår strategiplan om at vi skal ha syv-åtte lærlinger til enhver tid, fortsetter han.

– Dette er en bransje med enormt mange muligheter. Det er viktig å få inn ungdommen i den tida de er mest rotløse. Å komme seg gjennom skole og ut i jobb kan være redningen for mange. Derfor er vi veldig opptatt av å få flere skoleplasser. Når man må ha opp mot fire i snitt for å komme inn på anleggsteknikk, så mister vi mange som kunne blitt gode fagarbeidere, sier han bestemt.

«Enten man har skrivevansker eller andre utfordringer; det spiller ingen rolle. Dette yrket er så bredt at her finnes det noe for alle.»

Viktig ikke å gi opp

– Hva er de viktigste egenskapene dere ser etter når dere tar inn lærlinger?

– Vi ser på fraværet, og ikke noe særlig på karakterer. Vi liker at de er aktive, har litt «guts», er løsningsorienterte og viser at de vil noe. Det er såpass lite samfunn her, og mange er lokale, så vi vet jo gjerne hvem de fleste er. Ellers tar vi en telefon eller to og sjekker litt rundt, sier Landmark. Han forteller videre at de stadig tar inn lærekandidater via NAV.

– Senest denne uka var det en som begynte her, som kom via NAV. Han skal være her en måneds tid i første omgang, for å se om dette kan være noe. Det er mange eksempler på kandidater som har kommet via NAV, som har endt opp med å fungere meget godt – mye takket være vårt gode samarbeid med OKAB. For ikke lenge siden var det en som endte opp med meget godt bestått kompetanseprøve. Det viser at det er viktig ikke å gi opp. Enten man har skrivevansker eller andre utfordringer; det spiller ingen rolle. Dette yrket er så bredt at her finnes det noe for alle, sier han.

Forlenget læretid

Anleggsmaskinen møter to av bedriftens lærlinger når vi er på besøk på Bømlo; Sindre Matre (18) som er lærling i anleggsmaskinførerfaget og Steffen Strand Korsnes (22), som er Landmark Maskins aller første anleggsrørleggerlærling. Ingen av dem har gått ordinært skoleløp, og de får dermed noe forlenget læretid.

– Etter å ha jobba i over to år begynte jeg på skolen igjen, på Teknologi- og industrifag. Men jeg fant ut at jeg heller ville jobbe, og så på Finn.no at Landmark var ute etter en anleggsrørleggerlærling. Jeg tenkte det kunne passe for meg, så jeg søkte og ble kalt inn til intervju, forteller Korsnes.

– Jeg begynte forrige tirsdag, og koser meg veldig hittil. Snart skal jeg ut på et stort VA-prosjekt på Karmøy, som blir veldig spennende, sier han.

– Jeg gikk bilmekanikerlinja Vg2 på Stord, før jeg bestemte meg for at jeg heller ville kjøre maskin, forteller Sindre Matre.

– Jeg søkte flere steder, men det var bare Landmark som tok meg inn på intervju. Det har vært veldig bra så langt. De som jobber her er hyggelige og hjelpsomme, og jeg får gjøre ganske mye forskjellig. Foreløpig er jeg håndmann, og det er helt greit, sier han.

– Vi lar dem alltid være håndmann i grøfta en stund, gjerne et halvt års tid, før de får begynne å kjøre maskin. Vi mener det er riktig måte å lære på, forklarer Trygve Landmark.

FØRSTE LÆRLING: Faglig leder Kåre Magnar Hestenes var bedriftens første lærling for 25 år siden. «Her er maskinen din!» var det en som sa til ham, og så var det bare å begynne og jobbe. (Foto: Runar F. Daler)

Ingen dumme spørsmål

– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye lærlinger og hvordan følges de opp?

– Første dag går med til alt det praktiske. Vi har en rask gjennomgang av våre ulike rutiner og systemer; HMS, timeskriving, SmartMEF, dokumentert opplæring, og vi går gjennom maskiner og utstyr. Deretter tar vi en omvisning, forteller prosjektleder og faglig leder Kåre Magnar Hestenes.

– Når de kommer ut på anlegg, er det de der ute som følger dem opp i det daglige, men jeg er ofte ute og følger med selv også. Enkelte av dem ser jeg nesten hver dag, sier Hestenes, som selv begynte som lærling i bedriften for 25 år siden.

– Jeg var faktisk den første lærlingen her hos Landmark. Det var litt andre tider den gangen. Jeg husker godt jeg kom på jobb, og så var det en som sa: «Her er maskinen din!» Så da var det bare å begynne og jobbe. Og det var ikke snakk om å dra hjem klokka tre. Heldigvis har tidene endret seg litt, sier han og ler.

– Fremdeles er det viktig å kunne være litt kreativ og løsningsorientert. Man må også våge å spørre. Det er ingen dumme spørsmål. Og det er lov å gjøre feil. Man utvikler seg ikke uten å gjøre feil og lære av det, sier daglig leder Trygve Landmark.

STORTRIVES: Lærlingene Sindre Matre og Steffen Strand Korsnes er relativt ferske lærlinger hos Landmark Maskin. De stortrives så langt. (Foto: Runar F. Daler)

Alltid full oversikt

Øyvind Flø Kvamsås fra Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) fullroser Landmark Maskin for deres satsing på lærlinger.

– Bedriften har et godt og tydelig system for hvordan prosessene skal foregå, med en daglig leder med det overordnede ansvaret, og en faglig leder som har ansvaret for oppfølgingen av lærlingene. Samtidig er det de ansatte i bedriften, med stor faglig kunnskap, som er «lærerne» i hverdagen. De er alle med å gi lærlingene en trygg læreplass og en god opplæring, sier Kvamsås.

– Faglig leder har alltid full oversikt over alle lærlingene, også de som er på prosjekter som han selv ikke styrer. Er det noen som trenger ekstra oppfølging, så flytter han dem gjerne over til det prosjektet han selv er på, slik at han kan følge dem opp enda tettere, fortsetter han.

– Hos Landmark Maskin er det plass til alle. De ser kandidatene for dem de er, og gir dem en mulighet.

VEKST: Landmark Maskin har vokst fra drøyt 40 ansatte for fem år siden til 75 i dag. I 2019 kjøpte Bertelsen & Garpestad AS 51 prosent av selskapet. (Foto: Runar F. Daler)

Samhold

– Hva sier lærlingene selv om hvordan de opplever å være lærling i denne bedriften?

– Først og fremst må jeg si at lærlingene er flinke til å ta kontakt med oss i OKAB. De gir stort sett bare positive tilbakemeldinger. Hos Landmark Maskin får de prøve og feile, de får jobbe variert og lære masse. I tillegg har de et samhold seg imellom, som er kjekt å se, sier opplæringskonsulenten.

– Lærlingene blir også inkludert i alt av sosiale samlinger. Mitt inntrykk er de trives meget godt her. Det er også tydelig at de som har kommet inn i bedriften med «feil» eller annerledes bakgrunn, setter stor pris på at de har fått sjansen og at de blir fulgt tett og godt opp, avslutter han.